Reportasje
Sjøforsvarets fremtid: – Vil rette opp i gamle synder
Innen fire år kommer det første standardiserte fartøyet til Forsvaret. Likevel er det et godt stykke arbeid som må gjøres før den tid.
Innerst i Grimstadfjorden i Bergen ligger mange ulike fartøy linet på rekke og rad ved et langstrakt kaiområde.
På den ene kaien ruver det nye kystvaktskipet KV Hopen for seg selv, mens det ikke langt unna ligger flere korvetter side om side. Det myldrer av mange forskjellige skip på Haakonsvern.
Snart er den tiden forbi. Foruten tre nye kystvaktskip og KNM Maud, skal resten av flåten skiftes ut. Nye ubåter er allerede under utbygging, mens det neste år skal tas et valg på hvem som skal bygge fregattene.
Sist, men ikke minst, skal Sjøforsvaret få 28 nye standardiserte fartøyer. Dette har Forsvaret på mange måter ikke hatt tidligere.
Like systemer
Da langtidsplanen ble vedtatt av Stortinget like før sommeren, ble det klart at det skal anskaffes ti store havgående og 18 mindre kystnære fartøyer.
Disse skal erstatte sju ulike klasser: Barentshav-, Nornen-, Skjold-, Reine- og Alta/Oksøy-klassen samt KV Harstad og KV Jarl/KV Bison.
Alle disse nærmer seg utløpsdato, og fases ut når de standardiserte fartøyene er på plass.
Skipene standardiseres med de samme løsningene rundt en rekke funksjoner. Bare våpen, oppdragsspesifikk utrustning og sensorer vil skille seg ut.
– Det handler om navigasjons- og brannvarslingssystemer, sambands-utstyr og kanskje fremdriftslinjene. Standardisering er viktig for å redusere behovet for utdanning og for å gjøre det enklere å drifte og understøtte mange komplekse systemer, sier stabsoffiser Geir Arne Hestvik.
Han sitter i planavdelingen i Sjøforsvarsstaben. Der jobber han på fulltid med flåteplanen og langtidsplanens inntreden for Sjøforsvaret.
Hvis eksempelvis en skipstekniker skal begynne å jobbe på en ny fartøysklasse i dag, vil det kunne ta lang tid å lære seg nye systemer.
Med standardisering er hensikten å enkelt hoppe fra skip til skip uten lange runder med opplæring.
Kritisk
Det siste året har Sjøforsvaret fått tre flunkende nye kystvakt-skip. Det ene ruver ved havnen på Haakonsvern, mye større enn andre fartøyer til kai.
Men Kystvakten skal få mer, og skal etter planen få seks av de ti store havgående fartøyene.
Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen er forsker ved Sjøkrigsskolen, og er en av landets fremste eksperter på alt som har med forsvar og hav å gjøre.
Han er kritisk til planene om å bruke over halvparten av de store skipene til Kystvakten, som bistår samfunnet året rundt med sivile oppdrag.
– Kjenner jeg Forsvaret rett, vil de ikke bli utrustet for mer enn kystvaktoppgaver. Vi kaster bort så mye ressurser på at de er væpnet som politibåter, sier Strømmen.
Han bryter inn i sitt eget svar.
– De er faktisk ikke bevæpnet. En del både i Forsvaret – særlig i Kystvakten – og i politiske kretser er nærmest allergiske mot et for militært preg og en reell rolle i krigstid for Kystvakten. Helt hjelpeløst, sier han.
De resterende fire ser ut til å bli mer utrustet med våpen, men konseptet er ikke spikret.
– Jeg tror det blir et sted mellom dagens ytre kystvakt og dagens fregatter. De vil nok kapasitetsmessig ha en større militær evne enn dagens ytre kystvaktfartøy, men lavere enn en fregatt, sier Hestvik.
Alt er ikke planlagt enda, men de 18 mindre, kystnære fartøyene ligger an til å erstatte blant annet korvetter og mineryddere.
Bygges i Norge
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har tidligere fortalt Forsvarets forum at regjeringen ønsker at disse fartøyene skal bygges i Norge. Hvem det blir, er ikke avgjort ennå, men det er flere aktuelle kandidater langs kysten som kan utføre oppdraget.
Kongsberg Maritime er langt fremme i skoene. Før sommeren annonserte forsvarsindustrigiganten at de ville åpne et nytt kontor med sikte på å bygge de 28 fartøyene.
– Nå forener vi kreftene, på tvers av Kongsbergs fire forretningsområder, for å ta en tydelig posisjon i satsingen på å levere en standardisert fartøysklassse til Sjøforsvaret, sa konsernsjef Geir Håøy den gangen.
De har etablert en sammenslutning med fem verft: Umoe Mandal, Fosen Yard, Westcon Yard, Myklebust Verft og Green Yard Kleven, ifølge Teknisk Ukeblad.
Også verftet Vard Langsten er interessert. De holder til i Tomrefjorden i Møre og Romsdal, og bygget de tre nye kystvaktskipene.
– Vard vil delta i arbeidet med å bygge de større standardiserte fartøyene, både skrog, innredning og utstyr. Vi foreslår først og fremst vårt eget design av disse fartøyene, men som skipsbygger med lang historikk og høy kompetanse, kan vi også bygge fartøy av andre design. En norsk løsning krever et bredt og innovativt samarbeid innen norsk industri, sier verftsdirektør Ronny Langset til Forsvarets forum.
Han peker på Vards lange erfaring med sikkerhetsgraderte anskaffelser.
– Vard leverer på tid. Vi har stor kapasitet og fleksibilitet når det gjelder bygging av marine fartøy i Norge. Vard bruker en stor andel norske leverandører med servicenettverk i Norge og har god tilgang og korte ledetider på reservedeler.
– Dette er viktig med tanke på lokal og nasjonal verdiskaping, men også viktig ut fra sikkerhets- og beredskapshensyn, sier Langset.
Tolv færre enn anbefalt
Det bør imidlertid landes snart. For det første standardiserte fartøyet skal være klart til 2028. Det er snart bare tre år til.
– Veldig ambisiøst, erkjenner Hestvik.
Tor Ivar Strømmen tror det er mulig. Han har derimot en mer dyster formening om antallet som skal bygges.
– Altfor få. Forsvarskommisjonen og fagmilitært råd sa 40 stykker. 28 er reelt sett ingen økning fra dagens struktur. Samtidig er det et realistisk antall med hensyn til bemanning.
Selve konseptet tror han vil komme hele Sjøforsvaret til gode.
– Det vil rette opp i gamle syndere og gjøre ting mye enklere rundt vedlikehold, kompetansebygging og personellmessig fleksibilitet.
