Midt mellom forsvarsledelsens hovedbygg og Statsministerens kontor ligger hovedinngangen til Akershus festning. Her står det daglig soldater i grønt. De er del av et vakt- og sikringskompani bestående av over 200 soldater, som vokter blant annet Krigsskolen på Linderud, militærleiren på Lutvann, flere av Forsvarets avdelinger på Kolsås og Kjeller, og den historiske festningen i Oslo sentrum – der forsvarssjefen selv har flyttet inn.

Soldatene står i skarpt vakthold til enhver tid og har militær politimyndighet. De skal være forberedt på at beredskapsnivået går fra Alfa - som i dagens situasjon - til de høyere nivåene Bravo, Charlie eller Delta, forteller kompanisjef Ramon Karadash.

– Basert på den generelle trusselvurderingen, så er det nok størst sannsynlighet for at dersom noe skulle skje, hvis noen skulle gjøre noe ut av en trussel, så skjer det i hovedstaden, sier Karadash.

Vaktsoldatene skal kunne håndtere trusler innenfor rammen av det som kalles TESSOK – Terror, etterretning, sabotasje, subversjon (undergravelse, journ.anm. ) og organisert kriminalitet.

– Hvis du kjører enkel matematikk og tar én pluss én - hvor det er høyest sannsynlighet for at noe skulle skje, og hva det er man beskytter – så bør man komme frem til at man her burde ha en høyere prioritet, etter min mening.

For her ligger det Karadash har identifisert som en utfordring: Han opplever at de ikke er en prioritert avdeling i Forsvaret. Konkret når det kommer til materiell og den ballistiske beskyttelsesvesten M07.

Beskyttelse til besvær

Vanligvis bruker vaktsoldatene en annen type vest, med en beskyttelsesfunksjon tilpasset dagens trusselnivå. Dersom trusselbildet endrer seg, skal de kunne benytte seg av M07 med skuddbeskyttelse.

Det optimale hadde vært om de hadde én M07-vest tilgjengelig til hver soldat. Karadash og logistikkoffiser Fredrik Andreassen mener det hadde vært ideelt om hver enkelt kunne tatt ut en vest fra det lokale depotet som en del av sin personlige bekledning og utrustning (PBU). På denne måten vil vestene soldatene skal bruke i potensielle trusselsituasjoner være i riktig størrelse og ellers tilpasset kroppen.

– Hvis en soldat aldri har skutt med den vesten før, og aldri har beveget seg i den, så kan det medføre at soldaten faktisk mister en form for operativitet i å plutselig ta den på seg. En ting er om materiellet faktisk fungerer: En annen om materiellet og soldat fungerer sammen, sier Karadash.

De siste to årene har imidlertid ikke vaktkompaniet hatt hjemmel for å ta ut disse vestene som PBU. Derfor har de heller fått det utlevert på det som kalles avdelingsmateriell. Det vil si at de har fått tildelt ett visst antall vester av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), for så å oppbevare dem selv og levere dem ut til soldater etter behov.

I 2020 er hjemmelen på plass. Men inntil nylig har ikke kompaniet fått nye vester levert ut til hver soldat. Dette fordi FLO har opplyst at det ikke har vært nok materiell tilgjengelig til at denne løsningen kan velges ennå.

– På samme måte som vi skal ha et antall patroner som hver soldat skal ha tilgjengelig, så handler dette om å være på beredskap. Det er det vi driver med i et skarpt vakthold, og vi må ha en form for beredskap for å kunne håndtere mer enn det som foregår akkurat slik situasjonen er nå, sier Karadash.

Vestene som kompaniet har hatt lagret, har ikke vært tilpasset soldatene: De har kun et gitt antall vester i hver størrelse, og det blir vilkårlig om vesten passer soldaten som er på vakt hvis en situasjon oppstår og den skal kunne tas i bruk.

Det er én utfordring til: Ingen kan svare på hvor vestene kompaniet skal kunne kle opp vaktsoldater med i trusselsituasjoner har vært brukt før de havnet i kompaniets besittelse - og om de har vært sjekket for skader og ødeleggelser som kan svekke den keramiske platens beskyttelsesfunksjon.

Og det er ikke kompaniet i Oslo alene om.

Utfordringer i en årrekke

Solen har gjemt seg bak et tett lag med skyer. Den er ikke til å oppdrive i det regnfylte Bergensværet. Ved hovedporten til Haakonsvern står soldater fra Vakt og sikring, som i tillegg til marinebasen skal sikre Ulven, Bergenhus festning, Sjøkrigsskolen og ubåtbunkeren på Laksevåg. Kompaniet har også soldater som skal drive styrkebeskyttelse når utenlandske militærfartøy besøker marinebasen.

