Nyheter
Forbereder seg på dronekappløp
Kinesiske og amerikanske militærstrateger forbereder en ny krigføring der droner med kunstig intelligens oppfører seg som en bisverm for å overliste fienden.
De militære ser ifølge nyhetsbyrået AP for seg kamper der hundrevis, kanskje tusenvis, av droner blir brukt i koordinerte angrep.
Noen vil rekognosere, andre vil angripe og atter andre vil drepe mennesker.
Ytterligere droner vil ifølge nyhetsbyrået peke ut nye mål midt i en kamp basert på programmering og kunstig intelligens (KI) – ikke etter direkte ordre fra et menneske.
Våpenkappløpet mellom KI-supermaktene kan minne om den kalde krigen. Men det er også store forskjeller.
Droneteknologien er mye vanskeligere å bruke som avskrekking enn atomvåpen var, påpeker eksperter. Det er også langt mer overkommelig for mindre nasjoner og militære grupperinger å skaffe seg sin egen sverm av selvgående droner enn å utvikle egne atomvåpen.
Det amerikanske militæret presser hardt på for å utvikle billige droner som kan ofres som et mottiltak mot Kinas krav om kontroll over Taiwan. Washington sier de ikke har annet valg enn å følge Kinas utvikling.
Kina sier på sin side at våpen med kunstig intelligens er uunngåelige, og derfor må også Kina utvikle KI-våpen.
– Den ukontrollerte spredningen av svermeteknologi kan føre til mer ustabilitet og konflikt i verden, sier Margarita Konajev, analytiker ved Georgetown University’s Center for Security and Emerging Technology.
En tredel
FN har i mer enn et tiår forgjeves forsøkt å få til en enighet om ikke-spredning av intelligente droner. FN vil ha begrensninger som forbud mot å bruke sivile som mål og et forbud mot å bruke dronesvermer til etnisk rensking.
Det er uvisst hvem som har overtaket av USA og Kina. En undersøkelse fra Georgetown publisert i fjor viser at mer enn en tredel av alle amerikanske og kinesiske kontrakter over åtte måneder i 2020 var bestillinger av intelligente ubemannede systemer.
I en utlysning etter ubemannede «avskjærere» er dette spesifikasjonene Pentagon annonserte etter:
«Dronene må ha kunne avansere flere titalls mil i fiendtlig farvann, kunne arbeide i grupper i vann uten GPS, ha en nyttelast på 500 kilo, kunne angripe med en hastighet opp til 65 kilometer i timen og stå for kompleks autonom oppførsel for å kunne tilpasse seg målets unnvikelsestaktikk».
Kan håndtere over 100 samtidig
Det er uklart hvor mange droner i en sverm som kan opereres av en enkelt person. Men en nylig utgitt Pentagon-støttet militærstudie gir en antydning:
«Under en øvelse i urban krigføring på militærbasen Fort Campell i Tennessee i 2021 ble mer enn 100 billige luft- og landdroner styrt av en operatør».
Toppsjefen i programvareselskapet Auterion, Lorenz Meier, forteller i et intervju at de klargjør for at en enkelt operatør skal operere fem til seks droner samtidig. Men han forventer en rask økning til et titalls droner og til flere hundre droner per operatør i løpet av et år.
Kineserne har gitt uttrykk for at de ikke vil bli utmanøvrert i det intense våpenkappløpet. I en offisiell video hevder Kinas militære at deres droner selv «ordnet opp» da kommunikasjonen ble brutt av jamming.
Kineserne hevder videre at deres droner regrupperte, slo seg over på selvstyring og gjennomførte oppdraget uten styring.
Kan stoppe USA
«Haukene», personer som fører en aggressiv politikk, gjerne utenrikspolitikk, i Washington presser mer og mer på for produksjonen av dronesvermer.
De mener det er nødvendig og ser for seg følgende Kina-scenario: Kineserne invaderer Taiwan og forhindrer amerikansk inngripen med bølge på bølge av droner til havs og i lufta.
