– Vil være en katastrofe å velge USA

I februar kom beskjeden om at Pentagon må kutte mellom fem og åtte prosent av de militære ansatte i USA og omdisponere åtte prosent av budsjettet. 

Det er for å frigjøre midler til strategiske program som president Donald Trump ønsker. 

Forsker og ekspert ved sjøkrigsskolen Tor Ivar Strømmen sier modernisering av atomvåpen, som nye strategiske ubåter, samt angrepsubåter og missilforsvar er prioritert.

Dermed må kuttene tas andre steder. Det kan få konsekvenser for landets fregatt-program. USA er sammen med Frankrike, Storbritannia og Tyskland landene Norge vurderer å kjøpe fregatter av, men fregattklassen «Constellation» kan altså bli svekket. 

– I praksis ser jeg ikke bort fra at programmet enten blir skalert kraftig ned eller kansellert i sin helhet. Denne usikkerheten gjør at det vil være et sjansespill å inngå kontrakt på denne klassen. I verste fall kan vi da ende opp med å bli eneste bruker – om vi i det hele tatt får dem, sier Strømmen.

Krever stort mannskap

Men det er ikke bare mulig nedskalering av Constellation som er problemet. Strømmen er tydelig på at flere varsellamper blinker kraftig – som gjør at fregatten bør være uaktuell. 

For det første er Constellation svært mannskapskrevende. Selv om Norge ikke trenger å ha like mange om bord som USA, sier Strømmen at det vil kreve opp mot 30–50 personer mer per besetning enn hva de andre fregattene trenger.

Det betyr fort 300–450 flere personer til fregattvåpenet alene – samtidig som det fortsatt er utfordringer med å fylle fregattene allerede. 

– Det er folk vi ikke har, og det er folk vi vil slite veldig hardt med både å rekruttere, utdanne og beholde. Det er egentlig en oppskrift på vedvarende mannskapsmangel og dermed dårligere forsvarsevne.

Det er usikkert når Constellation er klart. Ifølge blant annet The Wall Street Journal er det betydelige forsinkelser på både bygging og design. Strømmen viser til rapporter fra Kongressen som tilsier 36 måneder forsinkelse på første skrog. 

Det kan igjen føre til at Norge er nødt til å vedlikeholde og forlenge levetiden til dagens Nansen-fregatter i påvente av Constellation-leveransen.

– Det vil medføre store ekstrautgifter og trolig vesentlig redusert kampkraft i flere år, spår Strømmen. 

Ulikt tilbud

Norge skal ikke bare kjøpe nye fregatter, men også ha et såkalt strategisk samarbeid med nasjonen de inngår en avtale med. Med amerikanerne vil samarbeidet avgrense seg til å være et kundeforhold, sier Strømmen.

Slike materiell-kjøp av USA inneholder en avtale hvor USA holder alle rettigheter med hensyn til reservedelstilgang, oppgraderingsprogrammer, utviklingsprogram.

– Kjøper vi derimot fra noen av dem andre så vil vi inngå som likeverdige partnere i sentrale programmer for deres mariner – samt knytte langt tettere bånd til land som i langt større grad deler sikkerhetspolitiske interesser, verdier og geografi med oss. 

– Land som vi uansett president i USA vil bli mer avhengig av – ettersom USA må flytte sitt fokus mot Øst-Asia, sier Strømmen. 

Fregattene til USA vil trolig ha base i Seattle på vestkysten – langt unna Norge. Det gjør mulighetene for samtrening svært begrenset. 

Ifølge ham vil en slik avtale med USA bety at Norge ikke får tilgang til de beste delene eller teknologien. 

Han syns heller ikke den amerikanske fregatten er på samme nivå som kandidatene til Frankrike og Storbritannia, spesielt rundt anti-ubåt-plattformer, som Norge prioriterer høyt. 

Strømmen er overbevist om at fagpersonell i Sjøforsvaret og Forsvarsdepartementet er klar over disse utfordringene, men er bekymret for at operative krav blir nedprioritert i et håp om at et kjøp av amerikanske fregatter skal bidra til å holde Norge i varmen hos USA.

– Jeg kan faktisk ikke skjønne noen annen grunn. Fordi de tre andre alternativene er bedre på alle eller nær alle parametere som bør tillegges stor vekt.

Hvis det ender med det amerikanske alternativet, mener Strømmen det handler om at man tror man kan kjøpe seg til sikkerhet.

– Det vil være en katastrofe å velge USA, slår han fast. 

Trump gjør det vanskelig

– Det er litt mer krevende å kjøpe amerikansk nå enn det var for to måneder siden.

Det sier forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) Karsten Friis, som jobber mye med transatlantiske relasjoner og USA.

– Vi skal være forsiktige med å velge amerikansk i disse tider. Sikkerhetsgarantien til USA er usikker for tiden. Jeg sier ikke at USA går ut av Nato, men det er stor usikkerhet i hvilken grad vi har felles interesser og verdier med Trump-administrasjonen.

Han vil bli overrasket om USA blir valgt som partner. 

– Vi har vært veldig avhengige av USA. Hele Nato har kjøpt veldig mye amerikansk, men å ytterligere knytte seg til amerikansk marine eller forsvar er utfordrende.

– Rett og slett på grunn av Trump? 

– Ja.

Hadde det blitt et annet utvalg i det amerikanske valget, ville Friis vært mye mer åpen for å velge USA. 

 – Trump og hans nærmeste krets virker direkte skeptiske til Europa, og kaller oss patetiske. Det er en mer negativ innstilling til Europa i større grad, noe som gjør dette bekymringsverdig. Grønland-saken er bare ett av flere eksempler.

Forsvarets forum har spurt om Forsvarsdepartementet vil kommentere saken, men har ikke besvart vår henvendelse. 

Les mer:

Verftsdirektør advarer mot å velge USA som fregattpartner

Nesten 40 nye skip: Slik skal Sjøforsvaret få nok folk

Eksperter: Derfor står valget mellom disse fire