MINNERIKT

Denne saken ble opprinnelig publisert i papirutgaven av Forsvarets forum nr. 9, 2013. Nå publiseres den for første gang på nett i anledning Forsvarets forums julekalender. Siden den gang har to av veteranene som er omtalt i saken, gått bort: Gerd Semb og Peder Fintland.

Dette er luke 23. Les flere luker lengre ned i artikkelen.

***

På̊ en nesten gjengrodd betongplate i utkanten av Dongducheon diskuterer de fire 81 år gamle koreaveteranene Arvid Fjære, Eilif Jørgen Næss, Aage Kjeldsen og Peder Fintland. En sørkoreansk militærjeep har akkurat kjørt ut porten, i dag ligger det en militærleir rett i nærheten.

– Hvor var det at hovedvakta lå igjen?

De fire veteranene kikker seg rundt.

– Fjellene, elva som renner her nede og området som sådan er kjent. Men det er mye som er forandret på̊ 60 år, sier de nærmest i kor om området hvor det norske feltsykehuset Normash lå for 60 år siden. De fire tjenestegjorde like før og etter at fredsavtalen ble underskrevet mellom Nord- og Sør-Korea i 1953. De var sykevoktere og vaktsoldater.

– Vi er tilbake i Normash nå̊!

Litt gjenkjennelig

Sammen med sykepleierveteran Gerd Semb (93) har de fire tatt den lange turen fra Norge til Sør-Korea med Forsvarets forums veteranprogram. Med i reisefølget er også̊ tre offiserer og tre vernepliktige, for å både se og lære om Koreakrigen.

«Det er giftige slanger her, så gå i åpent oversiktlig område». Formanende ord om å være forsiktige preller av. De fire veteranene tråkker rundt, skritter over buskas og villnis for å orientere seg:

– Det er ganske artig å være tilbake, sier Arvid Fjære. I hånden holder han boken «Normash – Korea i våre hjerter», og med de gamle bildene forsøker 81-åringen å orientere seg.

– Kjenner dere igjen noe?

Åsene og terrenget. Det vi diskuterer nå̊, er avstander, portåpninger og plassering av bygninger. Akkurat nå̊ står vi der veien gikk opp mot motorpoolen, depotet var her, vaktteltet der og hovedporten der nede, sier Fjære og peker ivrig.

Veteranene nikker erkjennende, men det kommer noen innvendinger mens de forflytter seg:

– Nå står vi her borte et sted, sier Fjære og peker igjen på̊ de gamle bildene i Normash-boka.

– Nei, vi står her, sier Fintland og argumenter.

Ja, det viser seg å stemme. Åskammen ligger til høyre, og bygningene sto på̊ andre steder.

– Jeg mener vi står foran det som var huset med Røde Kors-merket. Der er plassen, der er vakt-teltet, og opp veien som gikk her (det pekes igjen), kjørte vi inn til sykehuset, sier Fjære.

– Utløser gjensynet noen form for følelser?

– Nei, egentlig ikke. Men det er flott å være tilbake. Svært spesielt, sier Eilif Jørgen Næss.

Øyner gransker på̊ nytt lendet, hoder vris, og pekefingre rettes igjen i både den ene og andre synsretningen.

– Jeg er forbauset over at jeg kjenner igjen såpass mye. Det meste rundt leieren var rasert. Men jeg husker det var et par bønder som dyrket jorda på̊ nedsiden, sier Næss.

– Det er så flott å være tilbake, sier Fintland.

De andre stemmer i. Det er tid for å ta bilder. Med kamera, iPhone og Android-telefoner blir det minnerike besøket foreviget. Aage Kjeldsen supplerer med et helt spesielt minne fra området: – Vi var en del over på̊ andre siden – i det vi kalte for Tempeldalen. Der badet vi i et lite vann- fall med en kulp. Vannet var kaldt, det samme var kassen med øl som vi tok med oss, sier Kjeldsen og humrer.

