Nyheter:

Advokater om Forsvarets millionanskaffelser: Finner ingenting som klart faller innenfor regelverket

Forsvaret har gjort anskaffelser for nærmere 200 millioner kroner med en unntakshjemmel der de slipper offentlig anbud og konkurranse.

Publisert

Forsvarets logistikkorganisasjon kjøpte infanterimerker og Lotte-bereter med en hjemmel som gjør at de slipper anbud og konkurranse fordi varene anses for å være «uunnværlig for forsvarsformål». Så snudde de i vurderingen.

Forserte anskaffelser, eller hasteanskaffelser, av personlig bekledning og utrustning (PBU) har vært et prosjekt i Forsvarets logistikkorganisasjon det siste året. I en årrekke har det vært mangel på utstyr for soldater, og særlig sokker har vært mye omtalt i Forsvarets forum.

Totalt har Forsvaret brukt 193 millioner kroner på å hasteinnkjøpe klær og utstyr til soldatene ved å bruke en unntaksbestemmelse i reglene om offentlige anskaffelser. EØS-avtalen artikkel 123 er brukt for å skaffe til veie det nødvendige utstyret raskt, fordi rammeavtalene på mye av utstyret er utgått. Benyttes denne artikkelen, trenger ikke Forsvaret legge til rette for kunngjøring eller konkurranse som ellers er påkrevd når de inngår avtaler. Forsvaret har omgått denne prosessen fordi de mener varene er «uunnværlig for forsvarsformål».

FLO har innrømmet at to av anskaffelsene var lovbrudd. Jurister Forsvarets forum har snakket med sier de ikke finner noen anskaffelser som klart faller innenfor unntaket i EØS-avtalen artikkel 123.

Dette er en del av en større sak Forsvarets forum har skrevet om mangler på klær og utstyr til soldatene og anskaffelsene som er gjort for å dekke behovet. Hele saken kan leses her.

EØS-avtalen artikkel 123

  • Artikkel 123 gir forsvarssektoren anledning til å gjennomføre en mer fleksibel anskaffelsesprosess, enn anskaffelser etter Lov om offentlige anskaffelser (LOA), Anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren (ARF) og tilhørende forskrifter. FLO sier de har brukt bokstav b i artikkelen i forbindelse med innkjøpene.
  • Artikkel 123

«Bestemmelsene i denne avtale skal ikke hindre en avtalepart i å treffe tiltak: [...]b) som angår produksjon av eller handel med våpen, ammunisjon og krigsmateriell eller andre varer som er uunnværlige for forsvarsformål, eller forskning, utvikling eller produksjon som er uunnværlig for forsvarsformål, såfremt disse tiltak ikke endrer konkurransevilkårene for varer som ikke er bestemt for direkte militære formål; [...]»

  • Ifølge Anskaffelsesregelverket for Forsvarssektoren (ARF) skal anskaffelser som faller inn under denne artikkelen og som er planlagt gjennomført uten konkurranse, vurderes og godkjennes av Forsvarsdepartementet.

Tidspress gir ikke tilgang til unntakshjemmel

Første gang Forsvarets forum tok kontakt med FLO med spørsmål om bruken av EØS-avtalen artikkel 123 for flere av hasteinnkjøpene, avviste FLO at anskaffelsene var i strid med loven. Forsvarets forum sendte derfor listene over plagg og utstyr til to av Norges fremste eksperter på offentlige anskaffelser. Advokat Marianne Dragsten, som blant annet har sittet i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) konkluderer annerledes.

– Noe er ulovlig, mener jeg, og min personlige mening er at det er mange argumenter mot bruk av artikkel 123 i et slikt tilfelle.

Hun tar forbehold om at saken ikke er prøvd i retten.

På listen over hasteinnkjøp står blant annet 21 ulike knapper. De har kostet 184.233 kroner.

Feltartilleriets knapp i forgylt utgave skal bæres på Hærens to mørke uniformer, som benyttes når det sivile antrekket er galla eller smoking.
Feltartilleriets knapp i forgylt utgave skal bæres på Hærens to mørke uniformer, som benyttes når det sivile antrekket er galla eller smoking.