Hvis det oppstår en trusselsituasjon, skal soldatene kunne klare seg selv – med nødvendige våpen og beskyttelsesutstyr – i påvente av forsterkninger. Men lenge har den skuddbeskyttende vesten vært en mangelvare. De har ikke engang hatt nok til å kle opp soldater i fredstid, forteller kompaniledelsen på Haakonsvern.

– Det er etter vår mening kjøpt inn for lite materiell for å dekke Forsvarets behov. Det virker for oss som at det ikke er tatt høyde for nedetid på vestene i forbindelse med vedlikehold og kontroll, sier Marius Hauge, som i dag er kompanisjef i Vakt og sikring.

Forsvarets forum har snakket med personer som har vært tilknyttet kompaniet på Haakonsvern de siste ti årene. De forteller i likhet med kompaniet i Oslo om utfordringer med å få tak i M07.

Sindre Warholm har mellom 2012 og 2019 vært både nestkommanderende og kompanisjef i Vakt og sikring. Han sier at soldater har blitt satt til å løse skarpe oppdrag ved marinebasens kai uten beskyttelsesutstyr.

– Vi fikk flere oppdrag som gikk ut på styrkebeskyttelse av allierte fartøy på kai. Jeg ville ikke sende soldatene mine ned dit med skarpt våpen - uten beskyttelsesutstyr. Men ved et par anledninger stod vi der og drev med beskyttelse av amerikanske ubåter uten vester. Det er ikke greit, sier Warholm.

I noen perioder har det vært nok materiell til å kle opp alle soldater med vester fra det lokale depotet; i andre har de fått høre fra Forsvarets logistikkorganisasjon at det er tomt, forteller tidligere ansatte.

– Da begynte denne sjongleringen: Hvis ikke det var nok materiell til å gi alle soldatene hver sin vest, tok vi heller ut den mengden som var tilgjengelig hos FLO og la det på avdelingens lager. Så rullerte vi vestene mellom soldatene etter behov, forteller Adam Egeland, som var administrasjonsoffiser i kompaniet mellom 2011 og 2015.

Når en skuddbeskyttende vest bytter eier, skal den i utgangspunktet gjennomgå vedlikehold i regi av FLO. Men i de mange periodene kompaniet ikke fikk nok materiell, tok de et valg: De kuttet FLO ut av prosessen.

– Hvis vi sendte dem til vedlikehold fikk vi dem ikke tilbake. Det var en tillit der i begynnelsen, og så ble det mistillit. Når det allerede var alt for lite materiell måtte vi ta valget: Sender vi vestene vekk, blir soldaten stående uten. Sender vi dem ikke vekk, blir de stående med noe vi kanskje ikke vet om er hundre prosent er trygt, men som er bedre enn ingenting, sier Egeland.

Problemene Egeland og Warholm møtte på da de jobbet i kompaniet, har vedvart også i senere år. Ordlyden har vært den samme:

– Hvis jeg skal velge om en soldat skal gå med eller uten vest, velger jeg med vest – og håper at platen er i orden, sier Frode Johansen. Han er nå nestkommanderende i kompaniet, og satt som administrasjonsoffiser mellom 2018 og 2019.

«Oppsiktsvekkende opplysninger»

Forsvarets forum har spurt Forsvarets logistikkorganisasjon om hvordan de stiller seg til utfordringene kompaniet beskriver, samt hvem sitt ansvar det er å påse at avdelinger får tilbake materiell som leveres inn til vedlikehold.

– Dette er oppsiktsvekkende opplysninger. Hvis det er en etablert praksis at avdelinger med overlegg ikke leverer inn vester til vedlikehold, er det alvorlig og noe vi er nødt til å forfølge internt i Forsvaret, skriver kommunikasjonssjef Hans Meisingset i en e-post.

FLO har kunnet mistenke at slikt har forekommet, forklarer Meisingset, men logistikkorganisasjonen legger til grunn at det er enkelttilfeller og ikke «systematisk obstruksjon av viktige vedlikeholdsrutiner». Videre opplyser han at det normalt tar 1-3 uker fra FLO mottar vester til brukeren får det tilbake igjen etter vedlikehold. FLO har foreløpig ikke svart på hvordan de stiller seg til at kompaniet mener prosessen tar betydelig lenger tid.

Om forsyningsproblemene kompaniet forteller om for øvrig, skriver Meisingset at det foregår løpende dialog mellom brukere og FLOs lagre når det gjelde avtalte leveranser.

