Nesten 40 nye skip: Slik skal Sjøforsvaret få nok folk

Av alle som berøres av langtidsplanen, er det Sjøforsvaret som merker forsvarsløftet mest. Nye ubåter er under produksjon, og senere i år skal det bli tatt viktige beslutninger om hvem som skal bygge fregattene og standardiserte fartøy som er planlagt. 

Sjøforsvaret skal gjennom sitt største løft på 64 år:

• Minst fem nye fregatter
  
• Seks nye ubåter
• Inntil 28 nye standardiserte fartøy

Det jobbes intenst med å rekke tidsfristene som Stortinget har bestemt. Nå fortsetter planlegging for det store forsvarsløftet.

– Hvis noe blir forsinket, hvordan påvirker det helheten? Hva vil det si for opptrappingen av personellinntak? Når må vi øke utdanningskvotene på høgskolene? Slike ting ser vi på, sier Geir Arne Hestvik. 

Han leder avdelingen strategisk plangruppe, hvor jobben er å koordinere alle innspillene som kommer fra Sjøforsvaret. Forsvarets forum møter ham på Haakonsvern, Sjøforsvarets hovedbase. 

Regnestykkene som skal gå opp

Basen som ble åpnet på 50-tallet har gradvis blitt større, og nå er byggingen for fremtiden i gang. På kaien er en ny ubåtkai i ferd med å reises. 

Mye skjer på basen, og mer skal det bli. Det trengs folk til dette.    

Planleggingen for flåteplanen er styrket med personell som egentlig var tiltenkt andre jobber. Hestvik er tydelig: Det viktigste for å lykkes med flåteplanen er å ha nok og kompetent personell.

Utfordringene er godt kjente. Hestvik tar fram tusjen og skriver følgende: 

2400 + 1200 

1600 + 800 

Det første regnestykket gjelder ansatte, det andre for vernepliktige. 

Utregningen tilsier at det både skal bli rundt 50 prosent flere ansatte og vernepliktige gjennom opptrappingen i Sjøforsvaret. Personellmassen går fra 4000 til 6000. 

– Det er ganske mye, sier Hestvik. 

– Ikke i nærheten

Rekrutteringen går bra, vil han påstå. Men de mørke skyene som henger over basen symboliserer også situasjonen som rår i Forsvaret. De tre største årskullene med offiserer skal pensjonere seg de neste fire årene. 

– Det er krevende, for disse skal erstattes. Samtidig er det gode tider i sivil næring, så vi mister en del erfaren personell dit. Men vi er ved godt mot, sier Hestvik. 

Les også

Det nye Sjøforsvaret

Både i 2026 og 2027 kommer det rundt 100 nye stillinger. Enda større opptrapping blir det de siste åtte årene av langtidsplanen. 

På Sjøkrigsskolen er det stille. Et par studenter leser på biblioteket. Vanligvis yrer det av liv på skolen på Laksevåg. Mer skal det bli, og skolen kommer til å utvides. 

Forsker og ekspert ved skolen Tor Ivar Strømmen er spent på om det blir nok folk. 

– Når alle disse forsvinner ut, så er det ikke i nærheten av etterfylling. Gjennomsnittsalderen i Sjøforsvaret vil gå ned på alle nivå. Jeg er redd for at vi havner i en bølge hvor kompetansen vil stupe over hele linjen, sier han. 

1274 nye

Anette Lie Skarbø jobber i Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) som leder for planseksjon personell for Sjøforsvaret, og jobber med å få kabalen til å gå opp.

– Jeg har jobbet hele høsten med å finne ut hva det er vi trenger disse rundt 1200 nye ansatte og over 800 vernepliktige til. Det er jo både sivile, militære, vernepliktige, spesialister og offiserer, samt 50 reservister, sier Skarbø.

Hun sitter med det oppdaterte tallet på hvor mange nyansatte det trengs til Sjøforsvaret som en del av langtidsplanen: 

1274 stykker. 328 av dem er offiserer, 429 konstabler og 414 spesialister.

– Utfordringen til Sjøforsvaret er at vi ikke har bestemt oss for fartøy, heller ikke størrelsen. Så vi har jo måttet gjøre noen gode og best mulige analyser av hva er det vi tror vi kommer til å trenge av ulik kompetanse. 

Det er lagt inn 120 ansatte per fregatt i planleggingen. Blir den amerikanske valgt, som er ressurskrevende, må planene tilpasses.

