DRONEKAPPLØPET: – UKRAINA UTGJØR EN SVÆRT STOR OG POTENSIELT VIKTIG «BATTLE LAB»

Nettet flommer over av dronevideoer fra Ukraina-krigen.

Denne viser tilsynelatende to soldater

som har gravd seg ned for å få litt etterlengtet søvn.

En liten drone flyr summende gjennom luften, utstyrt med et kamera og en festeanordning som griper om en liten sprengladning akkurat stor nok til å drepe.

Droneoperatøren sikter seg inn, og dronekameraet filmer sprengladningen seile ned mot de intetanende soldatene.

En liten eksplosjon utløses, og en røyksky siver opp fra gropen.

Når røyken letter, ser man de to mennene tilsynelatende vri seg i smerte.

Før bevegelsene stilner.

Den ukrainske slagmarken har blitt et kamp-laboratorium for militære strateger og teknologiutviklere. Droner med kamera som gjør opptak som spres til sosiale medier er blitt til et nytt fenomen som tyske forskere kaller «war streaming». Filmene kringkastes minutt for minutt på det åpne nettet for å motivere egne og demoralisere fienden. Krigen, den kan man følge fra siden egen stue, også hjemme i Norge. Enkeltpersoner samler inn store summer for å spleise på droner som sendes inn i kampene.

«De tar knekken på oss», sier den norske fremmedkrigeren Kim-Patrik Hunsdal fra skyttergravene i Ukraina. Men dronene har også endret trusselens karakter hjemme i Norge, sier Sjøforsvarssjef Rune Andersen. Likevel er dronene som ethvert annet våpen. Det er operatøren som må settes ut av spill for å stoppe dem.

Hærsjef Lars Lervik sier droner har bidratt på slagmarken i Ukraina som en del av et større system, noe som er avgjørende å forstå sammenhengen av når Hæren skal utvikles videre.

20 år med dronekrig

Siden 2001 har USA systematisk utført det de kaller «målrettede drap» med droner i kampen mot terror. Spesielt i Pakistan og Afghanistan har angrepene vært hyppige, men også i land som Jemen, Somalia, Irak og Syria er det utført droneangrep.

Det var denne skjebnen som møtte den beryktede IS-bøddelen Mohammed Emwazi, som også gikk under navnet «Jihadi John» i terrorhovedstaden Raqqa i Syria i november 2015.

I ly av nattemørket, høyt oppe i himmelen lå en MQ-9 Reaper-drone styrt fra ørkenen i Nevada i USA og sendte avgårde et Hellfire-missil og tok livet av «Jihadi John», Pentagon bekreftet hendelsen noen dager etter angrepet fant sted.

Reaper-dronen sin hovedfunksjon er overvåkning og innhenting av etterretning, men den kan også utføre angrep med høy presisjon.

Den har lang rekkevidde og kan oppholde seg i luften over lang tid, har gode sensorer og kan bære en rekke våpen.

Med et vingespenn på over 20 meter og en lengde på 11 meter kan den 2,2 tonn tunge dronen bære med seg 1,7 tonn våpen og klatre til en høyde opp mot 15.000 meter.

Denne måten å gjennomføre angrep på, gjerne utført av den velkjente Reaper-dronen, er det som ofte forbindes med dronekrig. Men den siste tiden, og spesielt på slagmarken i Ukraina har man sett en utvikling, der alt fra taktiske militære droner som kan ligne på små «fly», til kommersielle mindre droner brukes til forskjellige oppgaver.

– Det er nok den mest dødbringende måten dronene blir brukt på

Militære taktiske droner blir brukt av begge sider i krigen i Ukraina. Med dem kan styrkene observere for å kartlegge områder og finne fiendtlige styrker, og ikke minst for å korrigere artilleriild, noe som også har vist seg å være svært effektivt, ifølge Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.

– Det er nok den mest dødbringende måten dronene har blitt brukt på. Da får du mye ildkraft og påfører fienden mye tap, sier han og viser til samarbeidet mellom droner og artilleri.