Hjertelig møte

Dagen før: 93 år gamle Gerd Semb har vært den store stjernen i såvel arrangementer som i sørkoreansk TV, radio og aviser.

Veterankollega Arvid Fjære har tidligere på̊ dagen – i reneste Frank Sinatra-stil – sunget den koreanske folkesangen Arirang for ordfører, koreanske veteraner og et stort medieoppbud i rådhuset til byen Uijeongbu, det første stedet der Normash lå under Korea-krigen. Det er da ordførerens lunsj er avsluttet at det virkelig tar av.

Først stimler koreanske jenter seg rundt høye og kjekke norske offiserer og vernepliktige. Her skal det tas bilder. Dernest overrumples vi av en koreansk veteran som synger Per Spellmann på̊ klingende norsk – med da capo. Samtidig får Gerd Semb sitt spesielle møte med en pasient hun behandlet for mer enn 60 år siden.

– Jeg fikk fragmenter av en kule i kinnet og ble fraktet til feltsykehuset, forklarer Soon Seon Kwon. Han viser frem noen arr etter tjenesten som soldat for sør-koreanske styrker under krigen.

– Jeg ble sydd med ti-elleve sting. Jeg husker at Gerd behandlet oss så pent, forteller Kwon og kikker på sin sykesøster.

Han har lest i mediene at Semb og de andre fire veteranene fra Norge var på vei til Uijeongbu i offisielt ærend. Han overvar selv avdukingen av et nytt monumentet i parken som etter dette fikk navnet «Norske koreaveteraners minnepark», og han var selvsagt med på lunsj med offisielle gjester fra både Norge og Sør-Korea, deriblant forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Gerd Semb husker lite fra behandlingen av Kwon.

– Vi behandlet så mange. Det er nesten umulig for meg å huske ham. Men det var veldig hyggelig å møte ham etter så mange år, forteller Semb.

Sterke opplevelser

Det norske feltsykehuset behandlet i perioden 1951 til 1954 mange tusen pasienter. Alt fra skrubbsår til dødelige sår fikk leger, pleiere og vaktsoldater erfare. Frem til våpenhvileavtalen i 1953 ble det behandlet mest soldater. Etterpå ble mange sivile prioritert da sykehuset hadde dyktige kirurger og leger som til tider var ledige for oppdrag og som ønsket å hjelpe til.

For koreanerne flest har krigen mellom nord og sør satt dype spor, og ennå preges begge landene av at de har vært i krig. Formelt sett er de faktisk det fortsatt ettersom Sør-Korea ikke har skrevet under noen våpenhvile-avtale. Det var det USA som gjorde på vegne av landet.

Dagens Sør-Korea preges av at de unge er lei konflikten, de ønsker at den bare opphører. De eldre er opptatt av historien og det faktum at sju millioner koreanere lever med kjent og ukjent familie som ble splittet av delelinjen på 38. breddegrad i 1953.

Petter Piros er i førstegangstjeneste i Hæren og en av de tre vernepliktige som har fulgt Korea-veteranene på turen. Oppgavene til de verne-pliktige har variert, men mest av alt er de med for å lære.

– Det har vært en ære å få reise med veteranene hit. Vi har snakket mye sammen om hvordan de hadde det under krigen og hvordan de var utstyrt, sier Piros.

Personlig synes han høydepunktet var å få se grenseområdet Panmunjom, der vestlige turister får tråkke noen skritt inn i Nord-Korea.

Også menig Øyvind Sæleset i Luftforsvaret syntes høydepunkt et var Panmunjom.

– Men Gerd Sembs møte med pasienten sin var også spesielt, sier han.

Brakt i sikkerhet

I Seoul ligger æreskirkegården idyllisk til, med frodige fjell og åskammer som omkranser de mange tusen gravene til sørkoreanske soldater, politimenn og offentlige tjenestemenn – alle 165.000 betraktes som krigshelter som falt for landets frihet.

