Det nye Sjøforsvaret 

– Jeg har aldri tenkt på dette som noe stort å være med på. Men det er en enorm satsing på 611 milliarder kroner, og vi skal bytte ut hele flåten vår. Det er mye penger – helt hinsides, sier Geir Arne Hestvik.

Tavlen er full av grafer og tall. På bordet ligger tegninger og planer. Langtidsplanen for forsvarssektoren, som ble presentert før sommeren, kalles Forsvarsløftet, og Sjøforsvaret løftes mest. 

Det merkes på Nord-Europas største marinebase. På Haakonsvern i Bergen har forberedelsene for flåteplanen av 2024 pågått i mange år. På flere nivåer forberedes inntoget til nye ubåter, fregatter og standardiserte fartøy frem til 2036. 

Hestvik har god oversikt over de storslåtte bevilgningene. Han er senior stabsoffiser for langtidsplanen i avdeling for plan og styring i Sjøforsvarsstaben. Der er han eneste med en koordinerende rolle som gjelder flåteplanen. 

Rundt 20 stykker jobber på fulltid med dette i Sjøforsvaret. Flere skal det bli.

Største på 64 år

– Har du kontroll? 

– Nei, jeg har ikke kontroll i det hele tatt, sier en humoristisk Hestvik. 

Han er rask med å understreke ironien. For han er nødt til å ha kontroll. Sjøforsvaret skal nemlig ha 39 helt nye fartøy de kommende årene. 

Det utgjør nesten hele den fremtidige styrkestrukturen til Forsvaret på havet. KNM Maud kom i 2019, og det siste året har tre nye kystvaktskip blitt døpt. Resten skiftes ut. 

– Dette er tre av de største materiellprosjektene i Forsvaret og kanskje Norge noensinne. Så det krever litt ressurser å dra noe slikt i havn på best mulig vis. 

Hestvik drar frem en bok med tittelen «Flåteplanen 1960». Det var forrige tilsvarende satsing. 64 år etter skal Sjøforsvaret igjen gjennom en enorm forvandling. 

– Jeg tror ikke vi blir et dårligere sjøforsvar, sier han forsiktig optimistisk. 

Regjeringens ambisjon er å seile kontinuerlig med kystvaktfartøy og kampfartøy samt å delta i Natos marinestyrker, sier statssekretær Anne Marie Aanerud (Sp).

– Foreløpige anslag tilsier at investeringene i Sjøforsvaret de neste tolv årene vil utgjøre 200 til 300 milliarder kroner. I tillegg kommer betydelig økning i driftsmidler for å tilrettelegge for innfasing av nye fartøy og tilhørende personellvekst, sier Aanerud.

Derfor er flåteplanen viktig

På Sjøkrigsskolen noen kilometer unna skapes morgendagens sjøfolk, som skal få flåten til å seile. Dette er også arbeidsplassen til orlogskaptein og forsker Tor Ivar Strømmen. 

– En nødvendig styrking. Interessene til andre land rundt oss – Russland, USA, EU, hvem det måtte være – handler om det maritime og i veldig begrenset grad om landterritoriet vårt. Derfor er det på sjøen det er størst potensial for konflikter som kan eskalere til våpenbruk, og følgelig også der vi først og fremst kan forebygge krig. 

Han kikker ut mot Byfjorden utenfor Bergen sentrum. Fjordline frakter passasjerer til Danmark mens fiskeskøyter kommer inn med dagens fangst. 

Havet er viktig for Norge. Våre fire største næringer er maritime. 90 prosent av eksporten går over sjøen. Kystlinjen er enorm. 

– 90 prosent av Norges befolkning kan beskytes med en 3-tommerskanon, sier han om våpenet som finnes på både fregatter og korvetter.

Urolighet på havet skaper store ringvirkninger. I tillegg er det potensielt enorme naturressurser i norsk økonomisk sone. Havområdene må forsvares.

Spent på fregattvalg

Mange er opptatt av landets neste fregatter, og det knyttes stor spenning til hvem Norge skal samarbeide med, og hvilken fregattklasse det blir. 

Gram bekrefter: Fire land er med videre i fregatt-kampen

Frankrike, USA, Tyskland og Storbritannia er de fire aktuelle kandidatene, og hvilket land det blir avgjøres i løpet av 2025.