Vurderingene rundt bruk av droner i operasjonsplanlegging gjøres på akkurat samme måte som når vi vurderer hvordan vi skal bruke vårt artilleri og unngå fiendens, få maksimal effekt ut av våre stridsvogner og redusere fiendens muligheter til å bruke sine mot oss, sier sjefen i Hæren, generalmajor Lars Lervik, som mener droner er en naturlig del av moderne krigføring.

Det man har sett mest av i Ukraina er droner uten våpen som brukes til oppklaring og ildledning. Men Haga mener det stadig blir mer bruk av dem som bærer våpen også.

Han viser til den mest kjente av dem, den tyrkiskproduserte Bayraktar TB2, som brukes av Ukraina.

– Den har ganske lang rekkevidde, god høyde og gode sensorer. Og den har et spesialdesignet presisjonsvåpen som den kan benytte.

Ifølge Haga skal Ukraina ha brukt Bayraktar-dronen effektivt og påført russiske styrker tap der de har kontroll over luftrommet og der russerne ikke har klart å beskytte seg.

Under konflikten i Nagorno Karabakh fikk dronen rykte på seg for å være nærmest usårlig, men det har vist seg at ikke stemmer, sier Haga og forklarer at denne typen droner er effektive mot en angripende styrke som ikke har etablert seg og fått opp luftvern og andre mottiltak slik man så, særlig i den innledende fasen av krigen i Ukraina.

– Det er ingen av denne typen droner som ikke er sårbare for vanlig luftvern. Med dette på plass er det vanskelig å bruke dem effektivt, sier han.

– Den mest synlige suksesshistorien er Slangeøya. Der forsøkte russerne å etablere seg, men ble bombet med kampfly og Bayraktar-droner. Der greide aldri russerne få kontroll over luftrommet. De ble angrepet på nytt og på nytt, og til slutt ga de seg, legger han til.

Slangeøya er en liten, men strategisk viktig øy i Svartehavet utenfor Odesa. Den fikk oppmerksomhet internasjonalt i starten av krigen, da mannskap på et russisk krigsskip ba ukrainske styrker på øya om å overgi seg. Ukrainerne svarte «russisk krigsskip, dra til helvete».

Slik brukes dronene på slagmarken

1. ØYNENE

De kommersielle dronene er små, lette og enkle å bruke.

Det kreves kun en dronepilot eller soldat for å operere dronen i felt. På denne måten blir de svært effektive verktøy. Droneoperatøren finner fienden eller andre mål.

Med dronen kan man få nøyaktig posisjon og følge målet direkte. Også om det forflytter seg.

2. HJERNEN

Informasjonen og bildene fra dronene sendes tilbake til en operasjonssentral der det behandles og gis videre til det våpensystemet som skal beskyte målet. Det kan også sendes direkte til soldatene som bemanner artilleriet.

3. VÅPENET

Artilleriet bruker informasjonen fra dronen til å stille inn kanonene og gjøre de beregningene som trengs, slik at de treffer der målet befinner seg. Bruk av droner til å korrigere artilleriild i Ukraina har vist seg å være svært effektivt.

Dronene kan gjøre at artilleriet raskere treffer målet med høyere presisjon. På denne måten bruker de mindre ammunisjon, samtidig som de har større skadeomfang.

War streaming

Det er ikke bare de taktiske militære dronene som har gjort sitt inntog på slagmarken i Ukraina, men kommersielle droner har også blitt kastet inn i kampen.

Angrep fra kommersielle droner har liten ødeleggelseskraft, men er en trussel en motstander må forholde seg til, som det er vanskelig å beskytte seg mot. Det kan også brukes i egen propaganda.

Ekstremistgruppen IS har benyttet seg av droner til propagandaformål, lenge før krigen i Ukraina. Men i Ukraina filmes alt dronene foretar seg, og derfor er det blitt langt mer synlig, forklarer Haga.

Tyske forskere kaller det« war streaming». Bilder fra krigen legges ut i sanntid som viser situasjoner der motstanderen er hjelpeløs og utsatt. Det sprer seg til den andre siden og virker demoraliserende, forklarer Haga.

Det er suksesshistoriene som blir delt. Det er da du får de spektakulære filmene, sier han.

Han viser til et klipp der ukrainske styrker slipper en granat som går rett gjennom takluken på en bil med russiske soldater på innsiden.