Halvparten brukes på kontorunifomer, resten er det som kalles forgylte avdelingsknapper som bæres på Hærens to mørke uniformer. Den ene skal brukes ved audiens hos kongen eller på ball, som gallaantrekk. Den andre skal brukes der det sivile antrekket er smoking. Dragsten mener at det er rom for å stille spørsmål ved nødvendigheten av å anskaffe disse knappene med begrunnelse i EØS-avtalen artikkel 123.

– Det skal litt til for at man kan si at det er uunnværlig for forsvarsformål, hvis det er mer sånne pynteknapper, sier hun.

På oversikten fra FLO står det også listet opp artikler som Forsvarets forum tidligere har omtalt: varme sokker til soldater i felt, vanter i ull og votter i ullfrotté. I tillegg til feltbelter, stridssekker og ullundertøy. Det er disse plaggene FLO har brukt mest penger på. Dette er plagg som sannsynligvis er mer realistiske å anse som uunnværlig, mener Dragsten. Likevel sier hun at det kan være brudd på reglene å kjøpe inn utstyret med artikkel 123, dersom det skyldes dårlig planlegging.

– Her virker det jo som om at årsaken til at de bruker det, er at det egentlig ikke er nødvendig å treffe disse tiltakene, men at de er for sent ute med å fornye rammeavtalene de hadde fra før. Og da tenker jeg i utgangspunktet at det skal litt til for at man skal kunne bruke artikkel 123, men det er vanskelig for meg å si helt bastant at det ikke er mulig.

Hun sier at Forsvaret i utgangspunktet har ansvar for å planlegge riktig, men når situasjonen først oppstår - for eksempel sokkemangel ved innrykk i Indre Troms - kan det være vanskelig å finne et godt alternativ.

Grensene som regulerer når EØS-avtalen artikkel 123 skal brukes, er litt uklare, sier Dragsten. Bestemmelsen skal ifølge juristen, hovedsakelig brukes når det er sikkerhetshensyn og andre forsvarshensyn som gjør at man ikke bør være tvunget til å bruke det alminnelige regelverket.

Har du tips i denne saken? Kontakt journalistene kryptert:
Louise Thommessen på e-post: [email protected] eller via Signal +4798806282
Andrea Rognstrand på e-post: [email protected] eller via Signal +4745204315.

Har vært anskaffet på ordinær måte før

Goud Fjellheim er partner i advokatfirmaet Haavind og spesialist innen offentlige anskaffelser. Han har også sett listen med varer som av FLO er definert som «uunnværlig for forsvarsformål» og stiller spørsmål ved bruk av unntaksbestemmelsen.

– Etter en gjennomgang av eksemplene du viser til, og listen for øvrig, ser det ut til å være en god del varer som jeg ikke klarer å se at er omfattet av artikkel 123, skriver han i en e-post.

Forsvarets t-skjorter står på listen over bekledning FLO har hasteanskaffet.
Forsvarets t-skjorter står på listen over bekledning FLO har hasteanskaffet.

Fjellheim mener at mange av varene som er anskaffet, ikke er laget med tanke på utelukkende militær bruk, men også sivil. Da er det ifølge EØS artikkel 123 viktig at det gjennomføres konkurranse. Varene som FLO har kjøpt inn kan sies å ha et «delt» formål, skriver advokaten.

– Det er blant annet vist til en stor mengde klær som anorakk, bukser, jakker, gensere og hansker som neppe er tilpasset militærets særlige bruk.

– Etter en gjennomgang av listen kan vi ikke finne noen artikler som klart faller innenfor unntaket i EØS-avtalen artikkel 123, skriver Fjellheim.

I tillegg påpeker Fjellheim følgende: At FLO tidligere har kunngjort en konkurranse og inngått en rammeavtale for plaggene, er en indikasjon på at logistikkorganisasjonen ikke har ansett EØS-avtalens artikkel 123 som anvendelig. Dette er basert på en tanke om at oppdragsgiver alltid gjør det som er enklest.

FLO bekrefter at det tidligere har vært rammeavtale på artiklene som nå er kjøpt inn.

Dersom en aktør har brutt loven for offentlige anskaffelser, kan de bli bøtelagt og avtalen kan bli gjort ugyldig. Dragsten forklarer at boten normalt ligger på mellom 7 til 12 prosent av kontraktens verdi.

Ønsker du å skrive et debattinnlegg om denne saken? Send oss en e-post på [email protected].

