Trosset granatregnet i Kabul

Kabul Airport - 27. september 2017: Dagen starter som alle andre i den afghanske hovedstaden. På militærbasen tilknyttet flyplassen i Kabul holder norske spesialsoldater til. Siden 2007 har Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen rullert på oppdraget med å mentorene og trene opp en avdeling med afghansk spesialpoliti.

I 10 år har de med jevne mellomrom rykket de ut når det skjer terrorangrep i byen. Denne dagen opplever de å bli angrepet mens de fortsatt befinner seg i basen.

– Vi havnet midt oppe i et angrep med bombekastere. Det er ikke første gangen at basen blir rammet, men denne gangen var ilden mye mer intens og målrettet. Granatene traff rundt terminalbygningen som bare ligger noen hundre meter unna der spesialsoldatene holder til.

Det forteller orlogskaptein Jostein Mattingsdal.

I 2017 er han styrkesjef for SOAT 222 som er navnet på den norske avdelingen som består av personell fra Marinejegerkommandoen (MJK). Spesialsoldatene går i dekning. Etter hvert kommer meldingen om at angriperen har forskanset seg i et område i nærheten av flyplassen.

Krigsmedaljen

Det blir starten på et krevende oppdrag. På frigjørings- og veterandagen i år skulle Mattingsdal etter planen fått overrakt Krigsmedaljen for innsatsen i Kabul. Men på grunn av restriksjoner knyttet til koronapandemien vil orlogskapteinen motta medaljen 8. mai neste år.

I en pressemelding skriver Forsvarsdepartementet:

Han mottar medaljen på bakgrunn av sin handlemåte under et angrep fra opprørere i Kabul, samtidig som NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og USAs forsvarsminister Jim Mattis besøkte den afghanske hovedstaden. Opprørerne var meget godt forberedt. Under kompliserte omstendigheter måtte Mattingsdal overta ansvaret på overordnet kommandonivå samtidig som han ledet operasjonen på bakken.

Granatregn over flybasen

Vi skrur tiden tilbake til selve hendelsen. På flyplassen i Kabul fortsetter det å hagle med granater. Det skal mye til for soldatene forlater tilfluktsrommene mens det fortsatt pågår skyting mot basen.

Men det må de gjøre denne gangen, for å løse oppdraget. De har klare indikasjoner på hvilket område det skytes fra, om lag en kilometer unna. Oppdraget er å stanse ildgivningen.

– Soldatene klargjør kjøretøyene og utstyret i faser for å sikre at ikke alle er ute samtidig dersom det kommer et direkte treff. Det kunne blitt fatalt. Når vi rykker ut må vi passere området hvor granatene slår ned. Vi ser treffene og røyken som kommer fra nedslagene med en intens alarm i bakgrunnen, forteller han.

– Når vi rykker ut har vi normalt initiativet. I dette tilfellet var fienden et steg foran.

Crisis Response Unit

På åstedet er afghansk politi og beredskapsenheter allerede på plass. De har startet arbeidet med å stenge av området og isolere området hvor skytingen stammer fra. De norske soldatene blir vinket gjennom sperringene og linker opp med avdelingen de mentorerer.

Crisis Response Unit 222 er en afghansk spesialpolitiavdeling i Kabul. Ved større terroranslag i Kabul, er det CRU 222 som rykker ut, tett fulgt, veiledet og støttet av norske spesialstyrker.

Normalt er det en oberst fra England som har ansvaret for alle Nato-styrkene ved slike hendelser. På grunn av bombekasterangrepet blir han forhindret i å møte opp. Mattingsdal får ansvaret for å overta jobben hans når de kommer til åstedet.

– Det er et område med tett bebyggelse og mye folk. Man vet ikke hvem som er venn eller fiende. Vi vet det kan stå en bilbombe eller bevæpnede i området klare for å angripe enhetene som rykker ut, sier Mattingsdal.

Soldatene snakker med naboene som gir informasjon om at terroristene hadde vært på stedet i tre måneder. De tilhører IS og har hatt god tid til å planlegge aksjonen og var væpnet til tennene.

– Vi skjønte at dette ble en krevende operasjon med høy risiko.

Noen meter unna eksplosjonen

Han bruker litt tid på å få oversikt over situasjonen og legge en plan. Styrken velger en såkalt «hammer og ambolt»-operasjon. Det innebærer et statisk element som skal holde fienden på plass, mens et manøverelement tar seg inn på målet. Terroristene har forskanset seg i en klynge av bolighus omringet av en stor mur.

