Det er august, og i Nord-Norge har over tusen unge vernepliktige hatt innrykk i Brigade Nord: Forsvarets største avdeling, og kjernen i den norske Hæren. Med sine åtte bataljoner – tre kampavdelinger og fem som bidrar med kampstøtte – skal Brigade Nord være forberedt på håndtere krise og krig i samråd med andre forsvarsgrener og allierte styrker.

Når Hæren deltar i internasjonale operasjoner (Intops), er det gjerne personell fra Brigade Nord som sendes ut. Og Forsvarets logistikkorganisasjons avdeling i Bardufoss, FLO RLL Nord, som kler opp flere av soldatene med riktig tøy og utstyr.

Å kle opp alle vernepliktige og ansatte med komplett personlig bekledning og utrustning (PBU), har i perioder vært utfordrende. Førstekonsulent Halvor Berntsen forteller at de har vært bekymret for tilgangen på en rekke plagg. Blant utstyret de har ropt varsko om er den skuddbeskyttende vesten M07.

– Et av depotene her hadde en sak denne uka, med folk som skulle til Afghanistan. Vi hadde ikke vester til dem, spesielt til kvinnene.

Avreisetid nærmet seg, og det hastet, forklarer Berntsen. Depotet måtte derfor «skrape i hop› beskyttelsesvester fra fire ulike lagre i Norge for å dekke behovet til soldatene som skulle deployere. Også FLO RLL Nord bidro med noen vester – som ble sendt med ekspressleverandøren Jetpak til depotet.

– Vi klarte å pakke noen, men det er ikke den ideelle størrelsen, sier Berntsen, og viser til at vestene helst skal være individuelt tilpasset etter soldatenes kropper og at de mindre størrelsene har vært vanskelige å oppdrive.

• Fikk du med deg første del av denne saken? – Hvis jeg skal velge om en soldat skal gå med eller uten vest, velger jeg med vest – og håper at platen er i orden.

Heimevernets vester i Irak

Ifølge Berntsen, er det ikke første gang Hærens avdelinger har måttet låne utstyr av andre for å kle opp soldater som skal delta i Intops. I 2019 måtte de låne vester av Heimevernet (HV) før en deployering til Irak.

Kommunikasjonssjef i HV Per Gunnar Grosberghaugen bekrefter at det etter en særskilt avtale ble lånt ut nærmere 30 vester, og at vestene som ble lånt ut tilhørte innsatsstyrkene. Utlånet hadde ingen operative konsekvenser for HV.

Årsaken til at det i perioder ikke har vært nok skuddbeskyttende vester tilgjengelig i Nord-Norge til å kle opp alle soldater, er blant annet at materiellet har vært på vedlikehold, sier Berntsen.

– Det er veldig strengt vedlikehold på det der, både på platene og andre deler.

Med det viser han til at M07 jevnlig må sjekkes for skader. Den viktigste delen av vedlikeholdet er å se om den keramiske platen som skal dekke soldatens vitale organer er intakt: At det ikke er rifter, sprekker eller misdannelser i keramikken.

Tidligere sjef for forsyning i Forsvarets logistikkorganisasjon, Ann Karin Sondov, har formulert det slik: «Skiftes, byttes eller repareres ikke disse platene, gir ikke vesten nødvendig beskyttelse. I ytterste konsekvens er dette dødelig».

– Vi har manglet én ting, som også har gjort at vi har kommet på etterskudd, nemlig reservedeler. Generelt har vi over tid slitt med mangel på deler til hjelmer og beskyttelsesvester. Nå er imidlertid deler levert slik at vedlikeholdet går sin gang, sier Berntsen.

Ideelt sett skulle FLO RLL Nord ligget et år på forskudd når det kommer til personlig bekledning og utrustning. Og de skulle hatt nok materiell til å kle opp hærreserven i en beredskapssituasjon. Det har de ikke i dag, sier Berntsen.