– Vakt og sikring har etter at de fikk på plass hjemmel for M07 fått utlevert vester i henhold til leveranseavtale med FLO. Som tidligere nevnt er hjemmel og finansiering forutsetninger for at FLO kan levere på bestilling. skriver Meisingset.

Videre viser FLO til at det er driftsenheten kompaniet ligger under, i dette tilfellet Sjøforsvaret, som må svare på spørsmål om knapphet på materiell. Forsvarets forum har derfor rettet spørsmål til Sjøforsvaret om forsyningsutfordringene Vakt og sikring har opplevd. De har ikke svart direkte på Forsvarets forums spørsmål, men i et samlet svar opplyser det blant annet at det for M07 tidligere har vært en knapphet.

– Vi har tidvis vært nødt til å omdisponere materiell til oppdrag med høyere risiko. Etter avsluttet oppdrag har dette materiellet blitt levert tilbake til FLOs lager for kvalitetskontroll. Ifølge våre opplysninger, har lav kapasitet ved FLOs lagre medført at innlevert materiell har blitt liggende lenge i verdikjeden hos FLO, før det ble kontrollert og returnert for utlevering.

– Dette har medført at mangel på kampvester ved våre avdelinger, i perioder har vart lenger enn det man kunne forvente, heter de i e-posten signert kommunikasjonssjef Torill Herland.

Resten av svaret kan leses i faktaboksen.

Senere i saken kan du lese mer om at problemet hos Vakt og sikring er i ferd med å løses. Og de ansatte ved kompaniet forteller at de i flere år har jobbet for å få vestene ut av avdelingens lager og over på soldatenes personlige bekledning og utrustning. Frem til målet var nådd, har de kontrollert utstyret så langt det har latt seg gjøre – uten å måtte gi det fra seg.

Men fordi avdelingens kompetanse på vedlikehold er begrenset, har ingen hatt tilstrekkelig oversikt over om de keramiske platene som vaktsoldatene har båret på kroppen i en årrekke burde vært skiftet, byttet, eller reparert - og dermed om de har gitt soldatene nødvendig beskyttelse.

Den kompetansen ligger drøye syv timers kjøretur unna. Nærmere bestemt på verkstedet Nordkisa.

«Usynlige sprekkdannelser»

«I vesten finnes det blant annet ballistiske plater som jevnlig må kontrolleres for usynlige sprekkdannelser. Skiftes, byttes eller repareres ikke disse platene, gir ikke vesten nødvendig beskyttelse. I ytterste konsekvens er dette dødelig. Slike produkter har kompliserte fremstillingsprosesser og naturlig nok lange leveringstider».

Det skriver tidligere sjef FLO forsyning, Ann Karin Sondov, i første 2020-utgave av Forsvarets forum. Hun forklarer at dagens soldatutrustning er teknisk avansert, og trekker frem vesten som eksempel.

Akkurat hva Sondov mener med at vestene kontrolleres for «usynlige sprekkdannelser», har Forsvarets forum forsøkt å finne svaret på.

Det er midten av september, og det regner utenfor FLOs verksted på Nordkisa. Soldatuniformen står på utstilling i dét du kommer inn på verkstedet. Lenger inn i det store, åpne rommet er det rader av symaskiner, hyller og paller med materiell. Det er her soldatenes beskyttelsesutstyr sjekkes for skader.

Fagarbeider Vegard Hals Overen skal vise frem hvordan verkstedets medarbeidere som er opplært til å kunne inspisere vester - seks personer totalt - går over M07 for å sjekke dem for skader.

Det første som gås over, er kevlarpanelet – altså det myke beskyttelsesmaterialet som ligger nærmest kroppen. Det som skal undersøkes, er om de ballistiske panelene holder hele veien.

Hals Overen drar hendene over materialet og kjenner om den sitter godt til stoffet. Nøkkelen er å fastslå at kevlaren ikke har blitt brettet eller krøllet seg. Hvis dette har skjedd, kan panelet miste noe av sin beskyttelsesfunksjon. I så fall må den byttes.

– Noen av vestene er brukt litt, andre er brukt mye. Det varierer hva vi får inn, sier seksjonssjef Hege Granberg i det Hals Overen viser frem noen kevlarinnlegg som er brettet i kantene og dermed skal kasseres.

Hvis panelet er helt og ellers i orden, legges det oppå en liten stabel med materiell som utgjør godkjenningshaugen.

Så kommer den viktigste delen av vesten.

Det vil si, dersom den skal beskytte best mulig mot skudd.

