Forsvarets forums julekalender 2020

Skyggekrigere i Kabul

Afghanske og norske spesialstyrker på utrykning i Afghanistan.

Publisert Sist oppdatert

Denne saken ble opprinnelig publisert i papirutgaven av Forsvarets forum utgave 6, 2013. Nå publiseres den for første gang på nett i anledning Forsvarets forums julekalender 2020.

Dette er luke 8 i kalenderen. Les tidligere luker lengre ned i artikkelen.

***

Sentrum av Kabul, klokken 22.00.

Brummingen fra et titalls kraftige dieselmotorer fyller gårdsplassen. En lang rekke svartmalte «Hummere» står klare til start, mens silhuetter beveger seg foran de skitne frontlyktene. I et hjørne står soldater og politimenn samlet i en klynge rundt et kart. Andre sjekker våpen og gestikulerer til hverandre gjennom motorstøyen.

Ifølge afghansk etterretning er et angrep nært forestående i Kabul sentrum. En gruppe som tilhører Talibans Haqqani-nettverk, er klare til å aksjonere. For det afghanske spesialpolitiet i Crisis Response Unit (CRU) og deres norske mentorer gjelder det å handle raskt. Det slamrer i dører, og kolonnen setter seg i bevegelse. Flere har trukket et skjerf over ansiktet for å beskytte seg mot støvet som virvles opp idet bilene forsvinner ut porten og blir oppslukt av nattemørket.

Norske spesialsoldater og afghansk spesialpoliti rykker ut i Kabul.
Norske spesialsoldater og afghansk spesialpoliti rykker ut i Kabul.

Ved den internasjonale flyplassen i Kabul har det norske spesialstyrkebidraget i Afghanistan sitt hovedkvarter. Midt på natten sitter sjefen for TF-51 i «Camp Tor» og følger operasjonen. En drone sirkler over målområdet noen mil sør for hovedstaden. Det blir observert flere personer med våpen rundt murhusene på skjermen. En stund før kolonnen ankommer, forlater tre stykker området.

Blant de bevæpnede terroristene er den antatte hovedmannen. De afghanske sikkerhetsstyrkene støttet av norske spesialjegere tar opp jakten til fots. De innhenter raskt de mistenkte som åpner ild og kaster granater mot forfølgerne. En kort, men intens kamp utspiller seg. Et jagerfly kalles inn og slipper en bombe over området.

Ansikt til ansikt med terrorister

Dagen etter sitter vi sammen med sjefen for TF-51. Litt rød i øynene etter lite søvn og med en kaffekopp i hånden forteller han om operasjonen.

– Terroristene var inne i siste fasen av klargjøringen for et angrep i hovedstaden. De hadde allerede skaffet seg selvmordsvester, afghanske uniformer og våpen. Den hovedmistenkte var blant de drepte da vi skjøt tilbake i selvforsvar, forteller han.

Både planlegging og gjennomføringen av operasjonen var ledet av afghanerene selv. Men siden 2007 har soldater fra Forsvarets Spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen (MJK) bygget opp, støttet og trent den afghanske avdelingen CRU. Dette er en spesialpolitiavdeling underlagt innenriksdepartementet. Ved gisselsituasjoner og terrorhandlinger i Kabul er det disse som går inn på målet og møter terroristene ansikt til ansikt.

Kaldblodige og kompetente

– Vårt oppdrag er å mentorere denne spesielle enheten som ivaretar sikkerheten i Kabul. Samtidig skal vi bistå når det smeller, sier sjef TF-51.

På dataskjermen henter han opp en liste over angrep som de norske spesialsoldatene har vært med å nedkjempe. Terroraksjoner som har kostet mange menneskeliv. Både blant sivile, men også fra spesialpolitiet i CRU.