– Er dere trygge på at soldater som skal ha ut nytt materiell, både i Norge og ute, har det de trenger for å få til det de skal – og være trygge i jobben sin?

– Vi har vært litt inne på det, og til slutt så ordnes det før de kommer ned til Afghanistan. Men det er mye jobbing for å få den soldaten til å kunne føle seg trygg, sier Berntsen, som understreker at personell i prinsippet ikke skal deployeres til konfliktområder før de har fått alt sikkerhetsutstyr.

Forsvarets forum har spurt Heimevernet om hvorvidt vestene som ble lånt ut i 2019, hadde gjennomgått tilstrekkelig vedlikehold før de ble sendt ut med soldater til Irak.

– Det skal ikke ligge defekt materiell på lager, derav skulle vestene være i orden. Normal rutine er også at bruker kontrollerer materiell når dette blir utlevert. I dette konkrete tilfellet ble vestene kontrollert av logistikkpersonell i avgivende avdeling før de ble overlevert Hæren, skriver Grosberghaugen i en e-post.

Forsvarets forum har i etterkant av besøket i august kontaktet Berntsen for å høre mer om problematikken knyttet til manglende beskyttelsesutstyr. Han gav beskjed om at en samtale måtte avklares med sjefen for FLO RLL Nord, som igjen henviste til kommunikasjonssjef Hans Meisingset i FLO. Meisingset sier at all kommunikasjon går via ham, og at Forsvarets forum ikke får kontakte førstekonsulenten direkte. Forsvarets forum har derfor kun vært i dialog med Berntsen for å gjennomføre sitatsjekk.

– Det jeg reagerte litt på, var når de skulle ha inn vestene

Det er ikke bare Hærens styrker som skal være beredt på krise og krig - og potensiell deltagelse i internasjonale oppdrag. For eksempel har Luftforsvaret i nyere tid bidratt med Hercules C-130J transportfly i Mali, og Sjøforsvarets fregatter har vært på Nato-beredskap. Dette i tillegg til å løse skarpe oppdrag i Norge.

At vestene som brukes i utlandet blir kontrollert er vesentlig for at de skal opprettholde sin beskyttelsesfunksjon. I dag kan Forsvarets forum fortelle at soldater ved flere tilfeller kan ha blitt sendt ut med materiell som ingen kan gå god for.

I denne saken kan du lese om hvordan et kompani i Sjøforsvaret, Vakt og sikring, i en årrekke har jobbet for å få tak i nok skuddbeskyttende vester til å kle opp soldater som daglig sikrer skjermingsverdige bygninger, materiell og personell i Bergensområdet. Manglene har til tider vært så store at kompaniet har sett seg nødt til å opprette et eget lager for å holde på vestene de har fått utdelt.

De har kontrollert utstyret for skader så langt det har latt seg gjøre – uten å levere det inn til FLO for vedlikehold. Det har tatt for lang tid å få utstyret tilbake, og holdningen har vært at det er bedre at soldaten står med en potensielt ødelagt vest, enn ingen vest.

I forsøket på å finne ut om utstyret Vakt og sikring har sittet på kan ha endt opp i internasjonale operasjoner, har én historie skilt seg ut.

En fredag ettermiddag i september møter vi Adam Egeland utenfor Bergen. Han har i flere år jobbet som lagfører i Vakt og sikring på Haakonsvern, og mellom 2011 og 2015 var han administrasjonsoffiser i kompaniet. Senere har han sittet med materiellansvar i Sjøforsvarets baser - og han er godt kjent med utfordringene knyttet til M07.

Han tar oss tilbake til sin tid som administrasjonsoffiser, og en e-post som tikket inn i innboksen hans. I den stod det at personell som skulle deployere til et utenlandsoppdrag trengte ballistisk utstyr. FLO ville ha tilbake noen av vestene Vakt og sikring hadde samlet opp.

– Det stod i grove trekk at Forsvarets logistikkorganisasjon hadde fått i oppdrag å kle opp personell til en internasjonal operasjon innen en viss dato. På bakgrunn av det måtte de ha inn tredve av våre vester, forteller Egeland.

