Må kommunene bygge beredskap for krig?

Den siste tiden har det vært en økende diskusjon om vi står ovenfor en reell krigsfare i Norge. Totalberedskapskommisjonens rapport fikk tittelen «Nå er det alvor». 

Knut Storberget, statsforvalter og leder av Forsvarskommisjonen har uttrykt at kommunene bør være forberedt på krig. 

Statsforvalterne har blitt bedt av Helsedirektoratet om å beskrive status i primærhelsetjenesten, og i hvilken grad en har planverk for hendelser knyttet til sikkerhetspolitiske kriser og krig. 

Mange spør seg nå om kommunene må bygge opp en beredskap for væpnede konflikter, i en situasjon der kommunene sliter med normalberedskapen, og der penge- og personellmangel truer de grunnleggende kommunale tjenestene.

Trang kommunal økonomi

Russernes hemningsløse krigføring i Ukraina og ukrainernes droneangrep nært til Norge gjør folk urolige. I tillegg kommer en oppskalering av den uforsonlige konflikten i Midtøsten som fort kan få vidtrekkende følger. 

Mange spør seg nå om væpnet konflikt er noe norske lokalsamfunn kan bli utsatt for. Og bør en bygge opp en beredskapskapasitet for krig i kommunene?

Noen kommuner har allerede begynt å bygge opp beredskapslager for mat. Er trusselen så påtakelig at dette er nødvendig, eller er det feil bruk av knappe kommunale midler?

Totalberedskapskommisjonen vektla kommunenes sentrale posisjon i den lokale beredskapen. Kommunene har ansvaret for å koordinere de lokale ressursene i sitt område i hele krisespekteret. 

Kommisjonen la vekt på at alle kommunene skulle ha oppdaterte planverk også for de mest alvorlige krisene, og en administrativ kapasitet for koordinering av alle typer kriser. 

Med dagens trange kommunale økonomi var kommisjonen klar på at en slik kapasitet burde finansieres av Staten.

Å bygge en slik beredskapsorganisasjon vil være krevende nok, ikke minst for de mindre kommunene. Hva så med en krigsberedskap? Hva innebærer denne? 

Diffuse svar

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har vært klar på at det ikke er noen umiddelbar krigsfare i Norge, men at vi må være bekymret og forberedt på det verst tenkelige. 

Totalberedskapskommisjonen understreket at Forsvaret måtte klargjøre hva som skal være de dimensjonerende scenariene og bestillingen til den sivile beredskapen i sikkerhetspolitiske kriser og krig. 

Så langt har svarene fra Forsvaret vært diffuse, noe som også er påpekt av kommunesektorens interesseorganisasjon (KS). Våre naboland er her kommet mye lengre. For få dager siden kom en egen utredning i Sverige som omhandler kommunenes krigsberedskap. Blant annet skal kommunene være i stand til å opprettholde samfunnsviktige funksjoner i to uker i alvorlige kriser og krig.

Det kreves nå en klar melding fra Forsvarets side hva angår krav til kapasiteter inn i totalforsvaret; infrastruktur som veier og havner, beredskapslagre, personell, kompetanse og mobiliseringskapasitet.

Men bør en også stille større krav til Forsvaret for totalforsvaret? Bør forsvarssjefen se nærmere på egne doktriner når det gjelder oppfølgingsansvar, hvis en ønsker en skjerpet sivil krigsberedskap? 

Angrep på sivilbefolkningen

I en ny rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt belyses hvordan angrep på sivilbefolkningen og sivil infrastruktur er et sentralt ledd i Russlands krigføring i Ukraina. 

Rapporten slår fast at den sivile robusthet, beskyttelse av infrastruktur og den sivile egenberedskapen i større grad enn tidligere tenkt påvirker samfunnets utholdenhet i krig, og må inkorporeres i den militære planleggingen. 

Da bør en spørre seg om bevilgningene til Forsvaret, som nå er godt over to prosent av BNP-kravet til Nato, i større grad prioriterer kapasiteter og øker robustheten på sivil side? 

I alle fall i de områder som vil være særlig utsatt og vil spille en sentral rolle i en krigsmobilisering, som regionene fra Trøndelag til russegrensen. 

Forsvaret kan bidra bredt

Det er i Forsvaret kompetansen finnes. Forsvaret har muligheter til å bidra bredt, med situasjonsforståelse, planverk, forsyningsberedskap, sikring av kritisk infrastruktur og ikke minst helseberedskap. 

Kan en for eksempel tenke seg et utvidet mandat for og ikke minst ressurser til Forsvarets sanitet med det mål å gjøre kommunelegetjenesten, de prehospitale tjenestene og sykehusene i potensielle krigssoner mer robuste?

Et eksempel på en slik tilnærming er lovnader fra forsvarssjefen om militære stillinger til Narvik sykehus som krigssykehus. Bør forsvarssjefen ta en fot i bakken når det gjelder den heseblesende satsingen i den skarpe enden og tenke militære bidrag til et bredere totalforsvar?

Med ressurser som er i kontinuerlig bruk i det sivile og ikke innestengt i leire i påvente av krig. Et nærliggende eksempel er Forsvarets styrking av Heimevernet. 

HV har en særlig oppgave når det gjelder oppfølging av det sivil-militære samarbeidet. Hva med å bygge ut en sivil støttestyrke i HV med kapasiteter til å følge opp kommunene på bred basis?

Mer prekære behov

Forsvaret har for eksempel i sine ruller tilgang til veteraner med omfattende erfaring fra konfliktfylte operasjoner. Disse kan bidra både med kompetanse, utvikling av planverk, inklusiv kontinuitetsplanlegging, med rutiner og øvelser, så vel som gap-analyser knyttet til krigs-scenarier.

I den kommende stortingsmeldingen om totalberedskap er det å håpe på at Regjeringen tenker «utenfor boksen», og ser på hvordan en kan øke tilliten til totalforsvaret gjennom å utnytte Forsvaret til en klargjøring og styrking av sivil beredskap, herunder beredskapen i kommunene.

Les også:

Etterspør krigs-sykehus i Finnmark

110 milliarder til forsvar: Slik fordeles pengene

Meninger

Kan kjernekraft sikre robust energiforsyning i norsk beredskap?

Helsedirektoratets undersøkelse vil vise at kommunene har mer prekære behov å dekke enn beredskap for krig, og at behovet for et kollektivt beredskapsløft er stort.