Krigen i Afghanistan har kostet Norge 10,5 milliarder kroner

Forsvaret til sammen hatt 10,5 milliarder kroner i merutgifter knyttet til norske styrkebidrag i Afghanistan mellom 2002 og 2020, ifølge tall Forsvaret har gitt Forsvarets forum.

Norge gikk inn i Afghanistan ved årsskiftet 2001/2002. 14. april i år ble det klart at Nato, og dermed også Norge, vil trekke seg ut av landet.

I tillegg til de militære utgiftene, gjorde bistanden til Afghanistan et kraftig hopp etter at Norge sendte de første soldatene. I perioden 2002-2020 sendte Norge 12,3 milliarder kroner i øremerket bistand til Afghanistan, ifølge tall fra Norad.

I tillegg til den sivile bistanden, har Norge bidratt til Afghan National Army Trust Fund (ANA Trust Fund), et fond som er opprettet for å finansiere det afghanske forsvaret og sikkerhetsstyrker. Ifølge et Nato-dokument fra 2019 var Norges bidrag til fondet på det tidspunktet 102 millioner dollar.

9000 norske soldater har tjenestegjort i Afghanistan. Ti av dem har mistet livet i krigen.

– Tettere relasjoner

Kristian Berg Harpviken, forsker ved fredsforskningsinstituttet Prio, sier til Forsvarets forum at Afghanistan lenge var Forsvarets mest sentrale oppgave.

– I perioden 2002 til 2014 var dette det viktigste Forsvaret gjorde. Man kan spørre seg om det er helt realistisk at ikke mer av Forsvarets utgifter kan knyttes til Afghanistan, sier han.

Forskeren mener at Norges engasjement i Afghanistan først og fremst handler om medlemskapet i Nato.

– Tilstedeværelsen i Afghanistan er utenkelig om man fjerner Nato-medlemskapet fra ligningen, sier Harpviken.

Når det gjelder forholdet til Nato, mener forskeren at Norge har lykkes godt med deltagelsen.

– Vi har fått tettere relasjoner til flere allierte og Forsvaret har fått kompetanse på noen områder, spesielt spesialstyrkene. Det har betydd mye for spesialstyrkenes posisjon i dagens forsvar, sier Harpviken.

Norge har spesialstyrker i Kabul for å trene opp anti-terror politiet.

– Feilslått

Harpviken mener det meste av Norges deltagelse har vært «bidragskrigføring», der det å være med har vært viktigere enn den militære effekten.

– Små land forventes å bidra, slik at man kan sette flest mulig flagg på dokumentene. Det har preget mye av Norges innsats, sier han.

Kronikk: For noen var månedene og årene i Afghanistan noen av de mest givende i livet

Unntaket er spesialstyrkenes oppdrag med terrorpolitiet, og delvis også det norske bidraget til stabiliseringstyrken i Meymaneh. Der tok Norge etter hvert over kommandoen. Også den sivile bistanden Norge har gitt til Afghanistan har gitt avkastning.

– I en periode var Kabul en viktig hovedstad i verden. Mye viktig diplomati foregikk i Afghanistan og Norge satte inn mye utenrikspolitisk kapital i Kabul, sier Harpviken.

Les også: Nato trekker seg ut av Afghanistan – Norge sender ny kontingent

Selv om Norge har kommet ut av krigen med styrkede bånd til sine allierte, mener Harpviken at krigen ikke har vært noen suksess.

– Jeg mener at innsatsen har vært feilslått. Man burde innledet forhandlinger med Taliban med én gang, og man burde trukket seg ut i 2003-2004, før man begynte å tære på gjestfriheten, sier han.

– Uvurderlig kompetanse

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sier til Forsvarets forum at siden operasjonen i Afghanistan begynte, har Norge fått uvurderlig kompetanse både militært og sivilt.

– I Afghanistan har Norge hatt et tett og godt forhold til våre allierte, som har gjort vår stilling i Nato mer synlig. Vi har vist at Norge tar sin del av byrden og vi er lojalt medlem av Nato, sier ministeren.

Han mener at nordmenn skal være stolte over det Norge har bidratt med i Afghanistan.

– Soldatene har gjort en virkelig forskjell på bakken, samtidig som Norge er i fremste rekke når det gjelder sivil bistand og innsats, sier Bakke-Jensen.

Saken er oppdatert med kommentarer fra Frank Bakke-Jensen.