De 54 000 som er identifisert, har fått sin egen plass, de mange som ikke er det, hedres med et stort minnesmerke. Området er blitt et rekreasjonsområde der sørkoreanere går turer, løper og tilbringer dagen med å stelle og pynte de mange gravene.

Her treffer vi Ilyung Lee (67) som opprinnelig er fra Nord-Korea, men bosatt i Seoul og Sør-Korea. Nesten hver dag bruker han området til en dose trim, en spasertur i rolig tempo. Men han besøker også gravene til kjente fra Korea- og Vietnamkrigen. Rett før krigsutbruddet bodde den gang fem år gamle Lee hos sin bestemor i Nord-Korea, der han ble født. Broren, søsteren, faren og moren hadde flyttet til Seoul.

– Moren og faren min arbeidet og bodde i Sør-Korea. Bestemor fikk en åpenbaring i kirken rett før krigsutbruddet. En stemme fortalte henne at hun måtte ta meg med til Sør-Korea fortest mulig – ellers ville jeg havne på barnehjem, forteller 67-åringen.

Med minimale ressurser kom bestemoren med Lee på armen seg til Sør-Korea i april 1950, der sønnen etter en stund ble gjenforent med moren. Krigen brøt ut, og snart ble faren tatt til fange av nordkoreanske soldater.

– Jeg vet ikke hvordan far fikk det til, men han klarte å rømme. Senere ble vi alle gjenforent i Busan før vi ble flyttet ut til en øy der vi bodde i ett år, forteller Lee.

Lee var doktor i Vietnamkrigen og har selv vært med på å begrave 80 soldater på den nasjonale æreskirkegården i Seoul.

– Jeg kjenner til mange av dem som ligger her, derfor besøker jeg gravene fra tid til annen, for-teller han.

Norsk boklansering i Seoul

Boken «Normash – Korea i våre hjerter» fikk sin koreanske lansering i Nasjonal -biblioteket i Seoul. Mange medier og prominente gjester møtte til lanseringen. Boken fra 2008 inneholder fortellinger, fakta, artikler fra F, bilder og minner fra tiden det norske feltsykehuset Normash var plassert i landet.

Ambassadør Torbjørn Holte talte under lanser -ingen. Han takket spesielt veteranene for deres historier som er et stort bidrag i boken.

– Jeg ble raskt grepet av de mange fortellingene, sier han, og peker spesielt på det sterke venn-skapet mellom nordmenn og koreanere.

Også forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vektla de nære bånd mellom Sør-Korea og Norge:

– Jeg er svært glad for at de som leser koreansk, nå kan få ta del i tekstene i denne boken. Det vil forsterke et allerede godt forhold mellom Norge og Sør-Korea, sa forsvarsministeren og roste veteranene for bidragene til boken. Forsvarsministeren var med på flere av markeringene av våpenhvileavtalen, men hadde også samtaler med sin sørkoreanske kollega om forsvarsspørsmål og samarbeid. Hun møtte også den amerikanske generalen James David Thurman, sjefen for FN-styrkene og de amerikanske styrkene i Sør-Korea.

– Det er ikke lenge siden vi eksempelvis inngikk kontrakt med et verft i Busan om bygging av et nytt logistikkfartøy. I tillegg har mange norske bedrifter etablert seg i landet. Sør-Korea er et land vi samarbeider mye med, sier hun.

– Den norske støtten fortsatte selv etter at krigen var over. Norge var sentralt da Nasjonalt senter for medisin ble etablert, understreket Park Sungchoon, Sør-Koreas statsråd i departementet for patrioter og veteraner. Nasjonalbibliotekets sjef Lim Wonsun sa det på følgende måte:

– Boken kan hjelpe fremtidige generasjoner til å lære om det gode vennskapet og engasjementet fra Norge.