Vegard Hals Overen drar hendene over platen som skal beskytte soldatenes kjerne

Han legger platen mot en benk, og trykker med hendene

Ved å trykke på ulike punkter,
kan han identifisere uregelmessigheter

Fordi platen er av keramikk, kan man ved å ta og føle på den høre om det har kommet en større sprekk eller misdannelse

Det høres ut som sand

Lyden betyr at platen ikke er egnet for bruk

Hvis stoffet rundt platen er hullete, utgår den også

Selv den minste rift kan føre til at det kommer
fuktighet inn i keramikken

Mens platene som ser fine ut, legges i en egen godkjenningshaug

Når kontrollen er gjennomført,
skal vestene stemples med et klistremerke

På dette skal det stå måned og år
materiellet sist ble sjekket

Klistremerket skal være et holdepunkt for de som skal bruke vesten


En garanti for at den er i orden

Og dét er dét: En visuell kontroll. Trykking og føling på platene, og inspeksjon av stoffet som dekker dem. Ingen ̣«gjennomlysning» eller «røntgen», i motsetning til hva flere av Forsvarets forums kilder har trodd om det som blir gjort på verkstedet på Nordkisa. Bortsett fra manuell kontroll; ingen kontroll av «usynlige sprekkdannelser».

Skal vedlikeholdes årlig

Rutinene bekreftes når Forsvarets forum snakker med fagpersoner ved Hærens våpenskole og Forsvarsmateriell (FMA) på Rena, halvannen time nordover i landet.

– Det er derfor vi har disse testskytingene annenhvert eller hvert år, sier Vidar Svindal, overingeniør i FMA med hovedansvar for ballistisk beskyttelse.

Med det refererer han til tester som gjennomføres i regi av FMA for å sjekke ulike partier med vester. De tar ut de keramiske platene på et visst antall vester, og prøveskyter på dem etter krav de har satt for hva en plate skal tåle. Rett og slett for å se om vestene som er i omløp faktisk tåler det. Alle vestene som testes, enten skuddet går gjennom eller ei, tas ut av skarpe oppdrag og blir ikke lenger brukt.

Testskyting er derfor en dyr kontrollmekanisme. Og den kan kun gi indikasjoner på om platene som ikke blir skutt på, er i god nok stand.

Det finnes utstyr som man kan bruke for å sjekke mindre sprekker og misdannelser i platen, uten å ødelegge dem først. For eksempel en spesiell type røntgenmaskin. I Norge eksisterer det ingen slik maskin, får Forsvarets forum opplyst på Rena, blant annet fordi det ifølge Svindal er «det desidert dyreste du kan gjøre».

– Har du «røntget» en plate to ganger, kan du like gjerne kjøpe ny, sier han og viser til at det er en høy prisen per skann.

Svindal understreker at heller ikke røntgen har hundre prosent garanti, og at han kun kan snakke for utstyret FMA har prøvd til nå.

En annen metode er akustiske sjekker: Man lytter etter hva som skjer når man slår på platen med et bestemt type metall. Plater med sprekker gir en annen lyd enn de uten. Selv om heller ikke det er en vanntett metode, har Svindal større tro på dette enn røntgen. Metoden er under utvikling og ikke i bruk enda.

Det er altså ikke funnet noen ideell metode for å utelukke alle mulige skader.

– Vi har keramiske plater som vi ikke vet om faktisk fungerer. Slik er det i hele den keramiske beskyttelsesverdenen. Det er veldig få som har hundre prosent dekning på dem, sier Svindal.

Likevel: Vedlikeholdet som gjennomføres på Nordkisa og av FLO, er langt bedre enn ingen kontroll, slår Svindal fast. De skal gjennomføres årlig, på verkstedet eller av kvalifisert personell ved avdelingen. Uansett om soldatene får vester utdelt på person, som en del av deres personlige bekledning og utrustning, eller om vestene er tatt ut på avdelingsmateriell. Og klistremerkene som fastslår forrige vedlikehold skal sjekkes uansett.

Men slik er det ikke alltid i praksis.

– Det skaper forvirring

Vi er tilbake i Bergen. Og hos kompaniet på Haakonsvern som frem til nylig har gått med vester som i lange perioder ikke har vært innom kontroll hos kvalifisert personell. De gangene Vakt og sikring har sendt vestene avgårde, har det tatt måneder – og ifølge Frode Johansen, opp til år – å få materiellet tilbake.

– Og når vestene leveres tilbake fra vedlikehold til depotet, der vi skal hente dem, er det førstemann til mølla. Det er ingen garanti for at våre soldater får samme antall vester vi leverer inn, ut igjen på andre siden. Vester er ikke øremerket, sier han.

