Reportasje

Det nye Sjøforsvaret 

UTSKIFTNING: KNM Otto Sverdrup ligger til kai på Haakonsvern. Om noen år skiftes denne og de andre fregattene ut med en helt ny klasse.

HAAKONSVERN (Forsvarets forum): Norge skal få et nesten helt nytt sjøforsvar til flere hundre milliarder kroner. På Haakonsvern forberedes det største maritime forsvarsløftet på 64 år.

Publisert Sist oppdatert

Jeg har aldri tenkt på dette som noe stort å være med på. Men det er en enorm satsing på 611 milliarder kroner, og vi skal bytte ut hele flåten vår. Det er mye penger – helt hinsides, sier Geir Arne Hestvik.

Tavlen er full av grafer og tall. På bordet ligger tegninger og planer. Langtidsplanen for forsvarssektoren, som ble presentert før sommeren, kalles Forsvarsløftet, og Sjøforsvaret løftes mest. 

Det merkes på Nord-Europas største marinebase. På Haakonsvern i Bergen har forberedelsene for flåteplanen av 2024 pågått i mange år. På flere nivåer forberedes inntoget til nye ubåter, fregatter og standardiserte fartøy frem til 2036. 

Hestvik har god oversikt over de storslåtte bevilgningene. Han er senior stabsoffiser for langtidsplanen i avdeling for plan og styring i Sjøforsvarsstaben. Der er han eneste med en koordinerende rolle som gjelder flåteplanen. 

Rundt 20 stykker jobber på fulltid med dette i Sjøforsvaret. Flere skal det bli.

Største på 64 år

– Har du kontroll? 

– Nei, jeg har ikke kontroll i det hele tatt, sier en humoristisk Hestvik. 

Han er rask med å understreke ironien. For han er nødt til å ha kontroll. Sjøforsvaret skal nemlig ha 39 helt nye fartøy de kommende årene. 

MR. FLÅTEPLAN: Geir Arne Hestvik arbeider hver dag med Sjøforsvarets fremtid på Haakonsvern.

Det utgjør nesten hele den fremtidige styrkestrukturen til Forsvaret på havet. KNM Maud kom i 2019, og det siste året har tre nye kystvaktskip blitt døpt. Resten skiftes ut. 

– Dette er tre av de største materiellprosjektene i Forsvaret og kanskje Norge noensinne. Så det krever litt ressurser å dra noe slikt i havn på best mulig vis. 

Hestvik drar frem en bok med tittelen «Flåteplanen 1960». Det var forrige tilsvarende satsing. 64 år etter skal Sjøforsvaret igjen gjennom en enorm forvandling. 

– Jeg tror ikke vi blir et dårligere sjøforsvar, sier han forsiktig optimistisk. 

SPENT: Orlogskaptein og forsker ved Sjøkrigsskolen Tor Ivar Strømmen er tvilende til at satsingen ender som planlagt.

Regjeringens ambisjon er å seile kontinuerlig med kystvaktfartøy og kampfartøy samt å delta i Natos marinestyrker, sier statssekretær Anne Marie Aanerud (Sp).

– Foreløpige anslag tilsier at investeringene i Sjøforsvaret de neste tolv årene vil utgjøre 200 til 300 milliarder kroner. I tillegg kommer betydelig økning i driftsmidler for å tilrettelegge for innfasing av nye fartøy og tilhørende personellvekst, sier Aanerud.

Derfor er flåteplanen viktig

På Sjøkrigsskolen noen kilometer unna skapes morgendagens sjøfolk, som skal få flåten til å seile. Dette er også arbeidsplassen til orlogskaptein og forsker Tor Ivar Strømmen. 

– En nødvendig styrking. Interessene til andre land rundt oss – Russland, USA, EU, hvem det måtte være – handler om det maritime og i veldig begrenset grad om landterritoriet vårt. Derfor er det på sjøen det er størst potensial for konflikter som kan eskalere til våpenbruk, og følgelig også der vi først og fremst kan forebygge krig. 

Han kikker ut mot Byfjorden utenfor Bergen sentrum. Fjordline frakter passasjerer til Danmark mens fiskeskøyter kommer inn med dagens fangst. 

Havet er viktig for Norge. Våre fire største næringer er maritime. 90 prosent av eksporten går over sjøen. Kystlinjen er enorm. 

Interessene til andre land rundt oss Russland, USA, EU, hvem det måtte være handler om det maritime og i veldig begrenset grad om landterritoriet vårt.

Tor Ivar Strømmen

– 90 prosent av Norges befolkning kan beskytes med en 3-tommerskanon, sier han om våpenet som finnes på både fregatter og korvetter.

Urolighet på havet skaper store ringvirkninger. I tillegg er det potensielt enorme naturressurser i norsk økonomisk sone. Havområdene må forsvares.

Spent på fregattvalg

Mange er opptatt av landets neste fregatter, og det knyttes stor spenning til hvem Norge skal samarbeide med, og hvilken fregattklasse det blir. 

Frankrike, USA, Tyskland og Storbritannia er de fire aktuelle kandidatene, og hvilket land det blir avgjøres i løpet av 2025.

