Nyheter

MOT REGJERINGEN: Sikkerhetssituasjonen til afghanerne er helt annerledes enn sist de hadde mulighet til å søke, mener Ola Elvestuen (V).
MOT REGJERINGEN: Sikkerhetssituasjonen til afghanerne er helt annerledes enn sist de hadde mulighet til å søke, mener Ola Elvestuen (V).

Venstre vil at sakene til lokalt ansatte afghanere skal tas opp på nytt

Flere partier ber regjeringen vurdere å gi opphold til afghanere som har jobbet for Norge i Afghanistan. Venstre-politiker Ola Elvestuen går mot sin egen regjering.

Publisert Sist oppdatert

– Dette bør selvfølgelig tas opp på nytt, sier stortingsrepresentant for regjeringspartiet Venstre, Ola Elvestuen, til Forsvarets forum.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Han snakker om lokalt ansatte som har jobbet for Forsvaret i Afghanistan. Flere frykter for livene sine når Nato trekker seg ut av Afghanistan og Taliban stadig erobrer nye områder.

– Vi skal ikke undervurdere Talibans vilje til terror, sier Elvestuen om sikkerhetssituasjonen til afghanerne som jobbet for Norge.

Regjeringen har gitt instruks til Utlendingsdirektoratet om at lokalt ansatte afghanere med pågående kontrakter med Norge skal få opphold i Norge. Afghanere som tidligere har jobbet for Norge har ikke lenger mulighet til å søke om opphold.

I forrige uke skrev Forsvarets forum om afghanere som har jobbet for norske styrker.

– I Talibans øyne er vi vantro. Vi er spioner, sier en afghaner som jobbet med renhold i den norske leiren i Mazar-e Sharif fra 2006 til 2014.

Forsvarets forum har kontaktet alle partiene på Stortinget, for å høre hva de mener regjeringen bør gjøre med afghanerne som jobbet for Norge. Alle opposisjonspartiene, unntatt Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har kommet med uttalelser i saken.

Arbeiderpartiet, det største opposisjonspartiet på Stortinget, skriver i en e-post at de ikke har noen som kan uttale seg om saken nå.

Endringer på bakken

Flere av dem som jobbet i Mazar-e Sharif søkte om asyl i Norge etter at den norske leiren ble nedlagt i 2014. Bare de som jobbet som tolker fikk opphold i Norge.

I forrige måned hentet Norge ut seks nåværende lokalt ansatte afghanere med deres familier.

– Vi oppfatter at vi har et moralsk og etisk ansvar for dem som har jobbet for Norge, uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en pressemelding.

Men regjeringen vil ikke vurdere sikkerhetssituasjonen til afghanerne som jobbet for Forsvaret tidligere på nytt.

SIER NEI: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og statsminister Erna Solberg møter norske presse i Brussel dagen før NATO-møtet i midten av juni 2021.
SIER NEI: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og statsminister Erna Solberg møter norske presse i Brussel dagen før NATO-møtet i midten av juni 2021.

– De som søkte og fikk avslag har fått søknadene sine vurdert. Det legges ikke opp til noen fornyet vurdering for dem, skriver statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Lars Jacob Hiim (H) i en e-post til Forsvarets forum.

Elvestuen, som selv har sittet som statsråd i Erna Solbergs (H) regjering, er uenig. Han mener at endringene på bakken i Afghanistan gjør at afghanerne bør få en ny vurdering.

– Sikkerhetssituasjonen er helt annerledes enn sist de hadde mulighet til å søke. De er utsatt for stor risiko. De har vært i arbeid for Norge og er utsatt for en reell risiko. Det holder ikke å si at de har søkt tidligere. At det var trygt nok den gangen må ikke brukes mot dem, sier han.

SV: – Merkelig og smålig

Kari Elisabeth Kaski i Sosialistisk venstreparti (SV) sier til Forsvarets forum at det er opprørende å se utryggheten Forsvarets tidligere ansatte nå opplever.