At Forsvaret ikke har ressurser til å kle opp alle, skaper en ond sirkel, mener Johansen. Han understreker at han snakker fra et brukerperspektiv - slik han som ansvarlig for soldater opplever det.

– Det som kanskje er essensen er at man har (materiell, journ. anm.) til den trygge hverdagen man lever i nå. Men vi er bekymret for om det finnes nok reserver til å kle opp personell hvis det strammer seg til.

Å kle opp soldater som sikrer skjermingsverdige bygg, materiell og personell ved Sjøforsvarets hovedbaser i vester som ikke har vært sendt på vedlikehold, er kontroversielt.

For eksempel understreker Bjørn Fagerli, ansvarlig for soldatsystemer på Hærens våpenskole, at det alltid er avdelingens ansvar å sikre at det utstyret som er i bruk fungerer i henhold til kravene. Han vil ha slutt på at beskyttelsesutstyr tas ut på avdelingsmateriell.

– Det er et poeng for meg. Det er en uting, og sannsynligheten for å miste kontroll er ganske stor, sier han på generelt grunnlag.

Dersom avdelingene ikke vil sende vestene inn på vedlikehold i frykt for å ikke få dem tilbake, kan de be om at fagpersoner kommer til dem for å sjekke materiellet, opplyser han. Både Garden og Heimevernet forteller til Forsvarets forum at de har rutiner for dette.

Denne typen kontrollvirksomhet har ikke blitt kommunisert ut til Vakt og sikring på Haakonsvern, forteller kompaniledelsen.

– Det er vanskelig å slå fast hva vi skulle gjort i denne situasjonen, med mangel på tydelige kommuniserte rutiner og føringer, sier kompanisjef Marius Hauge.

Både nåværende og tidligere ansatte ved kompaniet forteller at de, i tillegg til å forsøke å sikre en jevn forsyning av vester til sitt eget lager, har sagt ifra til det lokale depotet om problemene de har opplevd. Dette skal ha blitt tatt opp ved flere anledninger.

– Hvis vi vil ha et troverdig forsvar, er vi nødt til å ha nok materiell. Det fremstår for oss som at det ikke alltid er tilfellet, sier Hauge.

Når Forsvarets forum besøker avdelingen i september 2020, er de nærmest i mål med sin ambisjon om å kle opp hver enkelt soldat med egne skuddbeskyttende vester. Tilgjengeligheten på materiellet har vært stigende det siste halvåret, og det kan nå stort sett tas ut som en del av soldatenes personlige bekledning og utrustning, ifølge Hauge. Fortsatt mangler de nok vester i de minste størrelsene.

På vei bort til gangen der vestene henger klare til vaktsoldatenes bruk, snakkes det om klistremerkene som skal vise når vestene sist var innom vedlikehold. At disse rutinemessig skal sjekkes ved utlevering, er ikke noe kompaniet har blitt informert om.

Johansen legger en vest på bakken, og finner borrelåsen som fører til vestens indre lommer. Rives de opp, kan man ta ut beskyttelsesmaterialene. Inkludert den viktigste komponenten - keramikkplaten.

En vest har ett klistremerke på utsiden. Ingen på platen eller panelet innvendig. En vest har klistremerke på flere av vestens komponenter: Trekket, kevlarpanelet, og keramikken. Datoen for forrige vedlikehold – ifølge alle merkene – var mai 2015. En tredje vest har ingen klistremerker. På platen kan en lese at den ble produsert i 2007.

– Dette skaper forvirring, og gjør det vanskelig for avdelingen å ha kontroll, sier Johansen.

Vet ikke hvor vestene kom fra

Det er ikke bare på Haakonsvern at klistremerkene utgjør et mysterium, vel så mye som et svar. Vi er tilbake hos kompaniet i Oslo. Vestene vaktsoldater i hovedstaden har på avdelingens lagre, fikk de av FLO i slutten av oktober 2018. Ifølge kompanisjef Ramon Karadash har enkelte av vestene vært tatt frem og kledd på soldater under én beredskapsøvelse. Utover det skal de stort sett ha ligget ubrukt av kompaniet, forteller han.

Forsvarets forum får bli med når Karadash og Andreassen skal sjekke klistremerkene: Merket som skal beskrive når de keramiske beskyttelsesplatene på vestene som ligger på kompaniets beredskap, sist var sjekket for skader.

Kompanisjefen og logistikkoffiseren har hentet frem materiell fra kjelleren, og i et lite oppholdsrom legger de frem flere svarte tøyposer. Inni posene ligger vester i ulike kamuflasjefarger: Noen beige, og noen grønne.

