Nyheter:

SKJERMTROLL: Matrosene Tobias Paus (til venstre) og Glenn Dåbu studerer skjermene i operasjonsrommet på KNM Rauma nøye.
SKJERMTROLL: Matrosene Tobias Paus (til venstre) og Glenn Dåbu studerer skjermene i operasjonsrommet på KNM Rauma nøye.

Glenn Dåbu leter etter miner i Østersjøen

Hvert tokt med KNM Rauma ender med funn.

Publisert

Denne saken ble opprinnelig publisert i papirutgaven av Forsvarets forum utgave 12, 2013. Nå publiseres den for første gang på nett i anledning Forsvarets forums julekalender 2020.

Dette er luke 10 i Forsvarets forums julekalender. Les flere luker lengre ned i artikkelen.

***

– Kan vi gå litt rundt funnstedet?

– Det kan vi. Legger kurs.

– Copy.

55 meter norsk minesveiper i to knops fart dreier rundt i farvannet nord for Polen. Sonaren under KNM Rauma har oppdaget noe der nede i dypet, denne gang 40 meter under skipet. På flat østersjøisk sandbunn ligger en rørformet gjenstand. På skjermen til Dåbu fremstår det som en torpedo. Nå vil matros Dåbu og kollegene ha flere sonarbilder fra forskjellige vinkler av objektet. Skipet sirkler i sjøen rundt funnstedet.

– Vi finner alltid noe. Men vi kan ikke slå fast med en gang om det er en mine eller en gammel torpedo, sier den 25 år gamle sonaroperatøren.

Kan være farlige

KNM Rauma

  • Ett av tre skip i Alta-klassen (SES-Surface effect ship).
  • Designet for å kunne tåle en mineeksplosjon på nært hold.
  • Har to skrog, formet som en katamaran, der en luftpute fylles mellom de ytre skrogene.
  • Når luft pumpes inn, blir skipet mindre sårbart for undervannsminer..
  • Lengde: 55 meter.
  • Bredde: 14 meter
  • Toppfart: 22 knop
  • Vekt: 400 tonn
  • Mannskap: 40
  • Alta-klassen er utstyrt med minejaktsonar. Det gjør at de kan drive minejakt med sonar eller minesveip.

Vi befinner oss ikke så mange nautiske mil nord fra Gdynia, Polens viktigste havn. I Gdyniabukta er skipstrafikken stor, det samme er de polske fiskernes aktivitet på sjøen.

Fra tid til annen får fiskerne tung fangst som er alt annet enn fisk. Noen svært sjeldne ganger havner en mine fra annen verdenskrig i trålen. Og det har hendt at det de har fått opp har eksplodert - med fatale konsekvenser.

Minerydderstyrken er en del av Nato-oppdraget SNMCMG1, Standing Nato Mine Counter Measures Group 1
Minerydderstyrken er en del av Nato-oppdraget SNMCMG1, Standing Nato Mine Counter Measures Group 1

– I 2005 var det en fiskebåt som fikk en gammel mine i trålen. De tok den om bord. Når eksplosiver som har ligget i vannet i mange år, plutselig kommer opp i et tørt miljø, kan ting skje, forteller skipssjef Henning KnudsenHauge. Minen eksploderte, og flere fiskere mistet livet.

– En sjelden, men likevel, viktig historie, forteller orlogskapteinen.

Sprengte mine

Tilbake i operasjonsrommet har fjerdeårsmatros Dåbu vært på vakt i seks timer, og snart kan han bikke for å få seg hvile.

– Det er ganske slitsomt å stirre på en skjerm. Pauser og grei vaktturnus gjør det lettere, forklarer Dåbu. Ekstra spennende blir det førs»t når de finner en mine.

– I fjor fant vi en på 700 kilo utenfor Litauen. Den sprengte vi. Da var alle mann på dekk og så vannsøylen sto i været. Det er litt av et syn.

– Hva er det mest spesielle du har vært med på å finne?

–En gang så det ut som om vi fant et kors, men i virkeligheten var det to båter som hadde gått ned på samme sted og som lå oppå hverandre i kryss. Det var rart. Ellers ser vi jo både sykler, biler og annet på skjermen når vi nærmer oss en kai eller land.

Nato-øvelse

Disse dagene i november er KNM Rauma og flere andre militære skip med på Nato-øvelsen Steadfast Jazz. I horisonten på styrbord side ligger det polske kommandostøttefartøyet ORP Czernicki, en gammel norsk kobben-ubåt kommer til overflaten, og flere andre nasjoners fartøy som vi ikke ser med det blotte øyet, er med.

Under Nato-øvelsen høsten 2013 fikk KNM Rauma også avviklet egne øvelser, som å forsvares seg mot fiender eller øve på brann og redning.
Under Nato-øvelsen høsten 2013 fikk KNM Rauma også avviklet egne øvelser, som å forsvares seg mot fiender eller øve på brann og redning.

Øvelsens formål er spesielt å øve kommunikasjon og oppgaver landene mellom. Funnene som gjøres, er ren bonus. For det er egentlig noen øvelsesminer vi leter etter på den flate sandbunnen. KNM Rauma kunne kjørt et minesveip også, men ulovlig fiske i det militære farvannet setter en effektiv stopper for det.

– Det ble funnet en gammel ubåt på havbunnen i natt. Vi tror den er tysk, men det er ikke bekreftet ennå, forteller sambandsoffiser

Philip Selnes som har hatt nattvakt på broa. Det er andre skip i styrken som har funnet det som kan være en krigsgrav.

Denne morgenen er det stille og fredelig på Østersjøen, vi merker knapt bølgene. Duren av minesveiper i lav fart har holdt deler av bestningen i god søvn, mens andre har vært på vakt. Slik har det pågått de tre månedene Rauma har utført sin del av jobben i Natos stående minerydderstyrke i Østersjøen (se faktaboks).

– For det meste går vi seks timer på og seks timer av. Da gjelder det å få seg litt søvn når man først har fri, sier løytnant Erlend Milje, som er nestkommanderende om bord.

– Men i helgene er det landligge. Noen tar inn på hotell for å slappe av, legger han til.

Risiko

I 40 år har skip fra Natos minerydderstyrke lett etter miner, torpedoer og sprenglegemer fra verdenskriger og kald krig i Østersjøen. I områdene rundt viktige havner og kyststrøk ligger det flest, mange tusen.

– Det kommer til å ta mange tiår til før man er ferdig. Vi skanner havbunnen bit for bit. Østersjøen er veldig stor, sier skipssjef Henning Knudsen-Hauge.

– Er arbeidet risikofyllt?

– Det er alltid en viss risiko med miner. Men vi har et dyktig og godt trent mannskap som vet hvordan de skal opptre når vi søker og finner. Vi har ikke en undervannsbåt med oss nå som kan slå fast om funnene er miner eller torpedoer, det må vi støtte oss på andre deler av styrken for å få fastslått. Alternativt kan dykkere sendes ned, forklarer skipssjefen. Men Rauma har ikke dykkere op bord på oppdraget i Østersjøen.

– Her utenfor Polen er det strenge regler ved funn. Myndigheter og forsvar varsles før det er mulig å enten sprenge funnet eller på annen måte bli kvitt det. Det er faktisk lenge siden vi sprengte en mine vi fant selv. Det var i april 2012, utenfor Latvia, sier Knudsen-Hauge.

Powered by Labrador CMS