Logistikkutfordringer sett i lys av langtidsplanen for Forsvaret (LTP) — hvem tar ansvaret?

Den vedtatte langtidsplanen har fått mye oppmerksomhet og det er stort fokus på nye kapasiteter og økt operativ evne. Samtidig registrerer en at Forsvaret som organisasjon fortsatt er i «endringsmodus» hvor roller, ansvar og myndighet mellom bla grensjefene og de øvrige etatene er i spill.

Et område som hverken i langtidsplanen (LTP) eller i etterfølgende diskusjoner har fått noen oppmerksomhet av betydning i eller utenfor Forsvaret, er logistikk.

Norge har i dag ikke en tilstrekkelig militær og sivil beredskapsorganisasjon klar til å understøtte Forsvaret i krise og krig. Det er også et faktum at Norge har svært begrenset logistisk kapasitet til å støtte allierte forsterkninger.

Forsvarskommisjonen peker på klare mangler blant annet innenfor vertslandsstøtten: «Godt sivilt-mllitært samarbeid og god kompetanse er avgjørende for norsk evne til vertslandsstøtte».

Krise, krig og mottak av større allierte forsterkninger innebærer logistikkmessige utfordringer som Forsvaret hverken er eller vil bli dimensjonert for å håndtere alene. 

Det dreier seg om beredskapslagre av ammunisjon, reservedeler, stridsrasjoner og ikke minst tilgjengelig infrastruktur og leveringskapasitet til å ta i mot, transportere, forlegge og forpleie større allierte innsatsstyrker. 

Dette er grundig beskrevet i rapportene fra Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskomisjonen. I Norge mangler det meste av dette. Det er gledelig å se at Forsvarsdepartementet bestreber seg på å finne løsninger for tilgangen på ammunisjon gjennom dialog med industrien, men dette er bare ett område hvor skoen trykker.

Må inngås avtaler

Vi har et totalforsvar som innebærer at det er hele det norske samfunnet som skal bidra i forsvarskampen. Utfordringen er at et slikt system må bygges opp og trenes i fredstid for å kunne virke når det gjelder. 

Meninger

Langtidsplanen – hva nå?

I en beredskapssituasjon med mottak av større allierte forsterkningsstyrker er Forsvaret avhengig av å benytte skalerbar sivil kompetanse, ressurser og infrastruktur. Forsvarets egenevne vil ikke strekke til.

Den vedtatte langtidsplanen (LTP) erkjenner nødvendigheten av et sivilt-militært samarbeid i fred. LTP inneholder likevel ikke en konkret og tidfestet plan for formalisering og iverksettelse av slikt samarbeid.

Det må satses betydelig både på å bygge opp lagre, forsterke den logistiske strukturen, øke kompetansen, samt sikre et tettere og mer forpliktende samarbeid med industrien og den øvrige del av Totalforsvaret. For å klare å håndtere større allierte mottak må det inngås avtaler med sivile partnere og dette må øves.

Kartlegging

Under siste vinterøvelse Nordic Response 2024 hadde ikke Forsvaret tilstrekkelige avtaler med sivile partnere. Jeg ble fortalt at forpleiningskapasiteten i Narvik måtte kjøpes gjennom innkjøpsorganisasjonen i Nato og ble levert av utenlandske aktører som man neppe kan regne med å kunne benytte i krise og krig.  Det snakkes om i Forsvaret at prisen også ble mange ganger dyrere enn hva man tidligere hadde betalt fra norske leverandører.

Forsvarets logistikkorgianisasjon har kommentert denne påstanden. Les svaret nederst i innlegget.

Det må fastsettes klare politiske målsettinger basert på militærfaglige innspill for hvilke nasjonale kapasiteter Forsvaret skal ha innenfor logistikk og beredskap. Disse målsettingene må gjenspeiles i de beholdningene som Forsvaret skal ha og hvilke nødvendige bindende avtaler som må gjøres med industrien.

Forsvaret må selv inneha kapasitet til å planlegge og gjennomføre militære logistikkoperasjoner. Det må straks igangsettes kartlegging av hvilke beredskaps- og forsyningsmessige oppgaver Forsvaret må ha i egen organisasjon og hvor de skal ligge. 

Sikre tilstrekkelig kompetanse

Det må etableres bedre strategiske avtaler med industrien. Strategiske avtaler må inngås i fred og sikres gjennom kompetansebygging og tydelige avklaringer av roller og ansvar som gjør overgangen til krise og krig så sømløs som mulig.

Meninger

Må kommunene bygge beredskap for krig?

Den mest krevende situasjonen nå og i de nærmeste årene er å sikre en tilstrekkelig kompetanse gjennomgående innenfor logistikk. En feilslått innretning av utdannings- og kompetansesøylen har slått spesielt negativt ut innenfor fagfeltet logistikk.

Sett sammen med nedbygging av den operative logistikkkapasiteten i alle forsvarsgrener, ble en rekke skole og kompetanseorganisasjoner enten fjernet eller sterkt omorganisert. Dette foregikk både på grunnleggende- og på høyere stabsnivå. 

Utdanning innenfor operativ logistikk forsvant totalt og forvaltningsfaget ble sterkt redusert. Det innebærer at Forsvaret i dag har ledere på mange nivåer innenfor logistikk og forvaltning uten minimum av utdanning som skal til innenfor det faget de skal utøve.

Er det FLO-sjefens rolle?

Jeg har over nevnt noen viktige og grunnleggende problemstillinger knyttet til manglende logistikkberedskap for å håndtere krise, krig og allierte mottak, herunder en forvitring i logistikkkompetanse og de uklare grensene som har oppstått rundt ansvar og myndighet på dette grunnleggende fagfeltet som logistikk er for evnen til å gjennomføre operasjoner.

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjettet for 2025 sier svært lite om logistikk generelt, og hvilke målsettinger en legger opp til spesielt. Det er et håp at forsvarssjefens iverksettingsbrev vil vie logistikk på en mer helhetlig og synlig måte enn de dokumenter som per nå er kjent.

Fra min tid i Forsvaret var sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) forsvarssjefens rådgiver innen hele logistikkfeltet. For en som følger utviklingen fra utsiden er det betimelig å stille spørsmål om det fortsatt gjelder da en registrerer at logistikk også er i spill i lys av den endring som forsvarssektoren står ovenfor.

Kommunikasjonssjef i FLO Hans Meisingset svarer følgende om Skaugens påstand om forpleiningskapasiteten i Narvik (Elvegårdsmoen) under Nordic Response. 

– Forsvarets logistikkorganisasjon deltar i Nato-arbeidet med å utvikle vertslandsstøtte i et arktisk miljø. Forpleiningsløsningen på Elvegårdsmoen under Nordic Response 2024 (NR24) var et ledd i dette. Det var Nato Support and Procurement Agency (NSPA) som stod for leveransen. Det ble også levert drivstoff til NR24 gjennom NSPA, skriver Meisingset.