De drar hendene innimellom stoffet på vestene, og åpner borrelåsene.

På den første vesten er det ingen datostempling. Platen er fra 2007. I løpet av sine tretten år, har den ikke fått noe merke som tilsier at den har blitt sjekket. Heller ikke på den andre vesten er det noen datostempling. Platen er fra 2013.

Og sånn fortsetter det. Av de til sammen fem vestene som sjekkes - en tilfeldig stikkprøve - har ingen et klistremerke som viser sist de ble sjekket for sprekkdannelser i keramikken eller andre vesentlige skader.

Det kan bety to ting: Enten at de ble sendt fra FLO uten å ha vært brukt. Eller at de har vært i bruk i andre avdelinger, uten at de har blitt sendt på vedlikehold.

Forsvarets forum har spurt Forsvarets logistikkorganisasjon om hvor vestene som ble delt ut til kompaniet i 2018 kom fra, og om de har vært i bruk.

– Nøyaktig hvor de aktuelle vestene kom fra kan vi ikke finne ut nå to år etter at de ble levert ut, skriver Hans Meisingset i en e-post.

På spørsmål om hvordan FLO forventer at kompaniet skal forholde seg til at flere av vestene ikke har et klistremerke, svarer Meisingset at det nå er avtalt et bytte av utleverte vester.

Kompaniet sier at vestene har blitt sjekket for overfladiske skader årlig når de har vært i Vakt og sikrings besittelse. De har ikke vært sendt til Nordkisa eller kontrollert av kvalifisert personell. Som på Haakonsvern, er en av årsakene til dette at avdelingen er redd for ikke å få vestene tilbake når de leverer dem inn: At de blir stående uten materiell mens det de har gitt fra seg, kontrolleres.

– Vi har også forstått det slik at materiellet kun skal sendes til FLO hvis vi ser defekter når vi gjennomfører førstelinjes vedlikehold her hos oss. Hvor ofte vestene skal leveres inn utover dette, er meg bekjent ikke noe vi har blitt informert om, sier Andreassen.

Løsningen har blitt slik: Vestene som vaktsoldater i Oslo sentrum skal kunne kles opp med i en potensiell trussel situasjon, er ligget på beredskap uten å ha vært tilstrekkelig sjekket for skader og sprekkdannelser som kan svekke ballistikkens beskyttelsesfunksjon.

– Er du komfortabel med at soldatene dine bruker vester i forskjellige størrelser, som ikke har vært på person, og som ikke noen kan svare på om er sjekket?

– Jeg skjønner hvor du vil hen. Det er ikke ideelt slik som du beskriver det. Jeg er ikke hundre prosent komfortabel med det, men opp mot dagens situasjon og det å ikke skulle ha noe som helst, så er det godt nok, sier Karadash.

To uker etter at Forsvarets forum gjennomførte intervjuet med Vakt og sikring, og en uke etter sitatene ble godkjent for bruk, opplyser kompaniledelsen at soldatene som har innrykk denne høsten får ut vester som del av sin personlige bekledning og utrustning. I løpet av de to ukene har også Forsvarets logistikkorganisasjon fått se påstandene kompaniet har lagt frem, for samtidig imøtegåelse.

Basert på historiene til kompaniene i Oslo og Bergen, har Forsvarets forum rettet spørsmål til Forsvarsmateriell om hvorvidt rutinene for vedlikehold er kommunisert tydelig nok til brukerne.

– Krav og kompetanse til bruk og vedlikehold er etter FMA sin vurdering kjent for Forsvaret. Imidlertid kan det fremstå at det er ulik forståelse blant brukerne. Forsvaret og Forsvarsmateriell går nå sammen gjennom egne rutiner og vurderer tiltak for å sikre en felles forståelse av de krav som er stilt til bruk og vedlikehold, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Jannicke Hauan Strand i en e-post.

Et evig forsyningsproblem

Tilbake på Hærens våpenskole på Rena, er de kjent med at mange opplever at det tar tid med vedlikehold. Og at avdelinger ikke nødvendigvis har tilgang på materiellet de vil ha, når de vil ha det.

Hovedårsaken til dette, er at det er for lite materiell. Spesielt med tanke på at oppdrag stadig endrer seg, ifølge Bjørn Fagerli.

– Det er et evig forsyningsproblem vi har i Forsvaret: Når oppdraget plutselig endrer seg på kort varsel. Vi klarer ikke å planlegge for det, for det koster mye penger å planlegge for noe vi tror kommer til å skje. Men vi prøver så godt vi kan.