– Det viktigste er hvem som blir strategisk samarbeidspartner. Skyves beslutningen, kan det påvirke når man kan få levert den første fregatten. Det kan også bety mer levetidsforlengelse for Nansen-klassen enn tenkt, og kanskje må personellopptrappingen utsettes, forklarer Hestvik.

Første fregatt skal etter planen være klar tidlig på 30-tallet. 

– Vi har litt is i magen. Når vi ikke vet hvem som er partner, eller hvilken fregatt det blir, så vet vi ikke hvor stor besetningen blir. Dersom en personellkrevende fregatt blir valgt, kan det være vi må omprioritere, sier Hestvik. 

Forsvarssjefen ba i sitt fagmilitære råd om helst seks fregatter. Nå er ordlyden minst fem. Seks er bedre enn fem, mener Strømmen, som synes fem likevel er et tilfredsstillende antall. 

Valget av fregatt vil imidlertid kunne ha mye å si. 

– Velges fregatter med behov for stort mannskap, så er det nær en umulig oppgave å skaffe tilstrekkelig bemanning. Velges derimot for eksempel den franske fregatten, er det mulig med seks fartøyer, sier han. 

Også mannen på innsiden av planleggingen nevner mulighetene. Det er nemlig planlagt for 7,5 besetninger, som gjør at seks fregatter kan bemannes. 

Ubåtene først

Strømmen støtter Stortinget som valgte å øke antall ubåter fremfor fregatter.

– Én ekstra ubåt øker mannskapsbehovet med 30 til 40 stykker for hele Sjøforsvaret, mens én ekstra fregatt medfører behov for 400 ekstra.

Byggeaktiviteten på Haakonsvern merkes. Et stort område på Store Bogøy er klargjort for å gjøre plass til kai og vedlikeholdsfasiliteter for ubåtene.

Om noen år er entreprenører og kraner byttet ut med tyske og norske ubåter. Produksjonen av nye skrog har startet, og samarbeidet mellom landene er godt i gang. 

– Her ser vi konkret på personellbehovene, for det bemannes opp for å seile seks ubåter med åtte besetninger, forklarer Hestvik. 

LES OGSÅ: Slik vil de nye norske ubåtene se ut

Om Tyskland velger å gå for flere ubåter, kan det ha noe å si for når Norge mottar sine skrog. Det kan igjen føre til endringer i personellopptrappingen, utbetalingene til verftet og innfasingen av andre prosjekter i langtidsplanen.

I tillegg er det planlagt 28 nye standardiserte fartøyer, som skal erstatte mange av dagens klasser. 

Sikker på endring

Geir Arne Hestvik, som på over 30 år i Forsvaret blant annet har jobbet i Norfolk i USA og på MTB og korvetter, rapporterer om en motivert gjeng som arbeider med flåteplanen. 

– Det er kjempespennende! Vi får et utrolig godt innblikk i Sjøforsvaret som organisasjon og hvordan det virker mot andre grener. 

Svak kronekurs og høyere priser kan gjøre utslag i planene. Det kan bli omprioriteringer og tøffe valg før langtidsplanen er gjennomført i 2036. 

– Om det blir akkurat som i planforutsetningene? Nei, det er jeg sikker på at det ikke blir. Planer endres.

Det finnes en rekke eksempler på store forsvarsanskaffelser som har hatt massive problemer. Nå gjelder det å unngå de samme fellene. 

– Jeg håper man oppdager flaskehalser tidlig så man kan sette inn ressurser for å unngå forsinkelser eller andre knuter på tråden. Det er mange prosjekter, og noe vil helt sikkert bli forsinket. 

– Vi må gjøre det mye raskere, og det stiller høye krav til organisasjonen og politisk ledelse, sier Hestvik. 

Tor Ivar Strømmen tror ikke flåteplanen vil ende slik det planlegges for nå. 

– Blir det orden på pensjonsvilkårene, så greier man det. Men jeg tror politikerne griper sjansen til å spare penger. Jeg har liten tiltro til at politikerne vil holde fast ved langtidsplanen med mindre verdenssituasjonen ikke fortsetter i samme retning som de siste årene. 

– Blir det stabil fred i Ukraina det neste året og Russland ikke fortsetter en aggressiv utenrikspolitikk, så tror jeg ikke langtidsplanen blir gjennomført i det hele tatt.

Les også:

Eksperter: Derfor står valget mellom disse fire

Ubåt-samarbeidet med Tyskland: – Veldig verdifullt

Dette betyr seks ubåter for Norge