Nyheter:
Den nye hærsjefen: Slik skal Hæren utvikles
–Jeg kjenner ansvaret ganske godt i magen, sa generalmajor Lars Lervik da han torsdag tok over stafettpinnen etter påtroppende forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
På en nordnorsk sommerdag, som bød på både regn, sterke vindkast og strålende sol, stilte Forsvaret med et imponerende oppbud kjente ansikter. Generalmajor Eirik Kristoffersen trådte av som sjef Hæren og generalmajor Lars Lervik trådte inn i samme stilling. På stolene i koronatrygg avstand fra hverandre, satt sjef Heimevernet Elisabeth Michelsen, sjef Sjøforsvaret Nils Andreas Stensønes og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Blant de sivile inviterte var Bardu-ordfører Toralf Heimdal og Målselv-ordfører Bengt-Magne Luneng.
Det var litt tynnere oppmøte enn det ellers ville vært på grunn av pandemien, men alle Hærens avdelinger var tilstede med sjef og sjefssersjant. Vindkastene fikk avdelingsflaggene til å blafre, og rev ned en høyttaler før seremonien startet.
– Ikke vemodig
Det hele ble igangsatt med overflygning av en Bell 412, tre av flyskoleflyene og en NH90. Deretter ble nasjonalsangen spilt.
Generalmajor Eirik Kristoffersen talte først. Han innledet med at han nå skal begi seg utpå nye og enda større utfordringer.
– Derfor er det ikke vemodig, men med stolthet og glede, sa han og fortsatte med å takke hele Hæren for de siste ti månedene som han har sittet som sjef.
Kristoffersen løftet fram Finnmark landforsvar og mekaniseringen av 2. bataljoner som svært positive utviklinger i tiden han har ledet Hæren. Blant utfordringene trakk han fram innrykket i august i fjor, der det var store mangler av personlig bekledning og utrustning til soldatene og Hærens kaserner manglet kapasitet til en ny vaskeordning. Den andre store utfordringen har vært koronaviruset, som til slutt gjorde at storøvelsen Cold Response måtte avlyses i siste liten. Generalmajoren berømmet personellet i Hæren for hvordan de hadde løst begge disse utfordringene.
Tildelt Forsvarets hederskors
Etter at salutten drønnet mellom fjellene rundt Bardufoss, tok forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ordet. Admiralen fortalte at han har fulgt med på Kristoffersens utvikling i en årrekke og trakk fram han evne til å gjøre det beste ut av de forutsetningene som ligger til grunn.
– Han har aldri fokusert på mangler i de avdelingene han har ledet. Han har gjort det beste ut fra det materiellet og personellet han har hatt, innledet admiralen.
Bruun-Hanssen trakk fram lederskapet Kristoffersen har vist på mange nivåer, og nå sist i Hæren.
– Finnmark landforsvar ligger nå foran forsvarssjefens plan. Det gir betydelig motivasjon i Hæren og i Forsvaret.
Forsvarssjefen avsluttet med å tildele Kristoffersen Forsvarets hederskors. Det gis til personell for «fremragende virksomhet eller særlig fortjenstfull innsats i Forsvaret eller for Forsvaret i samfunnet».
Et gjensidig klapp på skulderen
Til tonene av et hest blåseinstrument trådte Kristoffersen av. I det han gikk mot kanten av oppstillingsplassen, passerte han Lervik. De to smilte til hverandre, klasket to hanskekledte hender i hverandre og klappet hverandre på skulderen. Deretter ble Lervik bedt om å tre frem.
– Handlekraftig, tydelig, systematisk, analytisk og målrettet, var ordene Bruun-Hanssen brukte til å beskrive Lervik. Det mener han kommer godt med i en forsvarsgren der det ventes at det vil bli tilført både personell og materiell i årene som kommer.
Lervik selv sa i sin tale at det begynner å nærme seg 30-årsdagen siden han gikk inn porten på Trandum og begynte karrieren i Forsvaret. Siden har han vært lagfører, troppssjef, eskadronssjef, bataljonssjef og brigader.
– Kjenner ansvaret ganske godt i magen, sa han om å ta over som øverste sjef i Hæren.
Det viktigste framover bli å videreføre arbeidet til Kristoffersen, fortalte Lervik til Forsvarets forum etter seremonien.
– Det blir i to dimensjoner. Det ene er å være klart til strid med det vi har, hele tiden. Situasjonen er sånn at vi ikke kan vente å få lange varslingstider, så vi må være klare hele tiden. Det andre er å gjøre de grepene som gjør at Hæren kan realisere den veksten som ligger foran oss.
Fra stillingen som brigadesjef tar Lervik med seg samvirket i brigaden og i Hæren inn i den nye jobben.
–Jeg tror det er det som er nøkkelen for oss som hær, men også for oss som forsvar. Vil vil alltid være små, men det er når vi klarer å få våre ting til å jobbe sammen at vi får effekten ut av det vi har.
Fra møllpose til fremtidshåp
I januar begynte mekaniseringen av 2. bataljon. Det er planlagt å ta ett år. Torsdag dimitterte fjorårets augustkull med vernepliktige. Til høsten blir det ikke vernepliktige i bataljonen, mens den omstiller seg fra lett infanteri til en mekanisert manøverbataljon.
– Det går helt i henhold til planen. De byttet sjef i går. Det var det siste jeg gjorde som brigadesjef. Og da var de første CV90-ene, de første bergpanservognene kommet til Skjold, så det var gledelig, sier Lervik, og legger til:
– Og det andre, som egentlig er enda mer gledelig, er entusiasmen jeg opplever hos folket på Skjold. For to år siden skulle de i en møllpose og bli noe helt annet, nå er entusiasmen, smilene og troen på fremtiden tilbake. Det er viktig.
–Og Finnmark landforsvar?
– Ja, der må vi fortsette å bygge så fort vi bare klarer slik at vi får etablert den enheten så mye som mulig.
I talen sin var Lervik opptatt av Hærens mantra om å løse oppdrag og ta vare på soldatene sine. Han nevnte både de yngste og familiene til Hærens personell som grupper de må tenke på.
Forsvarets forum har i en artikkelrekke skrevet om hvordan Hærens personell er påvirket av mangel på klær og utstyr. Det preget deler av Kristoffersens tid som hærsjef, men Lervik ser lyst på situasjonen fremover:
– Jeg har jo bokstavelig talt kjent det på kroppen for et års tid siden. Heldigvis nå så ser jeg en veldig positiv utvikling, sier han og viser til at det både vare bedre i januar, at det ser bra ut for sommerinnrykket og at de har en god dialog med Forsvarets logistikkorganisasjon, som leverer klær og utstyr til forsvarsgrenene.
– Jeg er opptatt av at folket vårt har utstyr til å gjøre jobben sin, både for de som er i tjeneste og de som er reserver og skal komme hvis det er behov for det.
Ståtid, altså hvor lenge Hærens personell blir i stillingene sine, har vært en utfordring i en årrekke. For å heve den sier Lervik at han vil jobbe med kvalitet i tjenesten.
– Jeg tror de fleste her er her fordi vi har en god daglig tjeneste. Så det blir et fokus, at det skal bli givende, krevende og utviklende å jobbe i Hæren. Så skal vi fortsette å se på å være kreative, så man både kan ta en sivil utdanning eller videreutdanning i Forsvaret mens du jobber i Hæren.