Forsvarets forum har snakket med flere kilder som ønsker en større beredskapsbeholdning på vester. Og nok til å kle opp reservestyrkene. Men også alternativet med å ha flere vester på lager, kan by på utfordringer, ifølge Fagerli.

– Levetiden går også på materiell som ikke blir brukt. Så har vi for mye på lager, kan vi ende opp med materiell som går ut på dato, fordi vi ikke klarer å rullere det raskt nok eller bruke det. Det er viktig å finne en balansegang.

Det Fagerli sier, blir på mange måter en hypotese. For det finnes ikke mange vester på lager i Norge. Det som derimot finnes, er flere avdelinger som ønsker seg ballistisk vest, uten at trusselnivået tilsier at det er et behov for det, ifølge Fagerli.

– Hvis avdelinger til enhver tid har hundre vester ute, er det hundre vester noen som skal på oppdrag kanskje ikke får. Da har de et vakuum, et mangel på noe. Det er dilemmaet vårt: Én, det koster mange tusen å kjøpe en vest. Og plutselig skal du sende en avdeling dit og en dit, men vi hadde bare planlagt for en av dem. Da har vi en differanse vi må fylle opp.

Det er den evige kampen: Penger versus materiell, mener Fagerli.

– Militær teknologi blir ikke billigere. Det blir dyrere og dyrere. Men når pengepotten ikke øker, får du et vakuum. Og da må du gjøre prioriteringer – need to have mot nice to have. Det er en evig kamp mellom alle avdelinger, uansett hvor du er i Norge. De vil ha det beste.

– Vi jobber kontinuerlig for å gi soldaten det de trenger slik at de kan løse oppdrag på best mulig måte, legger han til.

Da Forsvarets forum før sommeren spurte avdelingene hva som har vært de mest kritiske PBU-manglene de siste årene, nevnte både Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret vester i sine svar. Ifølge Fagerli kan dette henge sammen med en stor «turnover» i utenlandsoppdrag.

– Vi har Irak, samtidig som vi har hatt FN-tjeneste i Mali og styrker i Afghanistan. I tillegg har vi hjemmeværende som skal ha vester med tanke på beredskap. Da har det gått fra én misjon, Afghanistan, til å involvere Irak, Mali, og her hjemme. Det tærer på beholdningen.

I tillegg til vestene, er det vanskelig å få en til enhver tid tilstrekkelig beholdning av reservedeler til dem med så mange kontingenter ute, forklarer Vidar Svindal i FMA.

– Vi har ikke hatt reservedeler til vestene, for vi har ikke hatt behov for det. Og plutselig så sender vi ut en avdeling til, og da får vi mye større behov for reservedeler. Det har vi ikke på lager, så dette må også bestilles inn.

Også på FLOs verksteder på Nordkisa, er reservedeler et tema. Seksjonssjef Hege Granberg forklarer at det kun er i et eventuelt påvente av nye deler at vester blir «liggende på Nordkisa», slik kompaniene i denne saken forteller at de opplever. Det er ellers ikke hos dem at flaskehalsen oppstår, mener hun.

– Så lenge vi får det vi trenger for å gjennomføre vedlikeholdet, får vi ut en vest for hver vi får inn. Stort sett får vi de reservedelene vi trenger, sier hun.

Hvor mange vester de har inne, går i bølger. I noen perioder er det forholdsvis lite materiell som skal kontrolleres. I andre er det langt mer. De seks opplærte fagarbeiderne, kan da få hjelp av andre ansatte, som under deres ledelse går gjennom pallene av beskyttelsesutstyr.

– For eksempel ved dimisjon eller når flere skal ut på internasjonale operasjoner, når man en topp. Da tilkaller vi forsterkninger, og bestiller nye reservedeler, sier Granberg.

Skal levere nye vester

For at det skal leveres ut nok skuddbeskyttende vester til norske soldater, og for at de som er i omløp skal sikre best mulig mot nettopp skudd, er det flere ledd som må jobbe sammen og fungere. Verkstedet er bare ett av dem.

• Avdelingene må passe på vester i sin besittelse, og gjennomføre førstelinjes vedlikehold. Det vil si at de skal drive ettersyn av vester og platene i forbindelse med daglig bruk.
• Driftsenhetene – som eksempelvis Sjøforsvaret og Forsvarets fellestjenester - må finansiere, prioritere og bestille riktig utstyr, i tråd med brukernes behov.
• FLO må levere ut utstyr etter leveranseavtalen med driftsenheten, og besørge andrelinjes vedlikehold i egen regi. Dette kan gjennomføres ved avdeling eller på verksteder som Nordkisa.
• Verkstedet må gjennomføre vedlikehold når de blir bedt om det, som igjen er betinget at de til enhver tid har tilgang på reservedelene de trenger.
• Forsvarsmateriell som fagmyndighet skal sette kravene for hvordan materiellet skal brukes.