– Det er vanskelig å måle psykologiske effekter, men dette var også opplevelsen til de irakiske styrkene når de slåss mot IS, som også brukte dette. Det var veldig demoraliserende. De var liksom aldri trygge noe sted, sier Haga.

– Dronene tar knekken på oss

Kommersielle kameradroner er utbredt i Ukraina og kan brukes til en rekke formål.

De kan finne ut hva en fiende driver med og befinner seg. De er viktige verktøy i korrigeringen av artilleriild. Dronene finner fienden og sender posisjonen videre til artilleriet. Deretter kan de observere hvor granatene lander og korrigere ilden fra kanonene, slik at de treffer sine mål.

Droner brukes av soldater til å undersøke terreng de skal bevege seg gjennom eller forsvare. Det er også tatt i bruk som bærere av små granater som slippes mot fiendtlige mål.

Har du en drone svevende over deg i Ukraina, kan det bety at du innen kort tid vil befinne deg i umiddelbar fare.

Det fikk fremmedkrigeren Kim Patrik Hunsdal fra Asker erfare under et motangrep mot russiske styrker tidligere i år. Flere av hans medsoldater ble drept, mens Hunsdal selv så vidt slapp unna med livet i behold.

– De hadde sett oss allerede med droner. De «Orlan-dronene» tar knekken på oss. Det er det verste som er, sa Hunsdal da Forsvarets forum snakket med ham tidligere i år.

De russiske dronene hadde fullstendig oversikt og kontroll over bevegelsene til fremmedkrigerne. Det førte til at de ble tatt i et massivt bakholdsangrep der flere ble såret. En svenske, to amerikanere og en canadier mistet livet.

Hunsdal så at medsoldatene gjorde alt riktig og gikk i dekning for å behandle en såret kamerat, likevel var de sjanseløse. De russiske dronene hadde fullt innsyn på dem og etter kort tid ble de også beskutt med høy presisjon og drept.

Etter bakholdet måtte Hunsdal og de andre søke dekning der de kunne. De trakk ut i skogområder, tok seg inn i kjellere og alt som kunne gi noen form for dekning eller skjul. Likevel er det vanskelig å komme seg unna dronene.

– Det er det som er det verste her, at vi ikke får skutt ned de dronene, sa Hunsdal.

Stort utviklingspotensiale

Morten Hansbø i Forsvarets forskningsinstitutt mener de mange medieoppslagene, både nasjonalt og internasjonalt tydelig viser at droner brukes aktivt på begge sider i Ukraina og at antallet droner i bruk er stort.

– Vi tror at det mest interessante med dronekrigen i Ukraina vil kunne manifestere seg i løpet av de neste årene, sier han og peker på følgende:

• Hvor aktivt satser Ukraina og Russland på utvikling og produksjon?

• Hvor tette bånd klarer de å få til utenlandske aktører som vil støtte med utvikling og produksjon?

• Hvor raskt vil de klare å komme opp med løsninger som vil være “game changers” i større grad enn det vi har sett?

Hansbø forklarer at en rekke land i nærheten av Ukraina som Polen og de baltiske landene, har svært avanserte droneaktører, og som i teorien kan utvikle og skape nye systemer sammen med ukrainske ingeniører. Norge kan også gjøre dette, dersom vi ønsker.

– Ukraina utgjør en svært stor og potensielt viktig «Battle Lab», der nye systemer kan tas i bruk og evalueres i en operativ sammenheng som vi i Europa og Vesten ikke har hatt tilgang til siden andre verdenskrig, sier han.

Sett operatøren ut av spill

Når det kommer til trusselen soldater møter fra droner på slagmarken, mener Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen at man må se det større bildet og forbi selve dronene når man skal finne effektive mottiltak. Med det mener han at det er den som opererer dronene, systemene og nettverket bak, som må settes ut av spill.

De siste månedene har det vært en rekke droneobservasjoner ved norske kraftverkinstallasjoner og gass- og oljefelt, samt lufthavner. I tillegg har flere russiske statsborgere blitt pågrepet som følge av mistenkelig droneaktivitet.

– Med droneobservasjonene i Norge er det veldig mye fokus på at vi må gjøre noe med dronene, det er mange som mener de må jammes eller skytes ned. Men det viktigste er egentlig å finne operatøren av dronen. Hvem som står bak og hva de vil, og så «uskadeliggjøre» dem, sier han.