– Norge styrker har vært helt avhengig av lokalt ansatte, og vi skylder dem å kunne gi dem tryggheten nå som de norske styrkene har trukket seg ut.

Hun mener begrunnelsen fra Forsvardepartementet både er merkelig og smålig.

– Forholdene på bakken har endret seg drastisk den siste tiden, det gjør også at de lokalt ansatte står i en helt annen situasjon, sier Kaski.

– SV har også tidligere stått i bresjen for at Norge skal ta ansvar, blant annet for at de afghanske tolkene skulle få opphold i Norge, sier hun.

Frykter for livet

Regjeringen har gitt instruks til Utlendingsdirektoratet om at lokalt ansatte afghanere med pågående kontrakter med Norge skal få opphold i Norge. Afghanere som tidligere har jobbet for Norge har ikke lenger mulighet til å søke om opphold.

I forrige uke skrev Forsvarets forum om afghanere som har jobbet for norske styrker.

JOBBET FOR NORGE: En afghaner i Mazar-e Sharif sammen med to norske soldater i Afghanistan.
JOBBET FOR NORGE: En afghaner i Mazar-e Sharif sammen med to norske soldater i Afghanistan.

– I Talibans øyne er vi vantro. Vi er spioner, sier en afghaner som jobbet med renhold i den norske leiren i Mazar-e Sharif fra 2006 til 2014.

Nå frykter han for livet sitt og har skrevet et åpent brev til den norske regjeringen hvor han ber om at Norge tar imot ham og 13 andre afghanere i samme situasjonen.

Rødt: – Skammelig

– Det er rett og slett skammelig at regjeringen bruker formalia som utgått søknadsfrist for å nekte tidligere ansatte i det norske Forsvaret opphold i Norge, for det er først nå at Taliban er i ferd med å ta over og det er nå behovet for beskyttelse har oppstått, sier nestleder Marie Sneve Martinussen i Rødt til Forsvarets forum.

Hun mener afghanere som har jobbet for den norske staten nå løper en stor risiko for å bli drept.

– Vi ser ingen grunn til at renholdere og sjåfører som har jobbet for Forsvaret skal ha noe mindre rett til eller behov beskyttelse enn tolker som har fått opphold i Norge.

– Det er ikke afghanerne som jobbet for Forsvaret sin feil at norske regjeringer ventet 20 år på tillatelse fra USA og Nato til å trekke oss ut av den mislykkede Afghanistan-krigen, mener hun.

AFGHANISTAN: Norsk soldat under en øvelse i Afghanistan.
AFGHANISTAN: Norsk soldat under en øvelse i Afghanistan.

Martinussen peker på at afghanerne er et offer for bruk og kast-mentaliteten, som hun mener er typisk for norske regjeringers forhold til krig.

– Skiftende norske regjeringer har brukt milliarder av skattekroner på å dra Norge inn i USA og Natos mislykkede kriger. Men når resultatet viser seg å være stikk motsatt av propagandaen som skjønnmaler krigen, så løper man fra ansvaret og lar ofrene i stikken - enten det er afghanske sivile, som nå lever i bunnløs fattigdom på grunn av den meningsløse krigføringen, norske soldatveteraner med psykiske skader og som nektes erstatning, eller de som har jobbet for det norske Forsvaret som nå risikerer å bli drept av Taliban fordi regjeringen nekter dem opphold i Norge, sier Rødt-nestlederen.

Frp: Kan være aktuelle for asyl

DØRA PÅ GLØTT: Frps Christian Tybring-Gjedde vil ikke avskrive at afghanere som har jobbet for Forsvaret kan være aktuelle for asyl i Norge.
DØRA PÅ GLØTT: Frps Christian Tybring-Gjedde vil ikke avskrive at afghanere som har jobbet for Forsvaret kan være aktuelle for asyl i Norge.