En svikt i et av disse leddene, kan gi en dominoeffekt. Og det kan føre til at Forsvaret mangler vesentlig materiell, som skal beskytte norske soldater hjemme og ute.

Denne fortellingen om skuddbeskyttende vester, føyer seg også inn i en større utfordring som Forsvarets logistikkorganisasjon har jobbet med å løse: Mangelen på personlig bekledning og utrustning til norske soldater.

Ved innrykket sommeren 2019 manglet det plagg som ullsokker, undertrøyer og stilongs, i tillegg til skjorter, hjelmer og vester. For å bøte på utfordringene har FLO det siste året gjennomførte en rekke hasteinnkjøp. Det kan du lese mer om her.

En av varene de bestilte mer av, er vester med skuddsikring.

– Leveransesituasjonen for M07 har vært krevende, spesielt fra 2018. Få vester i omløp i forsyningssystemet gjør situasjonen utfordrende med hensyn til leveranse og brukers opplevelse av tilgang på vester, skriver Hans Meisingset i en e-post.

– Anskaffelse av vester i 2020 er et grep for å forbedre forsyningssituasjonen for M07.

Å ha bestilt flere vester til bruk i kongeriket, kan vise seg å være lurt: For rammeavtalen på dette materiellet gikk ut på dato i sommer. Nå står Forsvaret uten en sikker forsyningskilde på skuddbeskyttense vester i to til tre år.

– Situasjonen uten rammeavtale på vester er krevende. FLO mener likevel at situasjonen gjennom god planlegging og med godt samarbeid med involverte aktører er håndterbar. Leveranser som planlagt forutsetter ellers at prosjektet for anskaffelse av nye vester holder tidsplanen, skriver Meisingset.

En gang mellom 2022 og 2023 skal det etter planen fases inn et splitter nytt kampvestsystem. Det er Forsvarsmateriell som har ansvaret for denne investeringsanskaffelsen med en verdi på en halv milliard kroner. FMA opplyser at det i forbindelse med det nye prosjektet vil bli utarbeidet reviderte rutiner for bruk, kontroll og vedlikehold.

– En effektivisering som er viktig er at det (som følge av prosjektet, journ. anm.) blir færre typer vest enn det er i dag, som innebærer en forenkling både for bruker og i forvaltningen av materiellet. Det er meget positivt, skriver Meisingset i FLO om det nye systemet.

– Har FLO tatt noen grep for å sørge for at situasjonen frem til det nye kampvestsystemet leverer ikke påvirker beredskapsevnen?

– FLO har, basert på styrkesjefenes innmeldte behov, lagt en plan og iverksatt anskaffelser som skal møte innmeldte behov frem til prosjektet leverer, skriver Meisingset.

– Flere kilder forsvarets forum har snakket med, stiller spørsmål ved om hvordan Forsvaret skal kunne kles opp i krise/krig, hvis det såvidt går i fredstid. Er dere enige i denne spørsmålsstillingen – og hva vil være deres svar?

– Vi stiller oss bak vurderingen i forsvarssjefens fagmilitære råd 2019, hvor ett av grepene for å gjøre utholdenheten i Forsvaret bedre, er «økt volum på beredskapsbeholdninger». Dette betyr at «Beredskapsbeholdninger må være store nok til at de operative avdelingene får jevn flyt av alle typer etterforsyninger».

Øvrige spørsmål om beredskapsprioriteringer i Forsvaret må rettes til Forsvarsstaben (FST), skriver Meisingset.

– Forsvaret har på enkelte områder en begrenset beholdning av materiell og må prioritere bruken av denne. Dette gjelder også innenfor enkelte kategorier PBU og beskyttelsesutstyr, skriver talsperson i FST Per Thomas Bøe i en e-post.

Det er iverksatt anskaffelsesprosjekter og initiativ som skal bidra til å bedre dette, skriver han videre.

– Dersom avdelinger har for lite av en artikkel, fremmer de et behov for omfordeling internt mellom Forsvarsgrenene, som besluttes av FST. Eller de kan fremme forslag til et nytt prosjekt for å anskaffe mer materiell, eksempelvis nye vester.

Har du tips i denne saken? Kontakt journalist Louise Thommessen på kryptert e-post: lthommessen@protonmail.com eller via Signal +4798806282. Eller kontakt journalist Andrea Rognstrand på e-post: arognstrand@protonmail.com eller via Signal +4745204315.