Slik så forsidene av papirutgavene ut i 2020.Kollasj: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Dette var våre hovedsaker i 2020
Unge ledere, illegal presse, hasteanskaffelser, nestenulykke med Hercules, skuddbeskyttende vester og kald klinsj i nordområdene prydet forsidene av Forsvarets forum i år.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Unge lovende
Annonse
Ett år etter at resultatene av Forsvarets største undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering kom ut, oppsøkte vi unge ledere for å høre hvordan de arbeider med tematikken.
Forskere har skrevet om hvordan humor brukes til å forhandle og redusere avstanden mellom nærmest jevnaldrende befal og vernepliktige. Det synes i tillegg til å være en ekstrem interesse blant de vernepliktige for sine overordnedes personelighetstrekk og privatliv.
– De merker seg veldig fort hva jeg gjør og sier, det tar de jo opp som en svamp, forteller en ung sersjant.
Innrykk på Madla. Det unge befalet er bevisst sin rolle i møte med de nærmest jevnaldrende vernepliktige.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
En senior kvartermester ved Madla leir sier han hele tiden må tilpasse lederstilen din. Den vernepliktige må møtes i den situasjonen den er i.
– Det er ikke alltid det funker å være høy og mørk. Noen ganger må man være litt mer edruelig og ha toveiskommunikasjon, og spørre hva de sliter med. Å kjefte fungerer ofte veldig dårlig.
Det er et uttrykk som sier at: «Det første som dør i krig, er sannheten.» Under andre verdenskrig var illegale aviser et viktig våpen mot okkupasjonsmakten. Tusenvis av menn, kvinner og barn deltok i kampen mot den tyske propagandaen, ofte med livet som innsats.
Men også i dag finnes det mennesker som kjemper for en fri og uavhengig presse i autoritære regimer.
– Den illegale pressen holdt i live kunnskapen om og erkjennelsen av betydningen av det frie ord. Og slik fungerer den egentlig fortsatt, i andre land, sier Kjersti Stavrum.
Hun er styreleder i den norske avdelingen av PEN international, verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon.
– Det er klare likhetstrekk mellom det vi kalte «illegal presse» og medier som i dag forsøker å spre usensurert informasjon i land som undertrykker pressen, sier Stavrum.
I løpet av krigsårene kom det ut rundt 300 illegale aviser i Norge.Foto: NTB/Scanpix
I dag kan alle dele sin versjon av sannheten til hele verden med noen tastetrykk på mobilen. Kampen om sannheten foregår i stor grad på sosiale medier. I vår digitaliserte verden er både enkeltpersoner og stater utsatt for desinformasjon og påvirkningsoperasjoner. Da Etteretningstjenesten la fram sin trusselvurdering i februar, pekte de spesielt på Kina og Russland.
– Disse landene prøver å fremme sine strategiske interesser på bekostning av andre. Vi ser at russiske påvirkningsaktører blir stadig mer sofistikert i måtene de jobber på. De går målrettet på vestlige demokratier og forsterker eksisterende konfliktlinjer i befolkningen, sier Eskil Grendahl Sivertsen som er direktør for samfunnskontakt ved Forsvarets forskningsinstitutt.
I Russland har man avdekket såkalte «trollfabrikker» med tette bånd til myndighetene i Kreml. Dette er sentre som produserer og sprer oppdiktede saker og falske nyheter. Målet er ofte å påvirke meninger i bestemte retninger, polarisere debatter eller skape forvirring i en befolkning.
Propaganda, sensur og desinformasjon hører dessverre ikke hjemme på historiens skraphaug. Kampen for det frie ord pågår fremdeles, bare i nye former.
– Det er like viktig med fri og uavhengig informasjon i krigen mot korona i dag som det var for folk under andre verdenskrig, sier Kjersti Stavrum.
Hvite paradeuniformer, diverse merker, luer, bagger og t-skjorter var blant artiklene som ble hasteanskaffet.Illustrasjon: Kristin David-Andersen
Hovedsaken i juni-utgaven var resultatet av mange måneders arbeid. Det hele startet da vi i oktober fikk opplysninger om store mangler på såkalt PBU (personlig bekledning og utrustning), og særlig bataljonssjefen som hadde gitt ullsokkene sine til de vernepliktige viste konkrete konsekvenser av dette.
Årsaken var at rammeavtaler som sikret Forsvaret tilgang på helt grunnleggende klær og utstyr, hadde gått ut på dato.
– Det er der vi har sviktet litt i FLO. At vi ikke har evnet å ha på plass den rammeavtaledekningen som vi burde hatt hele tiden. Det er FLOs ansvar, sa FLO til Forsvarets forum i november 2019.
Forsvarets logistikkorganisasjon satt tidligere den høsten ned en gruppe for å gjøre hasteanskaffelser for nærmere en halv milliard kroner.
Tittelen på saken, «Uunnværlig», er en referanse til EØS avtalen artikkel 123, som gir anledning til å gjøre anskaffelser uten konkurranse og anbud fordi det som kjøpes inn er «uunnværlig for forsvarsformål». Med denne hjemmelen ble det kjøpt PBU for nesten 200 millioner kroner.
Siste ord er ikke sagt i denne saken. Forsvarsdepartementet følger opp forholdene som kom frem i saken med FLO. Og så sent som i slutten av november fikk soldatene beskjed om å levere inn klær de tidligere hadde fått beskjed om at var til «odel og eie» fordi det forventes mangler ved kommende innrykk.
