Etterspør krigssykehus i Finnmark

I et skriftlig spørsmål adressert til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), setter stortingsrepresentant Irene Ojala (PF) fokus på tanken om et russisk angrep på Norge gjennom Finnmark.

«Er det ikke da fornuftig å bygge opp akuttberedskap, les krigssykehus, i Finnmark som får samme rolle som beredskapssykehuset i Narvik?»

Narvik sykehus har fått status som beredskapssykehus for Forsvaret og Nato i nord. Dette sikrer sykehuset mot nedbygging, inkludert bevaring av akuttkirurgi og fødetilbud, som tidligere var truet av Helse Nord sine planer.

Å gi Narvik denne rollen er fornuftig både for Forsvaret og befolkningen i regionen, skriver Ojala. 

I forbindelse med utbyggingen av Forsvaret i nord har  regjeringen understreket behovet for god helseberedskap, noe som også gir større trygghet for lokalbefolkningen.

Gjenåpning av dagkirurgien

Pasientfokus ønsker at sykehusene i Hammerfest og Kirkenes opprettholdes med full funksjonalitet, da begge er sårbare i en krigssituasjon på grunn av sin strategiske beliggenhet. 

Ojala argumenterer for at det også må være et alternativt beredskapssykehus i regionen for å håndtere uforutsigbare situasjoner. 

Et konkret forslag de kommer med er å gjenåpne dagkirurgien i Alta, som Finnmarkssykehuset nylig har lagt ned, da Alta-regionen har flest innbyggere og trenger et bedre helsetilbud i en krisesituasjon.

Etablering av nasjonal tiltakssone

I Totalberedskapskommisjonens rapport anbefaler de å etablere en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark. Denne sonen bør ifølge kommisjonen ta utgangspunkt i Natos forventninger til robusthet i samfunnskritiske funksjoner, inkludert helseberedskap. 

Kommisjonen fremhever at helseberedskapen må baseres på den eksisterende sivile helsetjenesten og dekke akuttmedisin, legevakt, spesialisthelsetjenester og internasjonalt samarbeid. 

Ojala mener dette understreker viktigheten av å ha flere sykehus og helseberedskapsenheter i nord, særlig med tanke på den økte militære tilstedeværelsen og potensielle trusler i regionen.

– Ikke mangel på operasjonsstuer

Nå har Ojala fått svar – dog ikke fra forsvarsministeren, men fra helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap). Dette fordi spørsmålet om helseberedskap ligger på hans bord. 

– Spesialisthelsetjenesten har ikke et særskilt oppdrag knyttet til militær beredskap i Finnmark utover det etablerte sivil-militære samarbeidet og rollen innenfor totalforsvarskonseptet, svarer  Vestre. 

Han forklarer at spesialhelsetjenestens oppdrag etter lovverket er å sørge for likeverdige tjenester til befolkningen. Og som det står omtalt i spørsmålet, at det er en viktig premiss for helseberedskapen fremover å ha gode avtaler, rutiner og øvelse for nødvendig fleksibilitet ved behov. 

– Dette gjelder både internt i Finnmarkssykehuset HF, internt i Helseregion Nord, mellom helseregionene i Norge og gjennom avtaler med våre naboland. Helse Nord RHF samarbeider med andre innen flere områder, blant annet gjennom operative beredskapsplaner med Forsvaret og gjennom øvelser, for å ivareta sitt ansvar for helseberedskap innen totalforsvaret, svarer han. 

Videre forteller han at han har svart Ojala på et tidligere spørsmål.

– Jeg har ved et tidligere spørsmål, svart representant Ojala på spørsmål beredskapspraksis, også gjort rede for at utfordringene i Finnmark ikke er mangel på operasjonsstuer, men bemanning – og at operasjonsstuene i Alta vil kunne benyttes ved særskilte hendelser og slik vil være en del av totalberedskapen, avslutter han svaret sitt.