Det han forteller, er basert på det han selv husker. Han har byttet jobb flere ganger de siste årene, og sier at han ikke kan oppdrive e-posten. To andre personer tilknyttet Vakt og sikring bekrefter imidlertid at dialogen Egeland forteller om, fant sted.

Vestene ble returnert til FLO, forteller Egeland. Han har inntrykk av at det hastet.

– Det jeg selv reagerte litt på, var når de skulle ha inn vestene og når soldatene skulle kles opp. Det var snakk om så kort tid. Dette har gjort at jeg sitter med et inntrykk av at FLO ikke fikk gjort det de skulle med vestene før de fikk nye eiere.

Med det mener Egeland følgende: Verkstedet Nordkisa i Ullensaker, drøye syv timer unna Haakonsvern hvis en kjører tvers over landet, var stedet skuddbeskyttende vester ble sendt for å gjennomgå vedlikehold da han jobbet i Vakt og sikring. At FLO rakk å sende vestene frem og tilbake til Nordkisa, virket usannsynlig for kompaniet som i flere perioder valgte å omgå prosessen nettopp fordi de har opplevd den som tidkrevende.

Vestene Egeland leverte ut, kan ha vært brukt av flere vaktsoldater. Så lenge de ikke hadde vært sendt på vedlikehold, fantes det ingen historikk på hvor mange som hadde brukt dem, hvor lenge de hadde vært i bruk, og i hvilken stand de var. Egeland håper derfor FLO har hatt tid til å sende vestene på kontroll på Nordkisa før deployering.

– Det kan jo være at alternativet var ingen vester. Og da er vi tilbake til min personlige mening, om at noe er bedre enn ingenting, sier han.

Operasjon TRITON

Forsvarets forum har forsøkt å finne ut av hvilket oppdrag de skuddbeskyttende vestene Egeland referer til, kan ha endt opp i. Flere kilder sitter med et inntrykk av at det skal dreie seg om et oppdrag i 2014, operasjon RECSYR: Et av de mest prestisjefylte oppdragene Norge har deltatt i de seneste årene, der Forsvaret bisto med militært personell, en fregatt og et kystvaktskip for å frakte kjemiske våpen ut av krigsrammede Syria.

Forsvarets logistikkorganisasjon sier imidlertid at de ikke finner noen opplysninger i sine systemer som tilsier at de hentet vester fra Vakt og sikring i forbindelse med dette oppdraget.

Men noen små opplysninger fra Egeland har endret søket. Han mener å huske at det var både militært personell og politi som skulle kles opp med vestene, og at de skulle operere ut fra et kystvaktfartøy.

Dette har ledet FLO inn på sporet av et annet oppdrag: Operasjon TRITON.

– Ut fra Forsvarets forum sin informasjon om at personell fra politiet deltok under operasjonen, har vi kommet frem til at transaksjonen med vester som det henvises til, trolig skjedde i forbindelse med operasjon TRITON i 2015, skriver kommunikasjonssjef i FLO, Hans Meisingset, i en e-post til Forsvarets forum.

TRITON var en av flere EU-operasjoner som skulle håndtere situasjonen da et rekordstort antall flyktninger og migranter fra land som Syria, Afghanistan og Eritrea forsøkte å krysse Middelhavet. Mange tusen mennesker druknet under ferden til Europa.

Operasjon TRITON gikk ut på å sikre EUs yttergrenser ved å gjennomføre grensekontroll, søk og overvåkning ved hjelp av fly, helikoptre, fartøy og lag av etterretningspersonell. Dette personellet hadde ifølge Forsvaret i oppgave å etterforske nettverkene av menneskesmuglere som organiserer trafikken over Middelhavet. På havet besto oppgavene av å bistå og redde flyktninger. Den operative virksomheten av det norske bidraget ble ledet av politiet med støtte fra Forsvaret.

