Påskekrimmen del 3: 
Reven passerer over land

Har du fått med deg del 1 og del 2? 

I vår leting i Lars Lervik-arkivet er vi kommet over en video fra Joint Viking. Da han ga intervjuet under øvelsen, lurte vi lenge på hva han egentlig lirte av seg. 

Var det en søt nordmørsk vri på engelsk? 

Lite trolig all den tid generalmajoren har mastergrader fra både USA og England. 

Når vi nå ser på videoen med uniformjakten i mente, oppdager vi at han har kommunisert i kode. 

Hvorfor smatt han inn hintet om at reven passerer over land. Hva kan han ha ment?

Vi er ikke i tvil om hva han mener med «reven». Vi skal tilbake til maktens høyborg; Akershus festning. 

Kan det være forsvarssjefen selv Lars Lervik sikter til? 

General Eirik Kristoffersen bor på festningen, og rundt ham virrer en revefamilie som etter sigende har slått leir under Høyloftet. 

Onde tunger skal ha det til at sentrale skikkelser i offisersmiljøet på festningen har vurdert å bruke noe fra Forsvarets eget arsenal for å gjøre kort prosess på de mulig mannevonde skapningene.

Kristoffersen selv har fotografert revene utenfor sin bolig på festningen. Mannen bak boka Jegerånden, tillegger sine firbeinte naboer noen av de samme kvalitetene som har fått ham så langt i karrieren: «Effektive rottejegere».

Forsvarets forum har skrevet en rekke artikler om dyrene. Og i gjennomgangen av materialet, finner vi en video av reven, der den leder oss mot sakens neste spor.

Den viderekomne OSINT-jegeren vil kunne gjenkjenne revens ferd fra forsvarssjefens bolig, i retning Forsvarsdepartementet.

Og søker man «forsvarssjefen+forsvarsministeren+Nordic combat uniform» gjennom en hvilken som helst søkemotor, dukker det opp en interessant ledetråd i mysteriet.

Bildet viser tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram dra NCU-uniformen av Kristoffersen. Han ble stanset av folk på stedet mens han stappet jakka ned i dokumentkofferten sin. 

Den dristige manøveren ble forsøkt da den forhenværende statsråden trodde kameraene var skrudd av etter utdelingen av de første uniformene i Kirkenes i januar. 

Gjorde han et forsøk på å knabbe uniformen allerede i da, men fant ut at det var færre vitner på Rune Wennerbergs kontor?

Gram, virkelig? Han virker så ryddig og ordentlig. Til og med fagforeningene roste ham og sa at det var «oppriktig synd» da han gikk av. 

Vi må virkelig legge hodene i bløt for å finne ut hva Lervik og reven vil frem til. 

Så faller brikkene på plass. Det er noe som skurrer med Grams «image».

For var det egentlig tilfeldig at Anne Beathe Tvinnereim lanserte det svært omstridte boplikt-forslaget mens Gram var forsvarsminister? 

Man trenger ikke være Sherlock Holmes for å skjønne at hun naturligvis hadde rådført seg med partikollegaen i forsvarsministerposten før hun kastet inn brannfakkelen.

Lunta var svært kort før den distriktspolitisk motiverte bomba slo ned i Forsvarets avdelinger. Krigerne trengte ikke mange øyeblikkene før ammunisjonen fløy i motsatt retning med verbale angrep som: Ville krevd et ønske om trad-wives, ville kverket rekrutteringen av kompetente mennesker, kjørt Senterpartiet i revers og ta familiepolitikken i Forsvaret tilbake til 60-tallet.

Lokalpolitikere la ytterligere kanonføde på kjøttvekta med den drepende dommen: Ikke en snøballsjans i helvete. Og Bardu-ordfører Toralf Heimdal fra Senterpartiet vet en del om snø.

Mens Tvinnereim sto i striden alene, var Gram beleilig utilgjengelig på sommerferie. 

Han tok seg likevel tid til et intervju med lokalavisa Steinkjeravisa: 

– Hva tror du at folk tenker om deg, men som ikke stemmer?

– Kanskje at mange tror at jeg er kjedeligere enn det jeg er. 

Det få visste da var at han åpenbart i det stille posisjonerte seg for en alt annet enn kjedelig maktkamp.

Etter at steinkjerbyggen hadde latt partikollegaen steke i sitt eget fett i nærmere en uke, tok han en kjapp telefon til Forsvarets forum for å avkrefte at det i det hele tatt var aktuelt. 

Måneder senere tok han, som kjent, over hennes posisjon som nestleder i Senterpartiet.

Denne politiske finten vi har spekulert oss frem til at må ha foregått, har naturligvis ingenting med den forsvunne uniformen å gjøre, men vi anser det for en indikasjon på at han kan «spille spillet». 

Dessuten kom han med denne slengbemerkningen om at Forsvarets forum hadde funnet ut av noe vi ikke skulle finne ut av, da han ikke var klar over at opptakeren var på: 

I Kirkenes klarte han som sagt ikke å skjule sin store begeistring for uniformen. At Gram i tillegg selv tjenestegjorde på grensa, som fikk de nye uniformene først, med ganske primitivt utstyr i sin tid, legger ytterligere gjødsel på traktorskuffa, som de sier i Stjørdal. 

Den erfarne kommunepolitikeren var ikke i fyr og flamme over tilbudet om å ta over som forsvarsminister da det først kom. Men om Trygve Slagsvold Vedum fristet med utrullingen av Nordic Combat Uniform, fikk pipa trolig en annen låt.

Så forsvant Senterpartiet ut av regjeringen før Gram selv fikk et eksemplar. Skulle Tore Sandvik få en uniform som kunne henge fram på kontoret som et bevis på at han klarte å lande prosjektet? Ta æren fra Gram?

Vi er nødt til å dra hjem til Gram i Steinkjer og se om han har flere skjelleter- eventuelt uniformer- i skapet.

På familiegården i Steinkjer møter vi den tidligere grensejegeren, som fyller dagene med å spise «iskake og se på TV fra Brussel». 

 – Jeg har det fint, altså, bedyrer han. 

Gram har gått med på full ransaking av gården, i et forsøk på å renvaske seg, eller fordi han bare er glad i selskap. 

Trykk på pilene for å lete deg gjennom Grams gård:

Det viser seg at Gram ikke har uniformen likevel. 

Kanskje har vi tolket Lervik og reven feil. Kanskje dro vi slutninger det ikke var hold for når det gjalt boplikt og Grams politiske spill. Kanskje er vi ikke så gode på OSINT. 

Vi må rykke tilbake til start. Følg med i morgen.