Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Utfordringen i dag er at vi har flere ansatte enn det vi er finansiert for, så vi ligger allerede over den banen som forrige langtidsplan la opp til, så vi har for mange ansatte i Forsvaret, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Forsvarets forum.
Annonse
Han lener seg over et høyt bord bakerst i marmorsalen i Klima- og miljødepartementet. Det er 16. oktober. Statsminister Erna Solberg, flankert av justisminister Monica Mæland og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, har nettopp skissert hvordan de neste fire årene blir for Forsvaret.
Et av de store spørsmålene i Hærens garnisoner, på fartøy i norske og utenlandske farvann og på flystasjoner rundt om har vært om det blir oppbemanning. Spørsmålet har vært så viktig for opposisjonen på Stortinget at de sendte regjeringens plan i retur med bemanning som ett av åtte krav til forbedring.
Men Kristoffersen snur problemstillingen på hodet.
– Når det kommer 550 nye årsverk i en fireårsperiode, så handler egentlig det mer om at vi stadfester den oppbyggingen som allerede har skjedd, med at vi har ansatt flere folk enn det det har vært finansiert for.
Flere hundre
Hvordan kan det ha seg at Forsvaret allerede har mange flere ansatte enn de skal, diskusjonen er jo til stadighet at de er for få? Forsvarets forum forhører seg rundt. Forsvarssjefen inviterer til sitt kontor en uke etter fremleggelsen av langtidsplanen for å gi ytterligere innsikt i hvordan dette henger sammen.
– Hvor mange fler har dere enn det Forsvarsdepartementet har lagt opp til?
På bordet foran forsvarssjefen står en skål twist, men han holder seg til kaffekoppen. Han forklarer at Forsvarsdepartementet har lagt opp til et visst antall årsverk som de legger opp til over forsvarsbudsjettet.
Det finnes systemer som gir ham oversikt nærmest på daglig basis over hvor mange ansatte det er i Forsvaret.
– Når jeg gikk inn og sjekket så ligger vi flere hundre over det som er plantallene fra Forsvarsdepartementet.
Feltoperatører fra Fjernoppklaringseskadronen i Etterretningsbataljonen samtrener med kolleger fra US Marines og 339-skvadronen i Luftforsvaret, under den multinasjonale vinterøvelsen Cold Response 2020.Foto: Ole-Sverre Haugli, Forsvaret
Dette er dog et nyansert regnestykke. Forsvarssjefen sier at han har handlefrihet. Han blir ikke styrt på nøyaktige årsverk. Forsvarets forum er også kjent med at Forsvarsdepartementet i stor grad har gått bort fra å styre forsvarssjefen på antall årsverk. Er det noe han syns er viktig nok, har han anledning til å ansette folk, og heller hente pengene fra øvingsdøgn eller andre poster som han vurderer at kan vente.
Selv om forsvarssjefen ikke må forholde seg til et konkret antall årsverk, får han en såkalt styringsramme fra Forsvarsdepartementet med antall stillinger de har lagt opp til.
I 2020 er denne styringsrammen på 15.754 årsverk. Forsvarets forum får opplyst at det i dag er rundt eller over 16.000 ansatte, men at det er et tall som endrer seg hele tiden.
– Så jeg kan – hvis det er behov– ansette flere, og det har vi veldig konkret gjort på noen ting. For eksempel har koronatiltakene gjort at vi har ansatt flere folk på kjøkken der det har vært mulig å ansette og rekruttere lokalt.
Han nevner også at de har ansatt flere på grunn av US Marines trening i Norge, på Værnes og Setermoen.
– Og så har vi ansatt flere folk fordi behovet for å styrke personellsituasjonen er reell.
Må rydde
Kristoffersen viser til samtalen i marmorsalen uken før.
– Når vi får 550 nye årsverk i neste langtidsplan, det foreløpige utkastet, så spurte du hvordan jeg skulle fordele dem. Og da sa jeg at jeg først måtte rydde opp i de vi allerede har ansatt ut over den planrammen som lå i forrige langtidsplan.
Nå må de rydde opp slik at årsverkene brukes rett fremover, sier generalen.
Det innebærer at han må kartlegge hva som var utgangspunktet, hvor de har lagt inn ekstra personell og hvor de har tatt risiko, som han kaller det. Risikoen innebærer at de har brukt penger på å lønne personell på bekostning av andre utgifter.
Dette med risiko kommer vi tilbake til litt lengre ned i kaffekoppen.
Slik det ser ut i oktober, ligger Hæren omtrent på det som er planlagt, men litt under. Luftforsvaret ligger over det som er planlagt fra departementets side.
Opprydding skal for alvor gjøres i 2021, lover Kristoffersen.
– Vi må ha orden i eget bo, og symptomet på det er nettopp for eksempel manglende på kontroll på vester, at vi har for mange årsverk i forhold til det som var finansiert, at vi har veldig mye utstyr på lager som kunne vært utdisponert, sier Kristoffersen.
Det siste utdyper han med at det er uniformer og våpen på lager som ikke er knyttet opp mot styrkestrukturen i dag.