Det var Sjøforsvaret ved Kystvakten som fra Forsvarets side var ansvarlig for å løse oppdraget, ifølge Meisingset. FLO hadde omtrent en uke fra oppdraget om å utruste styrkebidraget ble mottatt til fartøyet Siem Pilot skulle reise fra Bergen.

– Det ble besluttet å trekke disse vestene inn fra utlånet til Vakt og sikring for å kunne levere til operasjon TRITON.

– Vestene ble ikke sendt via Nordkisa, skriver Meisingset.

– Betyr dette at vestene ikke har vært ordentlig kontrollert/gjennomgått tilstrekkelig vedlikehold før deployering?

– Ut over visuell sjekk av at materiellet var i orden, gjennomført av vår avdeling i Bergen, ble det i dette tilfellet ikke gjennomført kontroll/vedlikehold ved Nordkisa. Som nevnt tidligere hadde FLO omtrent en uke på seg fra oppdraget om å utruste styrken til TRITON ble mottatt til angitt tidligste tidspunkt for avgang av fartøy, skriver han.

Har du tips i denne saken? Kontakt journalist Louise Thommessen på kryptert e-post: lthommessen@protonmail.com eller via Signal +4798806282. Eller kontakt journalist Andrea Rognstrand på e-post: arognstrand@protonmail.com eller via Signal +4745204315.

Sendte vest med soldat til Irak

Denne historien er ikke unik, ifølge Forsvarets forums kilder. For også etter at Adam Egeland skiftet jobb, forteller flere at vester fra Vakt og sikring på Haakonsvern har blitt sendt med soldater til internasjonale oppdrag.

Inntil så nylig som våren 2020 har kompaniet hatt en egen beholdning med vester som har rullert mellom soldatene. Det har vært lagerført i det som heter SAP - et internt system Forsvaret bruker blant annet for å holde oversikt over materiell. Ved behov, kan utstyret Vakt og sikring sitter på tilbakeføres til FLO og brukes av andre.

Og behovet har vært der. Blant annet i forbindelse med at soldater som skal reise til utlandet, har trengt beskyttelsesutstyr.

– Jeg har opplevd det én gang, at FLO ringte meg og var litt i villrede, sier Frode Johansen, som nå er nestkommanderende i kompaniet. Frem til i fjor var han administrasjonsoffiser.

Året var 2018, og FLO hadde ikke nok vester tilgjengelig, erindrer Johansen. De trengte å få tilbake én i forbindelse med at en soldat skulle delta i Intops.

– Da jeg fikk telefonen, skulle personen ut i Intops dagen etterpå. Det fremstod for meg som lite sannsynlig at den vesten ble kontrollert (for skader, journ. anm.) før vedkommende fikk den utlevert, sier Johansen.

Andre ansatte ved Vakt og sikring, forteller om lignende erfaringer. Forsvarets forum har fått se en e-postutveksling fra 2018, der det fremgår at en sanitetsoffiser som skulle deployere til Irak trengte en skuddbeskyttende vest.

«(...)Ref samtale. Vi har avgitt en M07-vest til kleslageret (som igjen har gitt den til en kar fra san-sjø som skulle til Irak). Vesten må føres bort fra mitt lager. (...)»

Mottakeren av mailen er Adam Egeland, som på tidspunktet hadde materiellansvar i Sjøforsvarets baser. Avsenderen har nå stilling som troppssjef i Vakt og sikring. Han presiserer overfor Forsvarets forum at vesten ikke ble levert til FLO ved kleslageret, men at sanitetsoffiseren som skulle til Irak hentet vesten på Vakt og sikrings kontorer i egen person. Deretter skal han ha dratt på oppdrag, ifølge troppssjefen.

Forsvarets forum har lagt frem disse opplysningene for FLO. Hans Meisingset skriver i en e-post at FLO ikke kjenner til disse situasjonene. De opplyser videre at FLO «ikke kan finne» at det har vært gjennomført returer av vester fra kompaniet i andre tilfeller enn i forbindelse med TRITON.