– Kabul er det strategiske tyngdepunktet i landet. Angrepene får derfor stor oppmerksomhet. Men CRU har utviklet seg til å bli en av verdens mest erfarne urbane kontraterror avdelinger. Den har vært svært viktig for å forhindre større angrep i hovedstaden, sier han.

Bare to dager tidligere varslet Taliban starten på sin årlige offensiv. Månedene fram mot sommeren er vanligvis de travleste. Og ifølge sjef TF-51 er det bare et tidsspørsmål før det smeller igjen.

– Vi slåss mot noen av verdens mest kaldblodige og kompetente terrorister. Og selv om sikkerheten rundt Kabul begynner å bli svært god så er det bare et tidsspørsmål før noen klarer å snike seg gjennom nettet.

Rigget med to tonn eksplosiver

– Jeg ønsker meg nye støtdempere, konstaterer sjef TF-51 noen timer senere.

Han tråkker på gassen, og Land-Cruiseren skyter fart forbi en lastebil fylt med murstein. Utenfor vinduene hilser en afghansk soldat slapt idet vi passerer med en støvsky i hælene. Langs den humpete veien går livet sin vante gang for sivilbefolkningen.

Inne i bilen strammer den skuddsikre vesten om brystet. Vi er på vei fra flyplassen til Camp Lion noen kilometer østover. Her holder de fleste spesialjegerne til sammen med det afghanske spesialpolitiet.

Idet vi kjører inn mot de høye betongsperringene, peker sjef for TF-51 mot en minibuss i veikanten.

– Den ble stanset i en aksjon av CRU for en tid tilbake. Da var den på vei mot Kabul rigget med to tonn eksplosiver.

Kulehull i vinduene

Like etter går vi rundt på basen sammen med major Kosh Sadat. Han har vært sjef for CRU siden oktober i fjor. Langs veien står de pansrede «Hummerne» som ble brukt under operasjonen tidligere. Han går bort til en av dem og peker på dype hull i det skuddsikre glasset.

– Disse har reddet mange liv, sier Kosh, og lar pekefingeren gli over sprekkene.

Major Kosh Sadat som var sjef for CRU.
Major Kosh Sadat som var sjef for CRU.

I hans tid som sjef har CRU rykket ut mot 13 større angrep i Kabul. Avdelingen har også gjennomført hyppige raid mot mistenkte opprørere.

– Vi ønsker å ta dem før de infiltrerer byen. Jeg vil unngå å slåss med en fiende som allerede har forskanset seg i en bygning og dreper uskyldige. Vi må aksjonere både i Kabul og ute i landsbyene for å ta bakmennene. For å gjøre dette er vi er avhengig av solid etterretning, konstaterer Kosh.

Den forrige operasjonen forhindret en terroraksjon som skulle gjennomføres i Kabul samme natt. Selv president Hamid Karzai ble informert om innsatsen til CRU.

– Jeg har allerede gratulert avdelingen på hans vegne, sier Kosh stolt.

– Hva tror du du kommer til å skje når ISAF trekker seg ut i 2014?

– Nordmennene har gitt oss mye ansvar og hevet nivået på avdelingen betraktelig. Men jeg tror jeg vi får se et midlertidig oppsving i volden etter uttrekningen. Likevel kan jeg love at Taliban ikke kommer tilbake til makten. Det afghanske folket vil ikke tolerere dette brutale regimet igjen, slår han fast.

Liv og død

Kommandorop på Dari gjaller mellom murveggene. Nedover gangen nærmer en klynge soldatene seg raskt. Geværpipene peker i alle retninger. De kommer til en åpning med rom på begge sider. Lynraskt deler de seg i to grupper.

– Bang, bang! Imaginære skudd avfyres.

I et hjørne står en norsk spesialjeger og betrakter det hele med armene i kors.

– Det er nok å lene seg inn rommet. På denne måten eksponerer du ikke deg selv. Ellers ser det bra ut, sier han, og klapper en politimann på skulderen.