Når soldatene skal ta seg inn på området setter de av en ladning i et av husene rett ved inngansporten. På et øyeblikk forvandles bygningen til en ruinhaug. Mattingsdal befinner seg på en balkong bare åtte meter unna eksplosjonen.

– Jeg har vært med på mye sprenging både på trening og operasjoner. Men dette var ulikt noe jeg noe jeg har opplevd tidligere. Det er en energi som er vanskelig å beskrive. Jeg rekker å tenke at nå er det slutt.

Enveisbillett

Bygningen han befinner seg i, får en diger sprekk tvers gjennom første og andre etasje.

Eksplosjonen etterlater seg stor røyksky etterfulgt av stillhet. I noen sekunder, som kjennes ut som en evighet, er det ingen lyder i det hele tatt. Så kommer meldingene over sambandet. Alle har overlevd eksplosjonen. Samtidig bryter det ut maskingeværild i begge retninger.

– Gjennom røyken kommer en selvmordsbomber løpende mot soldatene. Han blir nedkjempet før han rekker å sprenge seg i luften. Terroristen blir liggende på gata mellom husene med en udetonert bombevest, sier Mattingsdal.

De norske og afghanske operatørene har nå sikt rett på målet som kan beskytes direkte.

På gårdsplassen ligger det bombekastergranater og annen ammunisjon strødd utover. I tillegg er det usikkert om flere hus er rigget med eksplosiver. Terroristene trekker seg tilbake og forskanser seg i en av bygningen. Hele operasjonen varer rundt seks timer og mørket kommer sigende før alle terroristene er nedkjempet.

– Det var en enveisbillett for terroristene. De hadde som mål å ta med så mange som mulig. Men angrepet ble en fiasko, med bare noen lettere skader på CRU-soldater. Fienden hadde planlagt at vi skulle komme inn hoveddøra, men vi valgte en annen taktikk. Hvis ikke kunne dette gått virkelig ille, sier Mattingsdal.

Bruker erfaringene

Mattingsdal er fortsatt tilknyttet Marinejegerkommandoen, men er i dag lærer ved Sjøkrigsskolen. Der bruker han de operative erfaringene fra hendelsen i undervisningen av kadettene. Det har han også skrevet om i det sjømilitære tidsskriftet Necesse. Siden hans første kontingent i Afghanistan for 15 år siden har han fulgt utviklingen av den afghanske avdelingen CRU 222 på nært hold.

Det er afghanerne som skal løser oppdragene. Men nordmennene følger tett på og skal kunne gripe inn dersom det blir nødvendig. Mattingsdal beskriver kaller det for «taktisk tålmodighet»

– Vi skal la de prøve og feile, men ikke mislykkes. Hvis det er fare for at det går galt så kan vi gripe inn. Men det skjer ytterst sjelden. Det blir et nært forhold mellom befolkningen og den afghanske innsatsstyrken. De er den siste målvakten som innbyggerne i Kabul har.

Målet er alltid å ta å ta terroristene før de får gjennomført angrep i Kabul. Pågripe gjerningspersonene og stille de for retten. Men når det skjer et angrep er det CRU 222 og deres norske mentorer som ordner opp.

– Den daglige mentoreringen gir mest glede med jobben og se hvordan de utvikler seg. Det kan bare beskrives som imponerende. Operasjonene er bare en brøkdel av oppdraget.

Jeg føler at operasjonen i 2017 har knyttet enda tettere bånd mellom de norske spesialsoldatene og de afghanske operatørene.

Krevende operasjon

– Vi er takknemlige og stolte av den jobben Mattingsdal og de andre norske soldatene gjør hver dag i krevende, internasjonale operasjoner. Dette er lagspill. Ingen kan løse slike oppdrag alene. Mattingsdal er tildelt Krigsmedaljen for måten han ledet denne krevende operasjonen på, samtidig som han utsatte seg selv for betydelig personlig fare, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i pressemeldingen fra Forsvarsdepartementet.

Mattingsdal setter stor pris på anerkjennelsen. Han understreker viktigheten av å markere frigjørings- og veterandagen 8. mai.

– Det er 75 år siden frigjøringen. Man legger merke til at de som har opplevd krigen ikke er i med oss lenger. Nye generasjoner har ikke samme mulighet til å få dette direkte fra noen som opplevde denne delen av historien.

– Derfor er det kjempeviktig med en dag hvor vi minnes hva demokrati og frihet betyr.

Et øyeblikk – En evighet er et ideelt formidlingsprosjekt med støtte og forankring i Gunnar Sønstebys Minnefond. De har laget podcasten «Lingeloftet» hvor Mattingsdal forteller om operasjonen i Kabul. Den kan du høre her.