Fremskrittspartiet er klar over og har forståelse for problemstillingen. Det er en sensitiv sak som bør behandles med omhu, sier Christian Tybring-Gjedde til Forsvarets forum.

Han forteller at Frp ikke vil avskrive at personell som har jobbet for Norge kan være aktuelle for asyl, til tross for at de ikke faller innenfor dagens ordning.

Les også: Dette mener tidligere forsvarssjefer Norge bør gjøre for afghanerne som jobbet for Forsvaret

– Det betyr imidlertid ikke at vi mener det skal være noen form for automatikk i at alle som har hatt oppdrag for norske styrker skal få asyl i Norge, fortsetter han.

FrP ser det som naturlig at afghansk personell som eventuelt skulle få opphold i Norge må regnes opp mot antall kvoteflykninger, slik at det totale innvandrings- og integreringspresset på Norge ikke økes.

KrF: Ønsker at de i fare skal få beskyttelse

– KrF har vært opptatt av denne saken i mange år, og vi forutsetter at departementet foretar de nødvendige undersøkelsene og er villige til å se på saken, sier KrFs forsvarspolitiske talsperson, Geir Sigbjørn Toskedal til Forsvarets forum.

Han forteller at KrF ønsker at de som er utsatt for fare skal få beskyttelse.

– Vi stoler på departementets vurderinger sammen med våre allierte.

MAZAR-E SHARIF: Her holdt norske styrker til fra 2006 til 2014.
MAZAR-E SHARIF: Her holdt norske styrker til fra 2006 til 2014.

Statssekretær i Justisdepartementet Lars Jacob Hiim (H) skriver i en e-post til Forsvarets forum at justisdepartementet har forståelse for at situasjonen i Afghanistan er krevende.

De som tidligere har vært ansatt av Forsvaret i Afghanistan er ikke omfattet av den nye instruksen. Hiim forteller at de har hatt muligheten til å søke om opphold tidligere, etter de ordningene som var gjeldene på tidspunktet.

– De som søkte og fikk avslag har fått søknadene sine vurdert. Det legges ikke opp til noen fornyet vurdering for dem, skriver Hiim.

MDG: – Trist og feil i våre øyne

Miljøpartiet De Grønne sier til Forsvarets forum at alle bør kunne søke asyl, uavhengig om de har pågående eller utløpt kontrakt med Norge.

– Alle som har jobbet for norske styrker i Afghanistan i perioden vi har hatt operasjoner der, og som nå er et potensielt mål for Taliban, bør få kunne søke asyl, sier Farid Shariati, førstekandidat i Finnmark og sosialpolitisk talsperson i MDG.

Sette denne? Robert Mood: Norge har et ansvar for lokale ansatte når vi trekker oss ut av Afghanistan

– Lokale afghanere som har hjulpet det norske forsvaret som tolker og lignende, har ikke bare bidratt meg viktig lokal kunnskap, de har også påtatt seg en risiko og satt både sitt, sine familier og ofte hele landsbygder i fare.

Partiet mener at det er et paradoks at de som har et arbeidsforhold med den norske staten per nå, anses å ha et beskyttelsesbehov, men ikke de som har bistått Norge tidligere.

– Vi mener at dette også handler om moral. Det norske forsvaret og den norske stat skal ikke være kjent for å utnytte mennesker så lenge det passer oss, for å så frasi oss vårt ansvar når hjelpen vi har fått også skapt usikkerhet og fare for andre menneskers liv og frihet. Mennesker som har bistått det norske forsvaret i utlandet bør få særlig vern og det tas hensyn ved eventuell ønske om beskyttelse eller asyl, fortsetter Shariati.

– Det er trist, og helt feil i våre øyne at dagens ordning ekskluderer de som har hatt arbeidsforhold med Norge tidligere. Dette er folk som har lagt ned en innsats for våre operasjoner i landet, og satt sine egne liv i fare som en følge av dette, sier MDG-kandidaten.

Powered by Labrador CMS