Haga viser til at det også skal ha vært en konklusjon fra kampene mot IS.

– Det var en journalist som snakket med kurdiske eller irakiske styrker som sa at: «the best way to handle a drone is to find the operator - and kill him.»

– Da knekker du det vi kaller «killchain». Da kan ikke operatøren rapportere til de lenger bak. Man må tenke offensivt, mot styringssentraler og operatører.

Forsvar mot droner er utfordrende

Forsvarssystemer mot droner er mindre synlig i mediedekningen av Ukraina-krigen enn dronene i seg selv. Det er imidlertid mye luftvern på begge sider i konflikten, deriblant systemer som spesifikt er ment for å motvirke droner. Eksempler på dette er jammere som forstyrrer dronens GPS-signaler eller kommunikasjon med operatøren, og mindre, mer smidige luftvernmissiler.

– Åpenbart har man lært seg å bruke en del mottiltak såpass effektivt at visse typer droner har blitt lite aktuelle. Et eksempel er bruk av den tyrkiskproduserte dronen Bayraktar TB2, som er en type «sitting duck» som ikke overlever et stridsscenario uten en god dose flaks, sier Morten Hansbø i Forsvarets forskningsinstitutt.

– Samtidig ser vi at mye dronebruk fortsetter som aldri før, nokså uhemmet av motmidler. Jamming fungerer og er til stede sporadisk, men det gjenstår åpenbart ganske mye handlingsfrihet for droneoperatører. Men de må være veldig mobile og smarte for ikke raskt å bli tatt ut selv, legger han til.

Droner blir oftere skutt ned nå enn tidligere i krigen, og operatøren på slagmarken lever farligere. Han mener derfor det blir interessant å se om en ny generasjon systemer kommer på banen, der autonomi tar over, som vil tillate droner å operere i stort antall, uten direkte kontroll og uten avhengighet av data-link eller navigasjonssatellitt, ifølge Hansbø.

Han sier til Forsvaret forum at det vi ser i Ukraina er omtrent som forventet. Droner utgjør en forskjell, både som angrepsvåpen og som støtte til artilleri og observasjon.

Forsvar mot små, lavtflygende droner er utfordrende, men har tatt seg noe opp. Likevel, det finnes ikke effektive systemer mot en del av truslene, og systemer som virker sånn noenlunde, finnes ikke i stort nok antall.

Droneklassene

Droneklasse 0

VEKT:

Klasse 0A: <60 gram

Klasse 0B: 60 - 249 gram

TYPE:

PD100 Black Hornet og Aerovironment Snipe

FORMÅL:

Små og lette droner som i hovedsak brukes til å oppklare et område. Kan også brukes til ildleding

Droneklasse 1

VEKT:

Klasse 1A: 250 gram - 25 kilo

Klasse 1B: >25 kilo - 150 kilo

TYPE:

Scan Eagle, Skylark, Puma, Aladdin, Raven og Fire Scout

FORMÅL:

Små til mellomstore droner som brukes til oppklaring og ildledelse

Droneklasse 2

VEKT:

150 - 600 kilo

TYPE:

Hermes 450, Shadow 400/600 og Camcopter

FORMÅL:

Mellomstore til store droner som brukes til oppklaring og ildledelse,

men også har kapasitet til å drive elektronisk krigføring

Droneklasse 3

VEKT:

>600 kilo

TYPE:

Reaper, Predator, Heron og Global Hawk

FORMÅL:

Store droner som gjerne har et bredt spekter av kapasiteter. I tillegg til oppklaring, ildledelse og elektronisk krigføring har disse dronene også mulighet til å bære våpen og utføre angrep

Virkningen av luftvern og andre metoder for å beskytte seg mot droner må i de fleste tilfeller være i nærheten av enheten det skal beskytte. For at det skal være en realitet vil det kreve en massiv investering hos både Ukraina og Russland, forklarer han.

Dronepanikken

I et scenario der Norge skal møte en fiende som slåss på den russiske måten, vil de sannsynligvis bruke droner til å lede artilleriild. Derfor må vi i Norge finne en måte å knekke disse systeme på, sier Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.