Dermed er det ingen som kan svare på om vestene som Vakt og sikring forteller at de har returnert i forbindelse med Intops har gjennomgått tilstrekkelig kontroll og vedlikehold før eventuell deployering.

Eksempelet med TRITON forteller oss likevel én viktig ting: At det i utlandet har blitt brukt skuddbeskyttende vester med plater som ingen vet om burde vært skiftet eller reparert. Noe som i ytterste konsekvens kan være dødelig, for å sitere FLO selv.

Prisen på livet

Det er september og høst på Rena. Utenfor utdanningsbygget gjennomføres det en sanitetsøvelse. I et møterom i lokalene har Bjørn Fagerli fra Hærens våpenskole og Vidar Svindal fra Forsvarsmateriell (FMA) lagt frem de ulike delene av den skuddbeskyttende vesten M07 for å vise hvordan den skal kontrolleres.

Forsvarets forum forteller om samtaler med personer som på ulike måter har måttet skaffe akkurat disse vestene på kort varsel til Intops.

– Det vi sliter med, er at vi har for lite materiell. Rett og slett. Det vi gjør er å prøve å forvalte det materiellet vi har på best mulig måte, sier Bjørn Fagerli.

Han er ansvarlig for soldatsystemer ved Hærens våpenskole, og med på å definere soldatenes behov for materiell. Svindal er overingeniør i FMA med hovedansvar for ballistisk beskyttelse.

– Hvordan er man da sikre på at materiellet er godt nok sjekket?

– Ja, det er et godt spørsmål. Skal vi sende soldater ut med det beskyttelsesutstyret de har, eller skal vi sende dem uten? Det er et valg en må ta: Har en ikke hatt vestene inn for sjekk ved Sørreisa (sivilt verksted, journ. anm.) eller Nordkisa, er det likevel bedre enn å sende dem uten noen form for beskyttelse, sier Svindal.

Så langt det lar seg gjøre er man nødt til å ha materiell som er godkjent i Intops, forteller de. Fagerli fraråder derfor på det sterkeste at avdelinger låner ut vester seg imellom: Mangler du noe, sender du det tjenestevei, er hans oppfordring.

«Ring en venn»-syndrom, som han kaller det, der avdelinger låner og bytter materiell mellom hverandre, er ikke et alternativ. Fagerli snakker på generelt grunnlag.

– Da er det null kontroll på hva som skjer, vi vet ikke hvilke vester som er godkjente, og vi vet at soldatene ikke alltid tar seg tid til å sjekke materiellet de får utlevert, sier Fagerli.

– Så du burde ikke låne vester som er tatt ut på avdeling for å dra ut på Intops?

– Nei, du skal ikke det. Men uansett skal det fortsatt kontrolleres i henhold til rutinene vi har. Dette er skarpt materiell, så det skal være i henhold til det godkjennings- og vedlikeholdsløpet som er tiltenkt, sier han.

Til syvende og sist vil det alltid være et sjefsansvar at soldater bruker beskyttelsesmateriell som følger kravene, forklarer Fagerli. Hvis det viser seg at dette ikke er tilfellet, vil det kunne få konsekvenser.

Adam Egeland er enig i at avdelingen har et ansvar for å påse at materiellet de har tatt inn, sjekkes for skader i tråd med gjeldende rutiner. At vestene som ble brukt i Vakt og sikring i perioder ikke ble det, var et valg kompaniet tok i mangel på gode alternativer, forklarer han.

– Hvis vi sendte dem til vedlikehold, så fikk vi dem ikke tilbake. Det var en tillit der i begynnelsen, og så ble det mistillit.

Vakt og sikring på Haakonsvern understreker at det i tilfellene i denne saken er snakk om en retur av vester til FLO etter avtale, fremfor et utlån mellom avdelinger. Og noe ledelsen i kompaniet i utgangspunktet ikke ønsket å gjennomføre.

