Tidligere afghansk forsvarsansatt med bønn til norske myndigheter: – Jeg lever med frykten hele tiden

– Enten henretter de deg ved å skyte deg, eller å skjære av hodet ditt.

Det forteller en afghaner som jobbet for Forsvaret i Mazar-e Sharif i Afghanistan til Forsvarets forum. Han snakker om Taliban og frykten for hva som vil skje med ham og andre som har jobbet for de internasjonale styrkene når de siste soldatene har forlatt Afghanistan.

– I Talibans øyne er vi vantro. Vi er spioner, sier han.

I et åpent brev til den norske regjeringen, ber afghaneren om at Norge tar imot ham og 13 andre afghanere i samme situasjonen.

«Taliban har infiltrert de to byene jeg pleide å oppholde meg i, Mazar-e Sharif og Pol-e Khomri, siden disse stedene har vært mer vennligsinnede overfor hazaraer, som meg selv. De har tatt huset mitt og plassert en mine utenfor inngangen», skriver han i brevet, som Forsvarets forum har publisert.

Les også: Så mange norske soldater er såret i Afghanistan

Hazaraene er et afghansk folkeslag som utgjør rundt åtte prosent av befolkningen.

Forsvarets forum kjenner afghanerens identitet, men oppgir ikke navnet hans, av hensyn til vedkommendes sikkerhet. Forsvarets forum har vært i kontakt med nordmenn som tjenestegjorde i Afghanistan i den aktuelle perioden, som bekrefter at afghaneren jobbet i den norske leiren.

Han forteller at han har flyttet fra hjembyen sin og lever under et pseudonym. Men han er fortsatt redd for at Taliban skal finne ut hvem han er.

– Folk kjenner oss. De vet hvem vi er. De vet at vi har jobbet med de utenlandske styrkene, sier han.

Opphold til tolker

Afghaneren forteller at han jobbet for Forsvaret i Mazar-e Sharif i åtte år, fra 2006 til 2014, hele perioden Norge hadde styrker i byen. Han jobbet med renhold i Camp Nidaros, der de norske soldatene holdt til. Etter et par år avanserte han til en lederstilling blant afghanerne som jobbet i leiren.

De norske soldatene var en del av International Security Assistance Force (ISAF), den Nato-ledede stabiliseringsstyrken som skulle støtte den afghanske regjeringen.

Etter at Norge trakk soldater ut av Mazar-e Sharif i 2014, fikk de som hadde jobbet som tolker for nordmennene opphold i Norge. Lokale ansatte som hadde andre arbeidsoppgaver fikk derimot ikke opphold. Afghaneren Forsvarets forum har snakket med søkte om opphold den gangen, men fikk avslag på søknaden.

I juni i år sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut en instruks om at lokalt ansatt personell for Forsvaret og ambassaden i Kabul skal kunne bli overført til Norge. 21. juni ankom Forsvarets lokalt ansatte, med familiemedlemmer, til Gardermoen. Denne gangen valgte regjeringen å gi opphold til alle lokalt ansatte, ikke bare tolkene.

Men instruksen gjelder bare de som for tiden jobber for nordmennene i Afghanistan.

– Jeg synes at det er urettferdig at de bare tok med seg tolkene. På den tiden sa de at «dere har ikke jobbet som tolker, vi tar ikke med dere». Men nylig har de også tatt med alle som har jobbet for dem. De tenker ikke på dem som har jobbet for norske styrker tidligere. For Taliban spiller det ingen rolle om vi har jobbet for dem nå eller tidligere, sier afghaneren.

Tortur og drap

Afghaneren forteller at Taliban besøkte familiens hus for rundt en måned siden, og tvang faren hans til å rømme til en annen by. For en uke siden fortalte en slektning ham at Taliban hadde gravd ned en tønneformet mine utenfor inngangsdøren. Minen kan ifølge afghaneren utløses med fjernkontroll.

Forsvarets forum har ikke hatt mulighet til å verifisere disse påstandene. Men det afghaneren forteller, har likhetstrekk med tidligere bekreftede hendelser.

Ifølge NTB har flere titalls tolker som har jobbet for de vestlige styrkene blitt torturert og drept i løpet av de siste 20 årene. Derfor har flere land valgt å gi opphold til afghanske tolker og andre lokalt ansatte.

Taliban har uttalt at afghanere som har jobbet for utenlandske styrker, ikke har noe å frykte når styrkene trekkes ut, så lenge de viser at de angrer. Afghaneren Forsvarets forum har snakket med, er ikke beroliget.