11. mars 2020: Vest for Lofoten trener to C-130J Hercules formasjonsflygning. Det er mørkt, og flyene opererer i lav høyde. I cockpiten sitter pilotene med nattoptikk. Alt rundt dem bades i grønntoner. Like før halv ni på kvelden nærmer de to Hercules-flyene seg fjelløya Mosken.
Vær- og lysforholdene er «marginale», noe som gjør det umulig å oppdage øya på trygg avstand.
Først ti sekunder unna gjør det fremste flyet en unnamanøver for å unngå kollisjon med den nordlige toppen. Laveste registrerte høyde mellom flyet og terrenget er 44 meter.
– Det er skremmende likt, sier tidligere Hercules-flyger, Morten Åsli, om denne hendelsen og dødsulykken på Kebnekaise i 2012, der fem personer mistet livet.
– Det er enkelte likhetstrekk da begge involverer C-130J på øvelse Cold Response og manglende bevissthet om forutliggende terreng, sier luftforsvarssjef Tonje Skinnarland.
Av den påfølgende forsvarsinterne rapporten kom det frem flere elementer som kan ha spilt inn.
Blant annet var ikke ruten godt nok planlagt, og laveste sikre høyde var ikke kjent for hele turen. Regelverket knyttet til lavtflyging med nattoptikk var ikke tydelig nok, og rutiner for sikker flyging ble ikke fulgt.
Men også presskultur og for bred såkalt oppdragsportefølje ble pekt på.
– En presskultur kan på mange måter være positiv. Men i dette tilfellet går vi gjennom hendelsen og ser på om ønsket om å levere har bikket over i det negative, sier sjef for 335-skvadronen, Knut Egil Hansen.
M07-vestene må sjekkes regelmessig for skader som reduserer beskyttelsesevnen.Krister Sørbø, Forsvarets forum
Denne vesten skal være skuddsikker
De skuddbeskyttende vestene består av flere lag. Nærmest kroppen er det et mykt panel laget av ballistiske fibre, som oftest kevlar. Utenfor dette ligger en skuddbeskyttende plate i keramikk. Den er sårbar. Skades keramikkplaten, må den erstattes. Et slag eller at den mistes i bakken kan forårsake skader.Det kan oppstå rifter i keramikken, eller flere små sprekker, som igjen kan føre til større sprekkdannelser.
– Til hvilken grad er du trygg på at det ikke finnes flere tilfeller av det som er beskrevet i Forsvarets forum?
– Jeg er ikke trygg på det. Og det er bestandig sånn at når dere har funnet en svakhet i systemet, så er det grunn til å tro at den også gjelder andre steder. Dette er ting vi må se nærmere på, sier Kristoffersen og fortsetter:
– Det er ikke sånn at jeg skal fikse to vaktkompanier og slå meg til ro med det. Jeg må se på hvordan det er i hele Forsvaret. Dette peker på en feil som vi må rette opp.
Nordområdene er igjen blitt arena for globale stormakter. I løpet av 2020 har det vært stor alliert aktivitet i norske nærområder med strategiske bombefly fra USA, besøk av atomubåter og Nato-land som seiler nord for Kola-halvøya, hvor Russland har noen av sine viktigste marinebaser.
– Regionen har i økt grad blitt en arena for global stormaktsrivalisering, mener Ida Maria Oma ved Institutt for forsvarsstudier/Forsvarets høgskole.
I en flåtestyrke i september deltok til sammen 1200 personer og flere fly. Det er beskrevet som den største Nato-styrken i Barentshavet siden slutten av 1990-tallet. USA og Storbritannia har signalisert at de ønsker å øve mer i havområdene nær Russland.
– Det handler kort sagt om å demonstrere evne og rett til å operere i nord og evne og vilje til slagkraftig nasjonalt og kollektivt forsvar – altså et avskrekkende formål, sier Oma.
Norske F-26 jagerfly øver sammen med et B-52H Stratofortress. I august fløy amerikanske bombefly over samtlige Nato-land i en operasjon kalt Allied sky.Foto: Christopher Ruano/US Air Force
Det øker også risikoen for at noe går galt.
– Det har vært en klar økning i hyppigheten, omfanget og kompleksiteten på øvelsene, både fra Nato og russisk side. Det er en klar dynamikk hvor den ene siden svarer på det den andre gjør, sier Rebecca Pincus, som er forsker ved US Naval War College.
– Det er risikabelt – hvis noe går galt. Det kan være en ikke ønsket hendelse eller en eskalering som kan bli veldig problematisk i den globale sammenhengen med betydelig spenning og mangel på kommunikasjon.
Den økte spenningen får også konsekvenser for Norge som risikerer å havne i en skvis mellom stormaktene.
– Historisk sett har Norge balansert mellom behovet for et godt naboskap og evnen til militær avskrekking mot naboen i øst. Men siden annekteringen av Krim har Norge i større grad knyttet seg opp mot Nato og deltatt i amerikansk aktivitet i nord, mener Julie Wilhelmsen, som er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt.
– Jeg oppfatter at det har vært en økning i aktiviteten. USA har gitt tydelige signaler om at de vil satse mer i Nord-Atlanteren. Det fører til at Norge blir stående i midten mellom USA og Russland.