– Ja, cirka 79 årsverk til neste år, bekrefter Kristoffersen der han sitter på enden av det ovale bordet i sitt nymalte lysegrønne kontor.
Hvordan ser han for seg å bruke dem, lurer Forsvarets forum på. Skal han finansiere de ekstra stillingene de allerede har, eller er det snakk om nye stillinger?
– Det vi får med de nye 79, er jo finansiering for folk som egentlig er ansatt allerede og som er gjort innenfor det handlingsrommet jeg har, opplyser Kristoffersen.
Han sier det som skjer nå viser at behovet for å styrke årsverk i Forsvaret er betydelig, og at han har bemerket det i sine kommentarer bakerst i langtidsplanen. Styrking av bemanningen kommer senere enn anbefalt fra et fagmilitært ståsted, står det der. Forsvarssjefen sier de kan vokse raskere enn det som er lagt til grunn av regjeringen.
– Behovet for styrking er reellt. Vi har vært nødt til å finansiere mer personell enn det vi hadde planrammer for, nettopp for å holde leveransene oppe, sier han, og viser til at både Sjøforsvaret og Luftforsvaret har blitt styrket ut over sin opprinnelige ramme.
Forventningene om hva som skal leveres stiger, mens bemanningen og finansieringen forblir marginal, sa sjefen for Luftforsvaret, Tonje Skinnarland, til Forsvarets forum.
Operativt overskudd
Tilbake på forsvarssjefens lysegrønne kontor viser Forsvarets forum til at det ofte nevnes at ressursene i Forsvaret heller skal plasseres i operative stillinger, fremfor støtte- og stabsstillinger.
– De ekstra, jeg kaller de ekstra de som er utover FDs plan, er de i stillinger som dere ønsker? Har du oversikt over hvor de har havnet?
I hovedsak har årsverkene Forsvarets forum omtaler som ekstra, havnet i operative stillinger, sier forsvarssjefen.
– Det har vært en styrking av for eksempel i Luftforsvarets leveranser på Andøya samtidig som vi bygger opp på Evenes, det har vært en styrking på skolesiden for å utdanne fler for å holde systemene oppe. Altså, vi har jo utfasing av gamle systemer samtidig som vi innfører nye.
Antall ansatte i Forsvaret svinger også i løpet av året. Når det er oppstart av diverse kurs i august, er det flere midlertidige ansatte. For eksempel ansettes personell fra HVs innsatsstyrker i midlertidige stillinger for krigsskolens grunnleggende soldatutdanning.
Det første Kristoffersen gjorde, samme kveld som han tok over som forsvarssjef, var å besøke Andøya og 133 luftving.Foto: Onar Digernes Aase, Forsvaret
– Planer endrer seg i møte med virkeligheten
Det som er bra med langtidsplanen som nå er lagt frem, er at det for Kristoffersen ser ut som det er en sammenheng mellom oppgaver, struktur og den finansieringen som er lagt til grunn, sier han selv.
Så er det opp til ham å prioritere.
Nå plukker vi opp tråden angående risiko.
– Så helt konkret: Hvis jeg ønsker å få Evenes operativ tidligere, så må jeg ta risiko og kanskje ansette kritisk kompetanse utover det som er planlagt. For planer endrer seg i møte med virkeligheten, det har vi lært mange ganger, sier forsvarssjefen.
Dette vet Kristoffersen. Da han gikk av som sjef for Hæren, ble blant annet det faktum at han fikk Finnmark landforsvar på beina mye tidligere enn planlagt, trukket fram.
Men flere hundre årsverk over det Forsvarsdepartementet har lagt til grunn, betyr sannsynligvis også flere hundre millioner ekstra i lønnsutgifter enn det Forsvaret får av departementet.
– Hva har det gått utover? For de pengene tas vel fra ett eller annet sted?
– Ja, det går ut over alt annet vi skulle ha gjort.
Han sier at han ikke vil si at det har helt nøyaktig sammenheng med årsverkene, men at man ser det er mangler på mange områder.
– Vi mangler beskyttelsesvester, vi mangler personlig bekledning og utrustning, som traff meg veldig hardt da jeg var sjef Hæren i fjor høst. Det er klart at det går ut over noe, for det finansielle grunnlaget for Forsvaret er veldig nøye beregnet. Så i det øyeblikket man begynner å ansette flere folk, så går det ut over andre ting.
Forsvarssjefen peker også på at det er behov for ammunisjon ved rekruttskolene. Han syns de skyter for lite.
– Alt henger sammen med alt og når vi da øker antall årsverk går det ut over andre deler av Forsvaret.
Forsvarets forum spør om han skal fortsette med dagens overskudd, og satse på etterhvert å møte Forsvarsdepartementets bane.
– Det er en del av det jeg snakket om tidligere, den konkrete omstillingen vi gjør for å sikre at vi bruker årsverkene og folkene våre, og ikke minst pengene på mest mulig rett måte, sier Kristoffersen og legger til:
– Så jeg vil se på det hvert eneste år, hvor det er vi skal satse nå i forhold til de behovene sjefene mine har for å styrke seg.