Kunnskapen om tradisjonelle krigføringen gjelder fortsatt, selv med teknologiske fremskritt, sier Haga, og forklarer det slik:

– Tross alt så er en drone bare en flymaskin, så mye av det vi vet om å bekjempe en motstanders luftressurser er like gjeldende. Det lønner seg å ta knekken på kilden. Når du tar dem i luften, så er du egentlig litt på hælene allerede.

– Det betyr ikke at man ikke skal beskytte seg mot trusler fra lufta, det er kjempeviktig, men man må tenke mottiltak som også går offensivt på kilden, legger han til.

Han mener at vi i Norge må lære oss å kjenne dronesystemene, slik at vi kan forstå hvordan de fungerer og hvilke begrensninger de har.

Spesielt med «dronepanikken» rundt gasskraftverk og oljeinstallasjoner, så virker det nesten som man tror dette er noe magiske greier som kan fly hvor langt som helst, men det er det ikke. Spesielt de små dronene har begrenset rekkevidde og det skal være mulig å spore opp hvor de kommer fra, for de kan rett og slett ikke komme så langt bortefra, sier han.

Det betyr at vi må tenke på luftvern, beskyttelsestiltak og reparasjonstiltak. Ikke bare for våre flybaser, men også når det gjelder kritisk infrastruktur i samfunnet forøvrig, forklarer Haga.

– Det må ikke bare handle om å sette ut luftvern, men også om vi kan herde de til å tåle de minste stridshodene, hva har vi liggende på lager av reservedeler til å reparere og sette istand igjen, sier han.

En av de store suksessfaktorene for ukrainerne nettopp det at de er veldig gode til å fikse, reparere og improvisere når det gjelder kritisk infrastruktur, som blant annet kraftfordelingsstasjoner, ifølge Haga.

Fritt frem for fiendtlige aktører

Viktige og interessante ting skjer i Forsvaret, ved FFI, akademia og i industrien, men Norge har likevel har en lang vei å gå, ifølge Morten Hansbø i Forsvarets forskningsinstitutt.

Vi har et godt utgangspunkt gjennom nasjonalt og flernasjonalt samarbeid, som vil kunne gjøre Norge bedre rustet for kamp og redusere sårbarheten betraktelig, forklarer han.

– Dronesakene i media i Norge levner ingen tvil om at fiendtlige aktører står for fritt til å både innhente informasjon, fremprovosere reaksjoner for å kartlegge våre evner og systemer, samt til å gjennomføre angrep med potensielt katastrofal virkning uten at vi kan reagere med tilstrekkelig effekt, sier han.

Sikring mot dette vil koste flere milliarder og det bør være tydelig at det blir dyrt, ifølge Hansbø.

– Det som finnes i dag, og det som anskaffes i nær fremtid, er å betrakte som en meget sped begynnelse på det som må gjøres for å sikre oss mot droner. Vi snakker en tilsvarende satsing for å bli i stand til å utnytte droner selv med betydelig operativ effekt. Også på det området er vi på et meget beskjedent nivå.

Behovet for langtrekkende luftvern og det som kan beskytte oss mot hypersoniske missiler har fått en del oppmerksomhet.

Felles for hypersoniske våpen er stor rekkevidde, høye hastigheter og muligheten for manøvrering. Dette skal gjøre dem vanskelig å oppdage og vanskelig å skyte ned.

Men forskeren synes at det var vært mindre bevissthet rundt manglene som finnes når det kommer til kortholdsluftvern og dermed forsvar mot små, lavtflygende droner.

Luftvern på korte hold

Mye droneforsvar handler om luftvern på veldig kort hold, det vil si fra kloss hold og ut til noen hundre meter. Kampluftvernet vil ha en viss effekt mot noen typer angrepsdroner, men vil ikke på langt nær gi en god nok dekning mot flertallet av de truslene som er svært små, flyr svært lavt, og kan skjule seg blant terreng, bebyggelse, tåke og andre forhold, ifølge Hansbø.

Denne typen små droner kan dukke opp uventet, i grupper eller enkeltvis. De kan også bevege seg inn mellom våre egne styrker, noe som vil føre til betydelig risiko for både militære og sivile om de blir forsøkt skutt ned med maskingevær eller laser.

