Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
17. april 2020: Regjeringen legger frem ny langtidsplan for Forsvaret – mens store deler av landet er stengt og står midt i en pandemi.
Annonse
– Regjeringen prioriterer Forsvaret. Vi opererer mer og har et høyere aktivitetsnivå enn på mange år. Nå fortsetter vi satsingen, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og lover 16,5 milliarder kroner mer til forsvar i 2028.
Det imponerer ikke opposisjonen veldig:
– Forsvaret risikerer å bli for lite, sier Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt.
– Regjeringen mangler vilje og evne, sier Senterpartiets Liv Signe Navarsete.
– Beslutninger skyves ut i tid, sier Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde.
Men likevel: De virkelige kraftuttrykkene uteblir. Det skyldes litt at de ikke har rukket å lese planen godt nok. En viktig faktor er korona. Veldig mye annet i samfunnet handler om pandemi. Da blir en langtidsplan for perioden 2021 til 2028 satt litt på vent.
Ingen i Arbeiderpartiet eller de andre opposisjonspartiene snakker offentlig om å sende den tilbake.
– Noe vi kan forhandle om, sier Huitfeldt på spørsmål om helikoptre til Hæren.
Det er nemlig det politikerne pleier å gjøre: forhandle.
Den forrige langtidsplanen legges frem.Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret
Arbeiderparti-notat
Men denne våren er spesiell, på flere måter: For flertallsregjeringen forsvant noen måneder tidligere – nå er også Fremskrittspartiet i opposisjon. Og det betyr at opposisjonen på mange måter sitter med de beste kortene.
I alle fall hvis de klarer å samarbeide.
Så virker det som om planen leses litt nøyere. Søndag 19. april står dette i et arbeiderparti-notat:
«Den offentlige debatten har ikke fanget opp hvor svak planen er. Vi bør seriøst vurdere å sende den tilbake».
Også i Senterpartiet snakkes det innad om å sende den tilbake. Førsteinntrykket der er at planen er god på analyse, svak på tiltak.
Men ennå skal det ta tid. Korona gjør at de færreste er på kontoret, og når stortingsrepresentanter skal forhandle om proposisjoner, er det ikke vanlig å bruke videochat. Da møtes de. Fysisk.
Det er ikke i komitémøtene at de viktige beslutningene blir tatt, erfarer Forsvarets forum. Da er skyggemøtene viktigere. Der er representantene – og rådgiverne deres. Og midt i koronatiden holder Utenriks- og forsvarskomiteen minst tre slike forhandlingsmøter om langtidsplanen.
Opposisjonen har i realiteten to valg: forhandle eller kaste.
Å kaste planen er ikke noe de tar lett på. En ting er at det sjelden skjer. En annen er at det kan få store konsekvenser for Forsvaret. Hva skjer hvis planen inneholder store strukturendringer som det haster å få vedtatt? Eller nytt materiell – som patruljefly eller ubåter?
Dette diskuterer de på skyggemøtene.
Der er det lite krangling. Kilder sier til Forsvarets forum at det er forbausende lite krangling politikere imellom når kamera ikke er skrudd på.
6. mai sier Liv Signe Navarsete i Stortingets spørretime at de vil kaste planen hvis den ikke endres på.
– Vi kan ikke ha en langtidsplan uten innhold, sier hun.
– For Senterpartiet handler det om å styrke Forsvaret raskere enn regjeringen legger opp til.
Liv Signe Navarsete diskuterte langtidsplanen i Stortingets spørretime.Foto: NTB
Skyggemøtene skal visstnok foregå uten dramatikk. I spørretimen derimot blir det høy temperatur.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen anklager Senterpartiet for vrangvilje, feiltolkning eller feillesing, ifølge NTB.
– Hvis de er opptatt av satsing på Forsvaret, er ikke et spill rundt en returnering av en langtidsplan noen vei å gå, sier han.
Bakke-Jensen kaller det useriøst.
Senterpartiet derimot mener alvor.
De har allerede sendt en rekke spørsmål til regjeringen, noe Utenriks- og forsvarskomiteen har anledning til i forbindelse med slike fremleggelser. Senterpartiet sender mer enn 50 spørsmål. Forsvarets forum kjenner til at de ikke er imponert over svarene de får.
Fremskrittspartiet blir med
Snaue to nye uker går: Mandag 18. mai er det nytt skyggemøte i Utenriks- og forsvarskomiteen – i Kinosalen, ett av rommene på Stortinget som er stort nok til at de klarer å ta hensyn til smittevern.