Ikke meldt til Forsvarsdepartementet

Når FLO velger å sette til side prinsipper som kunngjøring og konkurranse i markedet, skal innkjøpene godkjennes av Forsvarsdepartementet. Det er ikke gjort i dette tilfellet.

– Vi er ikke kjent med den konkrete saken, og vi kan ikke se at vi har fått en henvendelse om den, sier Odin Standal, avdelingsdirektør ved investeringsavdelingen i FD, i et intervju med Forsvarets forum.

– Skulle dere ha fått det?

– Slik saken er presentert av dere, så ser det sånn ut.

At innkjøpene ikke er meldt inn til eller godkjent av FD, bekrefter FLO 8. juni.

Når FLO blir fremlagt juristenes vurderinger, svarer Ronny Angeltvedt i FLO Forsyning. Han ledet gruppen som nå har gjennomført hasteinnkjøp, og sier at anskaffelsene har vært underlagt ordinær kvalitetssikring internt.

– Hva gjelder interne prosesser og rutiner, herunder instruksverk, ser FLO at det mangler en søknad til Forsvarsdepartementet. Slike formalfeil er beklagelige, men kan forekomme i store og kompliserte anskaffelsesprosesser.

– Erfaringene vi har opparbeidet oss med hensyn til disse forholdene, herunder formalia, gjør oss til en sterkere forsyningsorganisasjon. Forsering av anskaffelsene har gitt meget gode resultater i 2020. Vi forventer å kunne opprettholde et høyt nivå også fremover, og innkjøpssituasjonen for PBU går nå inn i en mer normalisert form, skriver Angeltvedt i en e-post.

Forsvarets forum har spurt forsvarsledelsen hvilke konsekvenser det får for logistikkorganisasjonen at de ikke har meldt bruken av unntakshjemmelen til Forsvarsdepartementet. Forsvarsledelsen svarer at de er nødt til å sette seg inn i saken.

Forsvarets forum har gjentatte ganger bedt om et intervju med FLO-sjef Petter Jansen. Dette er enten avvist eller ikke blitt besvart.

Ronny Angeltvedt har svart på vegne av FLO. Tilsvaret kan leses i sin helhet i faktaboksen under.

FLOs tilsvar

Vi har i over et halvt år forsøkt å belyse for Forsvarets forum bakgrunnen for, og innholdet i, de forserte anskaffelsene innen området personlig bekledning og utrustning (PBU).

Vi hadde i 2019 en situasjon hvor lagerbeholdningene var for små til at vi klarte å forsyne soldatene med PBU i et tilstrekkelig omfang. Det var en situasjon som ikke kunne vedvare. Blant grunnene, som vi gjentatte ganger i så vel møter som via telefon og epost har forklart til Forsvarets forum, er at ledetiden fra behov via bestilling til utlevering, er lang. En annen grunn er at vi har hatt for lav rammeavtaledekning innenfor enkelte PBU-områder.

Første prioritet for sjef FLO har vært å fremskaffe materiell til styrkene for høyere beredskap og bedret operativ evne. Han har derfor gitt oss i oppdrag å lukke avvikene innenfor PBU-området.

Derfor valgte vi i 2019 tilnærmingen, innenfor gjeldene reglement, med å utføre flere anskaffelser tidligere enn prognosene i utgangspunktet tilsa («forserte» anskaffelser). Anskaffelsene er gjort for å utruste soldatene med det de skal ha av PBU. Når vi bestiller utstyr, bestiller vi for å utruste soldatene med komplette sett. Artiklene som Forsvarets forum har vist stor interesse for, for eksempel plym til Garden, er altså en del av den militære uniformeringen.

FLO har benyttet de hjemler som regelverket tillater for å forsere anskaffelsene og anskaffelsene har vært underlagt ordinær kvalitetssikring internt. Hva gjelder interne prosesser og rutiner, herunder instruksverk, ser FLO at det mangler en søknad til Forsvarsdepartementet. Slike formalfeil er beklagelige, men kan forekomme i store og kompliserte anskaffelsesprosesser.

Erfaringene vi har opparbeidet oss med hensyn til disse forholdene, herunder formalia, gjør oss til en sterkere forsyningsorganisasjon. Forsering av anskaffelsene har gitt meget gode resultater i 2020. Vi forventer å kunne opprettholde et høyt nivå også fremover og innkjøpssituasjonen for PBU går nå inn i en mer normalisert form.