For afghanerne kan denne treningen bety forskjellen på liv og død. For selv om magasinene er tomme, kan det være alvor ved neste anledning.

Crisis Response Unit under trening utenfor Kabul.
Crisis Response Unit under trening utenfor Kabul.

En av soldatene har vært del av CRU siden 2007 og er nå nestkommanderende i Alfa-skvadronen.

– Vi skaper sikkerhet for det afghanske folket. Men det er en farlig jobb. Vi har mistet flere politimenn. Likevel er moralen i avdelingen svært god, sier han, og stryker hånden langs skjeftet på en AK-47 med påmalte tigerstriper.

Komplett spesialstyrke

– De er ivrige etter å løse oppdrag. Iblant må vi nesten holde dem igjen. Vår rolle er å gi råd angående taktikk og det operasjonelle og bistå ved behov. Men dersom ting går «åt skogen» så må vi likevel være klar til å ta ledelsen, sier troppssjefen for de norske spesialsoldatene.

I løpet av året som gikk, ble det gjennomført flere store angrep i Kabul. Maskerte spesialjegere har vært avbildet i media under kamper med opprørere. Det er slett ikke ufarlig. Spesialstyrker fra New Zealand hadde ansvaret for CRU fra 2009 til april i fjor. I løpet av denne perioden mistet to operatører livet.

– For å bygge tillit er det viktig at vi slåss sammen med afghanerene. Flere ganger har vi slått til mot mål hvor bilbomber og selvmordsvester allerede ligger klar. Iblant er det hyppige nattoppdrag, og soldatene sover så lite som seks timer på en uke. Andre perioder er det roligere, forteller han.

Vi befinner oss i det «norske» hjørnet av Camp Lion. De fleste soldatene har vært oppe det meste av natta. Nå vedlikeholder de utstyr eller trener på skytebanen. Troppssjefen har vært i FSK siden 2003. I den perioden har avdelingens løst oppdrag som dekker hele spekteret av spesialoperasjoner. Kontrastene er store mellom å øve på en oljeplattform i Nordsjøen og mentorere en politiavdeling i Kabul.

– Vi veksler mellom å stå på nasjonal beredskap og tjenestegjøre utenlands. Flere aspekter er likevel overførbare. Fordi vi trener mye på gisselredning, så sitter det i ryggmargen å gjøre minst mulig skade på målet. Denne vekslingen mellom «grønne-» og kontraterror-operasjoner har gjort FSK til en komplett spesialstyrke, sier han.

Rykker ut på noen minutter

– Ett minutt igjen! Fastrope-instruktøren fra FSK holder pekefingeren i været.

De afghanske politimennene gjentar kommandoen, mens de sitter tettpakket på gulvet. Døra på containeren åpnes og førstemann aker seg frem til åpningen. Da signalet kommer, kaster han ut et tau slik at enden klasker i bakken. Åtte politimenn firer seg kjapt ned og setter seg på kne for å sikre området.

Fastrope trening med norsk instruktør.
Fastrope trening med norsk instruktør.
Fastrope trening med norsk instruktør.
Fastrope trening med norsk instruktør.

Instruktøren fra FSK gir tommelen opp.

– Det er mest detaljer å terpe på. For eksempel må noen av dem plassere beina bedre på tauet slik at det blir mer friksjon. Jeg la særlig merke til en som nok er ganske varm i pungen nå, humrer han.

Camp Olympus ligger i sentrum av Kabul. En skvadron fra CRU er på konstant beredskap sammen med de norske mentorene. Herfra kan de rykke ut i løpet av minutter. Men trafikken kan være et stort problem. Man risikerer å havne i køer som får fredagsrushet i Oslo til å framstå som en drøm.

Men om kort tid vil avdelingen være oppsatt med en egen helikopterving som kan transportere CRU til og fra operasjoner. Etter hvert vil de kunne gjennomføre aksjoner over hele Afghanistan.

