Påskekrimmen del 1:
Hvem har stjålet uniformen fra Rune Wenneberg?

Det klirrer i reagensrørene med jord fra skytefeltene på Mauken, Terningmoen og Blåtind. Klokka som ikke har tall, men militære grader, stanser på fjorten minutter på sersjantmajor. 

Sjefsersjant Rune Wenneberg brøler – høyere enn de famøse «Til Valhall»-kampropene i Afghanistan.

Coin-samlingen, som teller godt over hundre, klirrer. Verdens største coin, fra skipssjefen på verdens største hangarskip, velter over Donald Trump-coinen og de treffer i parketten i Myntgata, der forsvarsledelsen holder hus.

Forsvarssjefens «høyre hånd» holder mobilen i sin venstre. Han må få tak i en som har øyne og ører overalt, og som kan kunsten å avsløre banditter.

Bønnen er så enkel, men så vanskelig.

– Nils Andreas. Nordic Combat-uniformen er borte fra kontoret mitt. Det er krise. Du må hjelpe meg.

Etterretningstjenestesjefen gisper. 

 – Dette er en større skandale enn Frode Berg-fengslingen, Helge Ingstad-havariet og NH90-anskaffelsen til sammen. Hva har skjedd, Rune?

Wenneberg forteller at han skulle hente seg en kopp kaffe, men måtte gå ekstra langt på grunn av problemer med kaffemaskinen. Da han kom tilbake til kontoret sitt var en av de to dukkene som bar Forsvarets nye stolthet, ribbet for den svært ettertraktede uniformen. 

Etterretningssjef Stensønes har selv tidligere erkjent at det er arbeidsuniformen som ligger nærmest hans hjerte, men sier at han kan godta pensko dersom de kommer med intellektuelle utfordringer. Denne påskenøtta takker han imidlertid nei til.

– Jeg kan ikke røre i det der, Rune. Du vet at vi bare har lov til å drive med utenlandsetterretning. 

«Spionsjefen» nøler, før han tar sats og serverer et forslag med bismak.

– Kanskje du skulle spurt Forsvarets forum? De driver jo med undersøkende journalistikk og har levert SKUP-rapport tre ganger de siste årene. Et av prosjektene handlet jo til og med om uniformer. 

Rune Wenneberg legger på. Så gjør han det få andre i det slagkraftige norske Forsvaret med mottoet: «respekt, ansvar og mot» tør. 

Han ringer den fjerde statsmakt. 

På vei inn på kontoret til Wenneberg blir Forsvarets forum opplyst om kaffemaskinens svakheter, som også tidligere har vært tema når han inviterer. 

– Nå er den faktisk ikke operativ. Det går kraftig ut over stridsevnen. Det er ikke holdbart, sier han oppgitt.

Rundt et lavt, rundt bord på kontoret, legger sersjanten frem en situasjonsrapport i militær stil.

Han forteller om uniformen som har vært utstilt på to dukker på hans kontor, et eksempel på den nye Nordic Combat-uniformen. Den skal i løpet av de neste årene skal deles ut til soldater i hele Norden. De norske soldatene har sitt helt egne kamuflasjemønster.

Uniformene deles gradvis ut sørover, men det går sakte. Det er trolig mange år til avdelingene i Sør-Norge får de svært ettertraktede plaggene.

Som Forsvaret øverste uniformsrøkter, har sjefssersjant Wenneberg hovedansvaret for hvordan norske soldater fremstår. Oppgaven er et minefelt.

Da han for noen år siden luftet ideen om å bytte ut Hærens mørke messeuniform, fikk han til svar at det ville være som å brenne bunaden sin.

Infanteristen Wenneberg er selv kjent som «kit-kongen», en som elsker alt med uniformer. Han har tidligere betegnet Nordic Combat-uniformen (heretter til tider omtalt som NCU) som en revolusjon.

– Våpnene og kjøretøyene får stadig nye funksjoner, men dette er første gang på lenge at vi faktisk oppgraderer selve soldaten, sier Wenneberg om uniformene, som Forsvarsmateriell går så langt som å kalle et «system». 

Tidligere når Forsvarets forum har vært på kontoret, har han stolt vist fram kongens nye klær. Alt fra vinterkammo med ekstra polstring, til undertøy i den fineste merinoull- mykere enn en vernepliktiges smisk for å få permisjon på inneklemte dager. 

Nyhetsredaktøren fikk til og med prøve på den nye hjelmen, som ikke bare glir sømløst inn i det norske skoglandskapet, men også står overraskende pent til Gucci-skjerf.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har bestemt at soldatene lengst nord får den først, deretter leveres den ut til avdeling for avdeling sørover. 

De siste som skal få dem er forsvarssjefen selv og resten av Forsvarets ledelse.

– Mange må vente og Forsvarsstaben får sist, avdelinger i sør kommer langt bak i rekken, skriver han i en e-post til Forsvarets forum. 

Alle i Forsvaret vil ha uniformen- og det så raskt som mulig. Og nå er altså et eksemplar borte.

Rune Wenneberg setter seg ved skrivebordet og legger hodet i hendene. Han forteller om kaffeekspedisjonen. Da han kom tilbake, var uniformen «missing in action».

– Dere er nødt til å hjelpe meg med å finne igjen demo-uniformen, sier Wenneberg. 

Han er livredd for at Eirik Kristoffersen og de andre i Forsvarsstaben skal finne ut at uniformen er borte. Det var kraftig munnhuggeri før Wenneberg fikk viljen sin om å ha demo-uniformen på sitt kontor. At den nå er forsvunnet og at «kit-kongen» selv ikke klarte å passe ordentlig på den, vil bli en snakkis i årevis om den ikke blir funnet. 

Dessuten er det et kraftig sikkerhetsbrudd om noen har kommet seg gjennom slusene i Myntgata, opp i maktens korridorer og inn på Wennebergs kontor, uten å bli oppdaget.

Hvor skal vi begynne? Hvem har motiv for å knabbe uniformen og anledning til å komme seg inn på kontoret?

Vi har allerede en vag teori. 

Forsvarets forum har siden utrullingen ble kjent mottatt en rekke (til tider illsinte) e-poster fra soldater fra hele landet som mener de burde få uniformen først. Særlig fra en viss høyborg i Østerdalen brummes det som en stormpanservogn på tomgang.

De argeste ytringene om hvem som burde få uniformen først, kommer fra Hærens mekaniserte bataljoner. 

Jakten på uniformen starter derfor hos vår foreløpig hovedmistenkte, som sitter på tronen sin i Indre Troms.

Følg med på neste del av mysteriet med den forsvunne uniform.