– Det var ikke vårt materiell, men FLO sitt, så vi returnerte det. Hadde jeg fått valget, så hadde ikke jeg gitt det fra meg. Jeg hadde aldri gitt fra meg en vest når vi ikke hadde nok, sier Egeland om situasjonen da han var administrasjonsoffiser.

– Hadde jeg fått muligheten, så kunne vi skaffet oss en varebil, kjørt til Nordkisa, sett på at de kontrollerte vestene og så kjørt tilbake igjen. I en ideell verden.

I utgangspunktet har det vært FLO sitt ansvar å påse at vester de får returnert fra en avdeling blir sjekket og resertifisert før de blir tatt i bruk av nye soldater. I tillegg er det Sjøforsvarets ansvar å kjøpe nok vester til å kle opp soldater som har krav på det, sier han.

– Vi har gjerne ikke like mye nærstrid nå som for mange år siden, men samtidig så har jeg har alltid sagt at du ikke kan sette en pris på et liv. Men hvis det ikke kjøpes nok vester, så er jo prisen på vesten, prisen på livet.

– Avvik som ikke skal forekomme

Forsvarets forum har vært i kontakt med Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i forbindelse med denne saken. Det er de som har kontakt med styrkesjefene når norske soldater deltar i internasjonale operasjoner. FOH ved talsperson Elisabeth Eikeland har blitt tilsendt en rekke spørsmål om hvorvidt tilgangen på og vedlikeholdet av skuddbeskyttende vester har vært registrert som en utfordring i dialogen de har hatt med styrkesjefer.

– Styrkeprodusent har ansvaret for at alt personell som skal til internasjonale operasjoner er trent, øvd og oppsatt med riktig utstyr. FOH får status fra styrkebidragene fra jevnlig rapportering, skriver Eikeland i en e-post.

Med dette viser Eikeland til at FOH mottar ukesrapporter fra styrkesjefene. I disse skal blant annet utfordringer og operative problemer meldes inn. Rapportene er graderte, skriver hun. Likevel opplyser FOH om følgende:

– Av innrapporteringen til FOH har det ved ett tilfelle blitt rapportert om en M07-vest som ikke var individuelt tilpasset. Dette ble innrapportert til FLO umiddelbart og ble løst i løpet av kort tid.

FOH har utover dette ikke svart på spørsmål om hvorvidt de er kjent med eksemplene som trekkes frem i denne saken.

Forsvarets forum har spurt Forsvarets logistikkorganisasjon om de kan gå god for at alle M07-vester som har blitt levert ut av dem i forbindelse med internasjonale operasjoner har vært tilstrekkelig sjekket for skader – og eventuelt hvorfor ikke.

– FLO og enheter som har vester utlevert, har hver sin del av ansvaret for å sikre at vester i internasjonale operasjoner er tilstrekkelig sjekket for skader. Det er FLO som leverer ut materiellet, her konkret vester, til Forsvarets avdelinger. Og utleveringer «i forbindelse med internasjonale operasjoner» kan vanskelig isoleres fordi vester kan være hos soldater eller avdelinger før de faktisk kommer ut i en internasjonal operasjon, skriver Meisingset og fortsetter:

– FLO leverer ikke ut materiell som ikke er godkjent for bruk, det gjelder også utleveringer fra FLO til internasjonale operasjoner. Hvorvidt vester utlevert fra andre kilder enn FLO-lagre tilfredsstiller kravene kan ikke FLO uttale seg om. Manglende kontroll før utlevering som Forsvarets forum har avdekket er avvik som ikke skal forekomme, og hvor FLO må gjøre tiltak for å sikre at dette ikke skjer.

Forsvarets forum har også spurt FLO om hvorvidt de har nok godkjent materiell (M07) til å kle opp både soldater ved avdeling i Norge og soldater som skal ut på Intops til enhver tid. FLO opplyser at dette er spørsmål som omhandler forsyningssituasjon, kapasitet og beredskap, og sier det er forhold som de ikke ønsker å omtale i media.