– Opprørerne er ikke sterke nok til å holde større landområder. De har likevel mulighet til å utføre lokale angrep. Da trenger man mobile spesialavdelinger. Men vi er likevel bare et tannhjul i en stor maskin. Utfordringen blir å utvikle systemet rundt oss. Det spiller ingen rolle om vi har verdens beste skyttere hvis vi ikke får etterretning om mål som skal angripes eller piloter som flyr oss dit, sier sjefen for CRU.

Fra Oslo-politiet til Kabul

Å pågripe terroristene er likevel bare en del av jobben. Samtidig må de samle bevis for å kunne få dem dømt i det afghanske rettssystemet. Derfor sitter åtte politimenn på gulvet i et mørkt klasserom.

På veggen foran dem overføres skjermbildet fra en maskin som kan skanne netthinner og registrere fingeravtrykk. Dersom man har funnet spor på en veibombe, kan denne brukes for å identifisere personen som har laget den.

Bakerst i lokalet sitter «Tonje». Til daglig jobber hun i Oslo-politiet. Nå har hun permisjon for å jobbe med CRU i Kabul.

– Avhør av mistenkte eller funn på målet gir oss nye ledetråder. Opprørerne bruker ofte kvinner til å gjemme potensielt bevismateriale. Det har også vært tilfeller med selvmordsbombere utkledd i Burka. Ettersom menn ikke kan ransake kvinner, har man behov for å ha begge kjønn i avdelingen.

– Jeg har et spesielt ansvar for å følge opp kvinnene, forteller hun.

Tonje har ingen militær erfaring, men etter en uke i Kabul har hun allerede vært med på flere operasjoner. Det er liten tvil om at det er svært store forskjeller mellom jobben i Oslo og Afghanistan.

– Hjemme blir det ramaskrik dersom det løsnes et skudd. Her er det en del av hverdagen, sier hun.

Fjerne redningsvesten

En knapp uke har gått siden operasjonen som forhindret et større angrep i Kabul. Nå står vi på en fjelltopp med byen spredt ut over sletta foran oss. En labyrint av bygninger ligger under et lokk av støv og forurensing.

Oppe i høyden er lufta friskere. Vi står på Mentor-mountain, som det kalles av de norske soldatene. Selv om miner ligger strødd i terrenget, er det et yndet mål for treningsturer fra Camp Lion. Sammen med oss er sjef TF-51.

Utsikt over Kabul sammen med sjef for den norske styrken TF-51.
Utsikt over Kabul sammen med sjef for den norske styrken TF-51.

– Vi er et lite, men svært synlig bidrag for ISAF. Det er et privilegium å jobbe med avdelingen som har ansvaret for den viktigste byen i Afghanistan. Når det smeller, så er det ikke norske spesialstyrker som rydder opp. Det er afghanerene selv - med oss som mentorer og partnere.

– Her gjennomfører vi regelmessig skarpe operasjoner som vi øver på hjemme i Norge, sier han.

Lyden av bønnerop fra moskeen når oss på vei ned mot leiren.

– Vi tilpasser oss lokale forhold og det meste skjer på afghanske initiativ. Nøkkelen til suksess er å gi dem eierskap i alle prosessene som logistikk, planlegging og operasjoner. Det er viktig å etterlate et system som ikke er mer kompliserte enn at de klarer å drifte det videre. Hvis det kollapser når vi drar, så har vi feilet, konstaterer sjef TF-51.

For den virkelige prøven kommer først når FSK trekker seg ut. Foreløpig er det besluttet at oppdraget skal videreføres ut 2014. Om det forlenges og i hvilken form, avhenger av situasjonen og politiske beslutninger.

– Vi mentorerer en kapabel og profesjonell avdeling med mye erfaring. CRUen vil likevel stå overfor mange utfordringer. Men hvis man skal lære noen å svømme, så må man før eller senere fjerne redningsvesten. Vi begynner kanskje å nærme oss det tidspunktet.