– Problemet er ikke minst betydelig når man vurderer evnen til droneforsvar i fredstid, svært nært sivil bebyggelse eller sårbar infrastruktur. Når jamming ikke virker godt nok, hvilket stadig oftere er tilfellet, står vi igjen med fint lite gode motmidler, sier Hansbø.

Han mener det som finnes å få kjøpt, uansett mengde, ikke vil kunne løse utfordringen godt nok og at vi derfor må satse mer på forskning og utvikling.

Kampluftvernet fungerer godt i sin rolle mot tradisjonelle trusler i luften, men har begrenset effekt mot deler av drone-spekteret. Spesielt de små, lavtflygende dronene. Også antallet som anskaffes vil ikke være nok til å fylle behovet.

Innen droneforsvar må vi kunne anskaffe «tusenvis» av enheter, for å gi den lokale dekningen vi trenger innen både forsvar og angrep. De må kunne brukes i samspill, og det meste må kunne foregå automatisk, ettersom ting skjer for raskt til at mennesker kan stå for kontrollen. Innen droneforsvar må vi altså ha diversitet, stort antall, og utstrakt autonomi, sier han.

Hansbø forklarer at Norge ligger «på hæla» både på å utnytte droner til å øke vår egen kampkraft, og innen evnen til å forsvare oss mot droner. Droneforsvar må være i drift hele døgnet, hele året om vi skal sikre evnen til å anvende luftmakt, landmakt, sjømakt og unngå alvorlige anslag mot Norges infrastruktur.

For lite midler til droneforsvar

– Det er sannsynlig at droner vil brukes meget aktivt i en første angrepsbølge mot oss, eller som del av en hybridkrig. Sporadiske sabotasjeaksjoner med droner og andre ubemannede systemer vil kunne påføre landet meget store tap, sier Hansbø.

Hybrid krigføring er en blanding av konvensjonelle militære operasjoner og irregulære virkemidler som cyberangrep, sabotasje, terrorisme og såkalt påvirkningsoperasjoner.

Han mener mulighetene til egen bruk av droner for å øke vår kampkraft er enorme. Vi skal ha like god kunnskap og skaperevne som alle andre. Men likevel er det drastiske endringer som må på plass om vi skal klare å utnytte dette.

– Etter den klassiske modellen, vil industrialisering av nye anti-droneløsninger og nye droner ta omtrent ti år. Dette er for tregt. Målrettet utvikling bør kunne ta frem løsninger klare til bruk i løpet av to til tre år, ikke ti, sier han.

Et land i krig kan forsere utvikling og produksjon. Norges forsknings- og utviklingsmiljøer og industri er ikke «på krigsfot» på noen måte. Her er alt «business as usual», ifølge Hansø.

– Dersom situasjonen ble oppfattet som så prekær som den kanskje er, ville vi kunne trappe opp hastigheten på prioriterte utviklingsløp, og dermed være i stand til å styrke eget forsvar så vel som å yte betydelig mer støtte til Ukraina enn vi gjør i dag. Dette er mulig. I stedet er situasjonen at midler til droneforsvar og droner i dag er for få og usikre.

Avgjørende for Hærens utvikling

Hæren har benyttet droner siden 2009 og droner er en naturlig del av moderne militære operasjoner. Utviklingen tilsier at Norge kan forvente at en fremtidig motstander også vil ha og bruke et bredt spekter av droner.

– Droner har vært en bidragsyter i landoperasjonene i Ukraina som del av et større samvirkesystem. Denne sammenhengen er det avgjørende å forstå når vi utvikler Hæren videre, sier Lervik til Forsvarets forum.

Han forklarer videre at droner påvirker landoperasjoner på flere områder.

– I væpnede konflikter gir Hærens bruk av droner oss bedre mulighet til å rekognosere områder, oppklare og overvåke fiendtlig aktivitet, styre egne våpen og vurdere virkningen av egne operasjoner på en motstander.