– Det viktigste er hvem som blir strategisk samarbeidspartner. Skyves beslutningen, kan det påvirke når man kan få levert den første fregatten. Det kan også bety mer levetidsforlengelse for Nansen-klassen enn tenkt, og kanskje må personellopptrappingen utsettes, forklarer Hestvik.

Første fregatt skal etter planen være klar tidlig på 30-tallet. 

– Vi har litt is i magen. Når vi ikke vet hvem som er partner, eller hvilken fregatt det blir, så vet vi ikke hvor stor besetningen blir. Dersom en personellkrevende fregatt blir valgt, kan det være vi må omprioritere, sier Hestvik. 

Forsvarssjefen ba i sitt fagmilitære råd om helst seks fregatter. Nå er ordlyden minst fem. Seks er bedre enn fem, mener Strømmen, som synes fem likevel er et tilfredsstillende antall. 

Valget av fregatt vil imidlertid kunne ha mye å si. 

– Velges fregatter med behov for stort mannskap, så er det nær en umulig oppgave å skaffe tilstrekkelig bemanning. Velges derimot for eksempel den franske fregatten, er det mulig med seks fartøyer, sier han. 

Også mannen på innsiden av planleggingen nevner mulighetene. Det er nemlig planlagt for 7,5 besetninger, som gjør at seks fregatter kan bemannes. 

FREMTIDENS UBÅT: Slik skal de nye 212CD-ubåtene se ut. Formen blir annerledes, og de blir mer enn dobbelt så store som dagens Ula-klasse.
KAN BLI NORSK: I oktober i fjor ble denne FDI-fregatten bygget for Hellas sjøsatt i Lorient, Frankrike. En lignende variant er en av favorittene til å bli Norges neste fregatt.

Ubåtene først

Strømmen støtter Stortinget som valgte å øke antall ubåter fremfor fregatter.

– Én ekstra ubåt øker mannskapsbehovet med 30 til 40 stykker for hele Sjøforsvaret, mens én ekstra fregatt medfører behov for 400 ekstra.

Byggeaktiviteten på Haakonsvern merkes. Et stort område på Store Bogøy er klargjort for å gjøre plass til kai og vedlikeholdsfasiliteter for ubåtene.

Om noen år er entreprenører og kraner byttet ut med tyske og norske ubåter. Produksjonen av nye skrog har startet, og samarbeidet mellom landene er godt i gang. 

BYGGEAKTIVITET: En ny ubåtkai med vedlikeholdsfasiliteter skal bli klar samtidig som den første ubåten kommer i 2029, og erstatter ubåtbunkeren på Laksevåg.

– Her ser vi konkret på personellbehovene, for det bemannes opp for å seile seks ubåter med åtte besetninger, forklarer Hestvik. 

LES OGSÅ: Slik vil de nye norske ubåtene se ut

Om Tyskland velger å gå for flere ubåter, kan det ha noe å si for når Norge mottar sine skrog. Det kan igjen føre til endringer i personellopptrappingen, utbetalingene til verftet og innfasingen av andre prosjekter i langtidsplanen.

I tillegg er det planlagt 28 nye standardiserte fartøyer, som skal erstatte mange av dagens klasser. 

Sikker på endring

Geir Arne Hestvik, som på over 30 år i Forsvaret blant annet har jobbet i Norfolk i USA og på MTB og korvetter, rapporterer om en motivert gjeng som arbeider med flåteplanen. 

– Det er kjempespennende! Vi får et utrolig godt innblikk i Sjøforsvaret som organisasjon og hvordan det virker mot andre grener. 

Svak kronekurs og høyere priser kan gjøre utslag i planene. Det kan bli omprioriteringer og tøffe valg før langtidsplanen er gjennomført i 2036. 

– Om det blir akkurat som i planforutsetningene? Nei, det er jeg sikker på at det ikke blir. Planer endres.

Tidslinje for flåteplanen

  • Juni 2024: Flåteplanen vedtas
  • I løpet av 2025: Valg av strategisk partner og fregattklasse avgjøres
  • 2028: Første standardiserte fartøy er klar
  • 2029: Første ubåt er klar
  • 2031: Første nye fregatt er klar

Det finnes en rekke eksempler på store forsvarsanskaffelser som har hatt massive problemer. Nå gjelder det å unngå de samme fellene. 

– Jeg håper man oppdager flaskehalser tidlig så man kan sette inn ressurser for å unngå forsinkelser eller andre knuter på tråden. Det er mange prosjekter, og noe vil helt sikkert bli forsinket. 

– Vi må gjøre det mye raskere, og det stiller høye krav til organisasjonen og politisk ledelse, sier Hestvik. 

Om det blir akkurat som i planforutsetningene? Nei, det er jeg sikker på at det ikke blir. Planer endres

Geir Arne Hestvik

Tor Ivar Strømmen tror ikke flåteplanen vil ende slik det planlegges for nå. 

– Blir det orden på pensjonsvilkårene, så greier man det. Men jeg tror politikerne griper sjansen til å spare penger. Jeg har liten tiltro til at politikerne vil holde fast ved langtidsplanen med mindre verdenssituasjonen ikke fortsetter i samme retning som de siste årene. 

– Blir det stabil fred i Ukraina det neste året og Russland ikke fortsetter en aggressiv utenrikspolitikk, så tror jeg ikke langtidsplanen blir gjennomført i det hele tatt.

Powered by Labrador CMS