Kritisk til nytt ubåtbygg: – På grensen til latterlig

Tidligere i desember ble grunnsteinen for ny ubåtkai med vedlikeholdafasiliteter lagt ned på Haakonsvern. 

– Det blir et fantastisk anlegg og topp moderne. Her finner man smarte måter å vedlikeholde ubåter på, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) til Forsvarets forum.

Men ikke alle er imponert over de påbegynte fasilitetene. Forsker og ekspert ved sjøkrigsskolen Tor Ivar Strømmen, er skeptisk til de nye ubåtenes base.

– Det er én stor svakhet med ubåtprosjektet. Fasilitetene som skal bygges på Haakonsvern blir ikke laget for å tåle kryssermissiler, ballistiske missiler og knapt nok store droner, sier han. 

– Tåler knapt uvær

Han syns det påbegynte anlegget er alt for dårlig beskyttet. 

– Det er i realiteten et sivilt bygg. Vi bygger altså igjen for fredstid – nærmest uten hensyn til at et slikt mål vil være et høyprioritert og strategisk mål, sier Strømmen. 

Han sammenligner fasilitetene med det F-35 hadde på Ørland. 

– Det blir samme tabbe som ble gjort med Luftforsvaret, som fikk F-35 og plasserte dem i rubbhaller og plasthangarer. Du får et våpensystem for høyintensitetskrig, men du plasserer det i hangarer som knapt nok tåler et uvær.

Allerede i 2017 fikk Forsvarsbygg oppdraget med å planlegge for nye ubåtfasiliteter, og to år senere ble prosjektet vedtatt i Stortinget.

Hangarer er to år forsinket – overvåkningsfly står i teltgarasjer

I dag blir ubåtene vedlikeholdt på Laksevåg en kort kjøretur unna Haakonsvern. Bunkeren «Bruno» ble bygget av tyskerne under 2. verdenskrig, og stod igjen etter massiv bombing fra britene. 

Forsvaret har brukt den siden 1953, og har ifølge Strømmen mer enn fem meter tjukt armert betongtak – noe som kan stå imot de fleste moderne våpen.

– Jeg mener det er på grensen til latterlig at vi bygger et anlegg som ikke er beskyttet for vedlikehold av ubåter, sier Strømmen. 

– Retter du et angrep mot et slikt sivilt anlegg, så fjerner du vedlikeholdskapasiteten og ødelegger de ubåtene som ligger der. Det er en særlig enkel måte å svekke vår og Tysklands kapasitet til å kunne føre sjøkrig på.

Nytt fjellanlegg på Haakonsvern

Han mener løsningen burde være noe lignende anlegget på Olavsvern.

– Haakonsvern har fjell i massevis, så det å sprenge ut mer hadde ikke vært noe problem.

Det finnes et fjellanlegg på basen, hvor fregatter vedlikeholdes. Dette var omgitt av fjell i både bredden og høyden for Oslo-klassen, men da Nansen-klassen tok over som fregattvåpenet måtte anlegget utvides i høyden. 

– Det var et fullverdig fjellanlegg, med 20 til 30 meter fjell over taket. Når dokken ble tilpasset Nansen-klassen, sprengtes toppen av fjellet bort, så i dag er det bare et bølgeblikktak som beskytter anlegget. Heller ikke dette anlegget er fullt og helt forberedt på krig.

Berdal er uenig

Forsvarets forum la frem Strømmens mening om de nye fasilitetene for sjef for Sjøforsvaret, Oliver Berdal, i forbindelse med markeringen på Haakonsvern. 

Han er ikke enig med Strømmen.

– Ubåtbunkeren på Laksevåg er enkel å ta ut, og et anlegg i fjellet er også mulig å ta ut. Det som er viktig er at ubåtene våre befinner seg skjult under vann og seiler. Ikke minst i en krisesituasjon, og eventuelt i en krig, er det viktig at ubåtene er ute og gjør jobben sin. Det er det eneste stedet de er trygge, sier Berdal. 

Den tidligere ubåtsjefen er klar på at det blir en stor oppgradering å gå fra anlegget på Laksevåg til helt nye fasiliteter noen kilometer lenger sør. 

– Anlegget på Laksevåg ble bygget da Norge var okkupert i 2. verdenskrig. Det er jo 80 år gammelt, og er et anlegg som er bygget for å vedlikeholde ubåter i krig, mer enn for effektivt fredstidsvedlikehold. De nye fasilitetene bygges helt målrettet for at vedlikeholdet skal være så effektivt som over hodet mulig.

Å sette ubåtene inn i et fjellanlegg ville ikke nødvendigvis betydd 100 prosent beskyttelse.

– Uansett hvor mye man har investert i et fjellanlegg, så vil det også være mulig å sette ut av spill. Så akkurat der deler jeg ikke Strømmens oppfatning, sier kontreadmiralen. 

– Veldig trygg

Berdal ønsker først og fremst et fungerende anlegg.

– Det viktige for Sjøforsvaret er et solid og kosteffektivt vedlikehold av ubåtene, slik at de kan seile mest mulig. Det er skjult under vann at de har avskrekkende effekt, ikke at de ligger inne i et fjellanlegg et eller annet sted.

Selv om det er minst fire år til anlegget står klart, gleder han seg over de nye fasilitetene.

– Det som er positivt er at man har startet tidlig. Det er jo flere år siden man startet med å forberede tomten, sprengte ut fjellmassene, og har latt det få sette seg. Det at vi den 2. desember 2024 har grunnsteinsnedleggelse og at dette prosjektet faktisk er godt i gang, gjør at jeg er veldig trygg på at dette står ferdig før første ubåt kommer, sier Berdal. 

Bjørn Arild Gram sier det er flere hensyn som skal tas, og er tilfreds med fasilitetene som skal bygges.

– Vi kan ikke ha alt i fjell heller, så det er jo avveininger mellom ulike hensyn. Men jeg tror vi har funnet veldig god løsning her, sier han til Forsvarets forum.

Planene for økning av luftvern vil også kunne et slikt anlegg til gode. 

– Militære anlegg skal beskyttes, og vi jobber med en betydelig økning av norsk luftvern, som ikke er detaljplanlagt hvor skal være enda. Luftvernet som vi kjøper skal jo bidra til å beskytte militære fasiliteter, som for eksempel det vi har her, sier Gram.

Markerte ubåt-milepæl:– Blir et fantastisk anlegg

Ubåtene må oppgraderes for 436 millioner kroner

Dette betyr seks ubåter for Norge