I likhet med andre militære virkemidler er bruken av droner avhengig av hvilke motmidler en motstander har og risikoen man er villig til å ta. Men Lervik viser likevel til to hovedfordeler:

• Droner gir ofte muligheten til å løse oppdrag raskere enn andre alternativer

• Oppdragene løses med mindre risiko for egne soldater

– Droner har styrker og svakheter og bruken må tilpasses situasjonen og motstanderens evne til å nøytralisere dem. I planlegging og gjennomføring av operasjoner må vi både forsøke å utnytte våre droner best mulig, samtidig som vi beskytter oss mot fiendens bruk av droner, både med passive tiltak som kamuflasje og spredning, og aktive som å skyte ned fiendtlige droner.

Det maritime bildet

Selv om dagens nyhetsbilde kan gi inntrykk av at dronekrig er noe som foregår på land, er tematikken på mange områder like aktuell i den maritime delen av Forsvaret.

Sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Rune Andersen sier at Sjøforsvaret har lang erfaring med bruk av droner på en rekke områder. Blant annet undervannsdroner, som brukes til mange ulike formål, men spesielt til søk og uskadeliggjøring av miner.

Sjøforsvaret har planer om anskaffelse av flere droner i fremtiden, og spesielt til bruk i havbunns- og minemottiltaksoperasjoner vil både undervanns- og overflatedroner være sentrale systemer. Den store gevinsten ved dette er at vi kan ta mennesket ut av fareområdet for miner, sier han.

Endret trusselbilde

Den stadige utviklingen og utbredelsen av droner gjør at trusselen mot Sjøforsvaret har endret karakter. Det gjelder både droner brukt til overvåkning, men også droner som bærer våpensystemer.

Ifølge Andersen er Sjøforsvaret godt vant med å beskytte seg mot våpensystemer som kommer gjennom luften eller vannet, da både sjømålsmissiler og torpedoer er kjente og vanlige. Nye systemer gjør derimot at Sjøforsvaret må finne nye måter å beskytte seg på.

– Moderne droner er forskjellig fra disse primært i egenskap av å være mindre kostbare, ha mindre fysisk størrelse, lavere hastighet, lavere bæreevne og er derfor vanskeligere å detektere, sier han.

Sjøforsvarssjefen mener at droner kan løse mange oppgaver, men at de ikke kan erstatte mennesker der det kreves at mennesker fysisk er tilstede.

– En utbredt oppfatning blant allierte mariner er at droner vil fortsette å utvikles

som en støtte, assistent eller samarbeidspartner til bemannede fartøyer.

Han mener krigen i Ukraina bekrefter det som har vært kjent fra tidligere, der man ser at enkle systemer kan virke sammen med store og komplekse systemer. I Ukraina ser man at både ukrainerne og russerne raskt og effektivt tar i bruk billige droner.

Andersen sier at erfaringer fra internasjonale konflikter, primært på land, har vist oss at dagens ubemannede luftsysstemer utgjør en forskjell, også i Ukraina. Dermed er det lite som peker mot at relevansen vil være i mindre i en maritim konflikt.

Forsvaret bør derfor utvikle evnen til å ta i bruk denne typen teknologi mye raskere og enklere enn tradisjonelle anskaffelsesprosesser legger opp til. Det er også nødvendig for å utnytte den raske utviklingstakten som skjer på kommersiell side, sier han til Forsvarets forum.

Droner er kommet for å bli

Hærsjefen er tydelig på at droner vil fortsette å være et viktig bidrag i fremtidens operasjoner og at de vil være til stor hjelp i måten man løser oppdrag på.

– I situasjoner hvor de kan brukes uten aktiv motvirkning vil de bidra til å ha oversikt over situasjonen og eventuelt ramme mål, selv om en eventuell motstander forsøker å gjemme seg, sier Lervik.

– I situasjoner hvor dronene aktivt bekjempes er deres nytteverdi mindre, men gitt at det er riktig type droner og ved en tilpasset bruk, vil de fortsatt spille en vesentlig rolle, legger han til.

Lervik mener dette i særlig grad vil gjelde systemer som er vanskelig å oppdage og dermed vanskelig å bekjempe. Han viser til svært små droner som er vanskelig å detektere, eller droner som kan fly så høyt at de er utenfor motstanderens rekkevidde.

I tillegg tror hærsjefen at vi i tiden fremover vil se at droner i økende grad også får andre roller. Det kan være hurtig transport av forsyninger eller medisiner.