LES OGSÅ: Verftsdirektør advarer mot å velge USA som fregattpartner

– Da må vi omfordele for å løse våre utfordringer med kjøp av fregatt og med besetningsstørrelse på standardiserte fartøy.

Må utdannes flere

Det tar rundt fire år å «lage» offiserer på Sjøkrigsskolen. De første fartøyene skal være klar i 2029, mens den store veksten starter i 2030. Dermed må økningen starte i år.

Nå uteksamineres rundt 70 hvert år fra Sjøkrigsskolen. På sikt skal dette tallet bli 110. Altså 40 flere hvert år.

– Vi må få opp kvotene, vi må få opp Sjøkrigsskolens produksjon, og vi må få tak i den maritime kompetansen vi trenger fra det sivile. 

Derfor har de tett samarbeid med sivile utdanningsinstitusjoner, NHO sjøfart, Norges Rederiforbundet og Kystrederiene. 

– Den maritime næringen står i en eldre generasjonsbølge. Norge kommer til å miste mange sjøfolk i årene fremover, og det utdannes for lite. Sjøforsvaret kan lage nye til både oss og den maritime næringen og motivere ungdom til å velge maritim utdanning gjennom verneplikten, sier Skarbø. 

Forsvaret har startet et nytt utdanningstilbud, nemlig grunnleggende militær profesjons- og lederutdanning (GMPL). En utdanning for personell med sivil fagskole og/eller bachelorutdannelse. 

Utdanningsløpet starter først med et halvt år befalsutdanning, deretter til våpenskole for fag- og funksjonsutdanning, før det blir et års praksis med mulighet til et halvår med offiserskonventeringskurs om en har en bachelorgrad. Utdanningen varer i to år. 

– Her har Forsvaret over 500 søkere, over 60 godkjente søkere med sivil maritim kompetanse, sier Skarbø. 

– Problematikken vil forsvinne

Senere i februar skal saken om seilings- og øvingstillegg behandles i Høyesterett. Det er noe Sjøforsvaret følger spent med på.

De tror likevel ikke utfallet vil påvirke den kommende generasjonen. Det går mot fast lønn og to-besetning som den nye modellen for ansatte i Sjøforsvaret.

– Det blir viktig for Sjøforsvaret sine ansatte og det gir dem den forutsigbarheten både i lønn og seilas. Problematikken som har vært vil forsvinne, forteller Anette Lie Skarbø. 

Reportasje

Sjøforsvarets fremtid: – Vil rette opp i gamle synder

Det er gjort flere tiltak for å ivareta og beholde nye ansatte.

– Sjøforsvaret prøver å være synlige som en arbeidsgiver som prøver å ta tak i våre ansatte. Personell er jo det viktigste vi har. I vinter har vi jobbet med å gjøre HR-bestemmelsen og andre regelverk enklere. 

– Vi har fokus på å gi utdanningsmulighet til ansatte og prøvd i marinen å gi forutsigbarhet til seiling og pendling for å beholde folk.

– Ser det lyst ut?

– Jeg har tro på at vi skal klare dette. Vi må bare jobbe sammen internt i Forsvaret, sånn at man har de skoleplassene som trengs, de vi kan styre selv, sier Skarbø. 

Frir til tidligere ansatte

Forsvaret har selv gått bredt ut for å rekruttere, og lokker med en rekke ledige stillinger på hjemmesiden sin.

Sjef for Sjøforsvaret Oliver Berdal frir til potensielle nyansatte.

– Aldri har det vært flere muligheter, og aldri har det vært mer spennende enn den fasen vi går inn i nå. Det er viktigere enn noen gang å komme tilbake for å tjenestegjøre for nasjonen og Sjøforsvaret, sier han. 

Berdal har selv vært innom sivilt arbeidsliv før han kom tilbake. 

– I det moderne arbeidslivet er det vanlig å skifte jobber. Det er ingen stor sak, folk kommer inn og ut av Forsvaret hele tiden. Vi ser positivt på at folk skaffer seg mer kompetanse og ulike erfaringer, fortsetter han.

Annonsen har høstet en del søkere.

– Vi er godt fornøyd med det som vi har fått inn der, både for offiserer og befal, sier Anette Lie Skarbø. 

Mer om personellsituasjonen i Forsvaret:

Nyheter

Kan bli personellmangel på nye ubåter: – Helt urealistisk å klare det nå

personellsituasjonen

Nye personell-tall: – En helt annen situasjon

pensjonsvilkår

– Noen er fly forbanna