CIA-sjef William Burns sa for et år siden at Kinas president Xi Jinping har beordret det kinesiske militære om å være klar til å invadere Taiwan innen 2027. Det betyr imidlertid ikke at en invasjon er nær forestående, påpekte han.
Kort tid før han døde i oktober i fjor, oppfordret USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger Kina og USA til å jobbe for en ikkespredningsavtale for KI-våpen.
– De må gjøre noe mens det fortsatt er mulig. Tilbakeholdenhet med KI må skje før det er innvevd i sikkerhetsstrukturen, skrev Kissinger i en uttalelse sammen med Graham Alison ved Harvard-universitetet.
Fare for spredning
Det er fare for at Kina vil tilby svermeteknologi til fiender av USA, påpeker flere amerikanske eksperter. Eller det kan bli stjålet.
Andre land som også utvikler teknologien, kan spre de automatiske dødelige våpnene. Her trekkes land som Russland, Israel, Iran og Tyrkia fram.
I et amerikansk testprogram for bistand til infanteri i bystrøk, kalt Offensive Swarm-Enabled Tactics , klarte pilotene å håndtere opptil 133 droner på bakken og i lufta samtidig. Dronene var programmert til å operere semi-autonomt med blant annet rekognosering innendørs og simulerte drap på fiender.
– Jeg vil karakterisere dette som samhandling under tilsyn. Mennesket kan stoppe beordringen eller taktikken. Men når et angrep settes i gang, opererer dronene på egen hånd, sier prosjektkoordinator Julie Adams.
Les mer om droner
-
Maritim satsing er mer enn overflatefartøyer
-
Bidrar med nye droner til Ukraina verdt 700 millioner
-
Hellas kjøper Switchblade-droner
-
Nytt kinesisk skip
-
– Jeg vil hjelpe landet mitt med å knuse fienden
-
Polen kjøper overvåkningsdroner
-
Historisk tildeling av Silver Star-medaljen
-
Ukrainas nye «moderskip» frakter kamikazedroner
-
Beordrer masseproduksjon av «selvmordsdroner»
-
Norsk-ukrainsk avtale: – Betydelige kunnskaper for Forsvaret
-
Norske sjøoffiserer bygget opp den etiopiske marinen
I november for 70 år siden besøkte den etiopiske keiser Haile Selassie Norge og kong Haakon VII. Besøket la grunnlaget for at sjøoffiserer fra Norge de neste 10 årene skulle hjelpe keiseren med å bygge opp den etiopiske marinen.
-
Soldater snuser mye mer enn øvrig befolkning i USA
En ny undersøkelse viser at amerikanske soldater har åtte ganger større sannsynlighet for å bruke snus enn resten av befolkningen.
-
Åpnet ny «hemmelig» etat
Statens graderte plattformtjenester ble etablert 1. januar. Tirsdag ble åpninga markert.
-
Tre nye kampfly levert til Danmark
F-35 sendes på løpende bånd til danskene.
-
Nytt Nato-oppdrag etter kabelsabotasje
Nato styrker overvåkingen i Østersjøen.
-
Skyter opp norsk mikrosatellitt
Mikrosatellitten NorSat-4 skal styrke norsk havovervåking.
-
Forsvarsdepartementet: F-16-donasjoner går etter planen
Regjeringen tok sikte på å levere F-16 til Ukraina innen utgangen av 2024.
-
Nato-uenighet om Trumps voldsomme forsvarskrav
Om en uke trappes forventningene til pengebruk i Nato opp fra USAs ståsted. Donald Trump har et mål om at fem prosent av BNP må brukes på forsvar. Men ikke alle landene støtter det.
-
Nord-Korea skjøt opp nye missiler
Den sørkoreanske generalstaben tror det kan være snakk om ballistiske kortdistansemissiler.
-
Maritim satsing er mer enn overflatefartøyer
Uansett hvilket system som velges, betyr ambisjonen om å ha de første store maritime overvåkingsdronene i 2029 at en beslutning må tas snart.