«Jeg lever i frykt og og er bekymret hele tiden, noe som bare blir verre av Natos tilbaketrekning fra Afghanistan og Taliban okkuperer stadig mer av landet», skriver Afghaneren i sitt åpne brev.

– Helt opplagt utsatt

Kristian Berg Harpviken, forsker ved fredsforskningsinstituttet Prio og Afghanistan-ekspert, forteller at Taliban allerede har styrket sin posisjon flere steder i landet, også i området rundt Mazar-e Sharif.

– Det som har skjedd den siste måneden er at Taliban har styrket sin posisjon veldig. Det har de gjort gjennom en kombinasjon av økt militær press og lokale avtaler, sier Harpviken til Forsvarets forum.

Han forteller at det for mange har vært overraskende at Taliban har hatt så stor militær kapasitet som de har vist den siste tiden.

– De har klart å overvinne regjeringsstyrkene selv der regjeringsstyrkene har satt inn elitesoldater. Det er overraskende, men jeg tror en stor del av grunnen til at de får det til er at de kombinerer militært press med å legge press på sivilbefolkningen, mener forskeren.

Harpviken tror at lokalbefolkningen som til nå har levd i stabile områder kontrollert av regjeringsstyrkene, vil stå overfor de verste forandringene.

– I de regjeringsstyrte områdene har det vært en grad av sikkerhet og stabilitet. De kan stå overfor et knallhardt Taliban-regime som for mange vil være ganske tøft. Så er det selvfølgelig et spørsmål om hvordan Taliban vil forholde seg til folk som har samarbeidet tett med regjeringen. Det siste året har man sett at mange av disse har vært utsatt for individuelle angrep. Mange har dødd og andre har valgt å være stille, gått under bakken eller forlatt landet, sier han.

Les også: Så mye har krigen i Afghanistan kostet Norge

Harpviken er usikker på hvordan det vil utspille seg i de ulike områdene, men han mener det er stor grunn til å frykte at mange er utsatt.

– I norsk sammenheng er det først og fremst snakk om tolkene og annet støttepersonell som har jobbet for Forsvaret. De er helt opplagt utsatt, så det er all grunn til å ha fokus på dem.

– God tid til å søke

Ifølge Forsvarsdepartementet er det to gjeldende instrukser vedrørende Forsvarets bidrag i Afghanistan fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet: Én som gjelder tolker ansatt av Resolute Support Mission (RSM) og én som gjelder overføring av lokalt personell som har vært ansatt av Forsvaret eller den norske ambassaden i Afghanistan ved avslutningen av RSM.

Afghanere som jobbet for den norske styrken i Mazar-e Sharif har ikke lenger mulighet til å søke opphold i Norge, enten de var tolker eller hadde andre jobber.

– Ansatte har hatt anledning til å søke etter den til enhver tid gjeldende ordning. Tidligere ansatte som har fått avslag på tidligere søknader er ikke omfattet av nye instrukser, skriver underdirektør i Forsvarsdepartementet Ann Kristin Bergit Salbuvik i en e-post til Forsvarets forum.

Hun skriver at det ikke legges opp til noen fornyet vurdering for disse.

– Utgangspunktet nå er at ordningene for Forsvarets lokalt ansatte er avsluttet. De som var ansatt for Forsvaret fra 2006 til 2014 i forbindelse med ISAF har hatt god tid til å søke. De som søkte og fikk avslag, har fått søknadene sine vurdert, skriver Salbuvik.

– Blir det tatt hensyn til at det sikkerhetspolitiske bildet har endret seg siden 2017 i vurderingen av søknadene?

– Sikkerhetssituasjonen er vurdert ved etablering av instruksene. Videre foretas en konkret vurdering i forhold til den enkelte ved behandling av deres søknad.

Frykter spioner

Afghaneren mener derimot at Norge har et ansvar for å hjelpe ham selv og andre som jobbet for de norske styrkene.

– Forventningen er at de tar vare på vår sikkerhet, sier han.

Dersom han ikke får opphold i Norge, vil han forsøke å flykte til et naboland.

– Våre liv er i fare. Hvis vi ikke kan komme til Norge, må vi flytte til enten Usbekistan eller Tadsjikistan.

Les mer: – Åpenbart at Nato har begått feil i Afghanistan

Nå jobber afghaneren som sjåfør. Han kan ikke bo i hjembyen sin og han sender ikke barna på skole. For å få pass, må han dra til Mazar-e Sharif for å søke, noe han vegrer seg for å gjøre. Da må han identifisere seg med sitt virkelige navn, og han frykter at spioner for Taliban skal finne ham.

Nå føler han at livet er satt på vent.

– Vi lever ikke nå. Vi er bare i live, sier han.