Sosialistisk Venstreparti er blitt overbevist. Det er også Arbeiderpartiet.
Anniken Huitfeldt, leder for Utenriks- og forsvarskomiteen spør Fremskrittspartiet. Er dere med?
– Forslaget er for svakt, sier Christian Tybring-Gjedde og Fremskrittspartiet 18. mai 2020.
Fremskrittspartiet kaller inn til gruppemøte. Så kommer de tilbake til Utenriks- og forsvarskomiteen.
– Regjeringens forslag til langtidsplan er for svakt, skriver de i en pressemelding.
– At planen i realiteten ikke inneholder en skikkelig plan for Sjøforsvaret, men i stedet varsler et nytt plandokument er rett og slett ikke godt nok, sier Christian Tybring-Gjedde.
Flertallet i Utenriks- og forsvarskomiteen vil sende planen i retur.
– Vi ønsker en ny forsvarsplan med forpliktende tiltak for perioden 2021 til 2024. Forsvaret trenger flere folk nå, ikke på sikt. Vi trenger en plan som også omfatter Sjøforsvaret og ikke skyver vanskelige avgjørelser ut i tid, sier Anniken Huitfeldt.
– Vi kan ikke forhandle når det i realiteten ikke er noe å forhandle om, sier Audun Lysbakken.
Opposisjonens krav
1. Hovedperspektivet er at planen skal gjelde fire år, ikke åtte år. Planen kan imidlertid peke videre mot 8, 12, 16 eller 20 år. 2. Opposisjonspartiene ønsker et langt større innslag av tid- og tallfesting. Langtidsplanen som er lagt frem, oppleves som svært vag.
3. Planen må konkretisere hvilke tiltak regjeringen mener forsvarssektoren skal iverksette de neste fire årene for å gjennomføre planlagt effektivisering.
4. Endringer i Sjøforsvaret kan ikke skyves ut i tid, ifølge opposisjonen. Konseptuelle veivalg i Sjøforsvaret bør avklares i langtidsplanen. Kilder som er tett på prosessen, sier at opposisjonspartiene helst skulle hatt et forslag til ny fartøystruktur og man bør i alle fall ha klarhet i at man kan ta beslutninger om maritime anskaffelser. Det kan også dreie seg om levetidsforlengelse av fartøyer.
5. En opptrappingsplan for bemanning av Forsvaret må på plass.
6. Planen må inneholde en tabell over tiltak, investeringer og beslutninger vedtatt i langtidsplanproposisjonen i 2016.
7. Økonomiske konsekvenser av korona-pandemien må tas hensyn til, deriblant endringer i kronekursen.
8. I utgangspunktet skulle langtidsplanen kobles opp mot en ny samfunnssikkerhetsmelding. Den er utsatt, på grunn av korona-pandemien. Opposisjonen mener at en ny forsvarsproposisjon bør omtale korona-pandemiens konsekvenser både for Forsvaret selv og Forsvarets bistand til øvrig samfunnsberedskap.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen reagerer slik:
– Jeg har ikke sett ett godt argument for at langtidsplanen skal bli sendt i retur, sier han.
– Jeg er uenig i at det ikke skjer så mye de første fire årene. Da har de ikke brukt den leserveiledningen jeg la ved, sier Bakke-Jensen.
– Det er innfasing av F-35, innfasing av P-8, bygging av Evenes, etablering av Finnmark landforsvar og ny militær ordning. Så der tar de rett og slett feil.
Ny plan kommer
Fem måneder senere kommer nytt forslag til langtidsplan. Den sendes neppe i retur, sier de Forsvarets forum har snakket med. Men hva kommer opposisjonen til å si? En pekepinn kom forrige uke. Da la regjeringen frem forsvarsbudsjettet. For en langtidsplan for 2021 må også forholde seg til et budsjett for 2021. Det var derfor de i utgangspunktet skulle kommet i motsatt rekkefølge.
Ett av temaene som gikk igjen under budsjettet, var også ett av hovedtemaene da langtidsplanen ble sendt tilbake: bemanning.
– Satsingen på personell er vag og lite forpliktende, sier Liv Signe Navarsete.
– Vi er bekymret for at det ikke blir tilstrekkelig oppbemanning i Forsvaret, sier Fremskrittspartiets Morten Wold.
– Forsvaret trenger flere folk, sier Anniken Huitfeldt.
– Det haster med å få på plass flere ansatte i operative avdelinger.
