Måling: Nesten syv av ti vil gi opphold til alle afghanere som har jobbet for Norge

Det kommer frem i en undersøkelse som Kantar har utført på oppdrag for Forsvarets forum.

38 prosent er helt enige, mens 28 prosent er delvis enige i at norske myndigheter bør gi oppholdstillatelse til alle afghanske statsborgere som tidligere har jobbet for Norge i Afghanistan.

Åtte prosent svarer at de er helt uenige og fem prosent er delvis uenige i spørsmålet. Ni prosent svarer hverken eller, mens elleve prosent har svart at de ikke vet. En prosent har ikke svart på spørsmålet.

Den landsrepresentative undersøkelsen er besvart av 1012 respondenter, ble gjennomført i perioden 4. til 10. august 2021, og har en feilmargin på +/- 3 prosentpoeng.

Tolker fikk opphold

Etter at Norge trakk soldater ut av Mazar-e Sharif i 2014, fikk de som hadde jobbet som tolker for nordmennene opphold i Norge. Lokale ansatte som hadde andre arbeidsoppgaver fikk derimot ikke opphold. En afghaner Forsvarets forum har snakket med søkte om opphold den gangen, men fikk avslag på søknaden.

Bakgrunn: Tidligere afghansk forsvarsansatt med bønn til norske myndigheter: – Jeg lever med frykten hele tiden

I juni i år sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut en instruks om at lokalt ansatt personell for Forsvaret og ambassaden i Kabul skal kunne bli overført til Norge. 21. juni ankom Forsvarets lokalt ansatte, med familiemedlemmer, til Gardermoen. Denne gangen valgte regjeringen å gi opphold til alle lokalt ansatte, ikke bare tolkene.

Men instruksen gjelder bare de som for tiden jobber for nordmennene i Afghanistan.

– I Talibans øyne er vi vantro. Vi er spioner, sier en afghaner som jobbet med renhold i den norske leiren i Mazar-e Sharif fra 2006 til 2014.

Nå frykter han for livet sitt og skrev tidligere i sommer et åpent brev til den norske regjeringen hvor han ber om at Norge tar imot ham og 13 andre afghanere i samme situasjonen.

Nyheter

Tidligere forsvarssjefer: Dette bør Norge gjøre for afghanerne som jobbet for Forsvaret

Åpner for ny vurdering

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad åpner søndag for en ny vurdering av søknadene fra afghanske eks-ansatte om opphold i Norge og vil ta dette opp i regjeringen.

Rundt ti eks-ansatte i Afghanistan, i stor grad renholdere, har fått avslag på søknadene om opphold i Norge, opplyser Ropstad, som er barne- og familieminister i Solberg-regjeringen.

– Det er UDI som behandler disse søknadene. Det er rulleblad og andre ting som er oppgitt som veldig tungtveiende grunner for avslag. Det er for min del ikke farlig å gå gjennom disse søknadene på nytt, sier Ropstad til NTB.

– Jeg kommer til å diskutere det med mine kollegaer i regjeringen. De tilbakemeldingene jeg har fått, er at det er veldig tungtveiende grunner til avslag, og det vil sannsynligvis ikke endre seg etter en ny gjennomgang, sier han til NTB.

Sterke reaksjoner

Det har vekket sterke reaksjoner at afghanske eks-ansatte som har bistått de norske styrkene, har fått avslag på sine søknader om opphold. Regjeringen har gjentatte ganger i sommer avvist å ta en ny vurdering av disse sakene.

Tidligere forsvarstopper og politikere fra Frp til Rødt har bedt om en ny vurdering. Det gjorde også Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre søndag etter den dramatiske utviklingen der Kabul ser ut til å falle i Talibans hender.

– Mitt hovedbudskap er at vi har tatt ansvar, og vi skal ta ansvar både for de som er ansatt og de som er tidligere ansatt. Vi har hatt en god ordning som har gitt opphold til 360 personer til nå, inkludert familie, sier Ropstad til NTB.

Støre om afghanere som har jobbet for Norge: – Det må gjøres en avveining

– Det er noen veldig få som har fått avslag. De fikk avslag på grunn av veldig tungtveiende grunner som rulleblad. Hver enkelt søknad har vært vurdert veldig grundig, og det har vært en raus instruks, sier Ropstad.

Hastemøte

SV-politiker Karin Andersen har blant annet tatt til orde for et hastemøte i Stortinget om saken.

– Det er veldig mye som skjer, og det jobbes på spreng med saken, sier Ropstad.

Samtidig har flere av de eks-ansatte som har fått avslag på sine søknader, blitt intervjuet av norske medier og fortalt om frykt for at de vil bli drept når Taliban tar over.

– Det er en forferdelig situasjon, og det gjør stort inntrykk å høre om den frykten. Men samtidig er det veldig få som har fått avslag. Jeg mener det må tas hensyn til alvorlig kriminalitet på rullebladet, det handler også om Norges sikkerhet, sier Ropstad.

Ingen må undervurdere Talibans vilje til undertrykkelse og terror

NVIO: – Vi har et moralsk ansvar for å vurdere sakene til afghanske ansatte på nytt