Nato forbereder seg på uttrekning – Forsvaret sender ny kontingent i april

– Det føles rett å dra nå, for det er vanskelig å se for seg at det hadde utgjort noen forskjell å bli.

Det sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Forsvarets forum, dagen etter at det ble kjent at Nato trekker seg ut av Afghanistan.

Nesten 20 år etter at krigen startet ble det tirsdag klart at USAs president Joe Biden ønsket få med seg Nato-landene på å sette en sluttdato for det militære nærværet i Afghanistan. Onsdag ble avgjørelsen tatt på et møte der utenriks- og forsvarsministrene i Nato deltok.

Norge har bidratt militært i Afghanistan siden årsskiftet 2001/2002. Nå blir de norske soldatene blant de siste som forlater landet.

– De norske styrkene er stasjonert på Kabul flyplass og kommer til å være blant de siste som drar, sier Kristoffersen.

Norge har rundt 60 spesialsoldater i Kabul, der de i flere år har samarbeidet tett med det afghanske politiets spesialstyrke Crisis Response Unit 222 og følger dem når de er ute på oppdrag.

I tillegg drifter et bidrag fra Forsvarets sanitet på omlag 35 personer et multinasjonalt feltsykehus. En ny kontigent dro nylig ned for å ta over. I utgangspunktet skal de være der til slutten av september.

I tillegg sitter også norske spesialsoldater i isolasjon. De gjør seg klare for å dra til Kabul i slutten av april, for å ta over for det bidraget som har vært der de siste seks månedene.

• Les også om Marinejegerkommandoen, som etter seks år i Afghanistan, reiser hjem.

– Vi planlegger med rotering i slutten av april. Siden det ble kjent i går, så har vi ikke gått gjennom alle detaljer. Det er viktig å få hjem de som er ute, og ned nye folk som skal avslutte oppdraget, sier Kristoffersen.

Kristoffersen besøkte kontingenten som er klar for avreise på Rena før påske og sier de er godt forberedt og klare til å løse oppdraget.

– Per nå har jeg ikke sett noen grunn til å endre på det, forteller han.

Økt vold

USA under Trumps ledelse, inngikk en fredsavtale med Taliban i februar 2020. I henhold til avtalen skulle USA trekke ut sine soldater innen 1. mai i år. President Joe Biden fikk Trumps avtale i fanget da han tok over og ønsket å se om den kunne revideres eller reforhandles.

– Jeg var optimist når fredssamtalene kom inn på et spor hvor de ble mer offisielle i fjor. Jeg ble optimist da Taliban sa de ikke skulle angripe vestlige styrker, forteller Kristoffersen.

At voldsnivået ikke har gått ned det siste året gjør ham likevel litt mer pessimistisk.

– Tvert i mot har voldsnivået økt både mot afghanske styrker og sivile. Det er en indikasjon på at de er uforutsigbare. De er en vanskelig part å forholde seg til, fortsetter forsvarssjefen.

Han mener de må være forberedt på at Taliban kan fortsette å bruke militærmakt etter uttrekningen.

Kristoffersen forteller at Nato hadde forberedt planer for uttrekning i henhold til fredsforhandlingene. Nå foregår det to parallelle løp. Det ene handler om planlegging av uttrekningen i tett koordinasjon med andre allierte i og utenfor Nato. Det andre løpet er å gjennomføre de to pågående oppdragene.

Uenig om datoer

Mens president Joe Biden har kunngjort at USAs tilbaketrekking fra Afghanistan skal være sluttført innen 20-årsjubileet for 11. september-angrepene, opplyser Nato at de skal starte tilbaketrekkingen fra Afghanistan innen 1. mai og være ferdig i løpet av «noen måneder».

Taliban fastholder at alle utenlandske styrker må forlate Afghanistan innen 1. mai, i tråd med avtalen de i fjor inngikk med USA.

– Dersom avtalen blir brutt og utenlandske styrker ikke har forlatt landet på denne datoen, vil det med sikkerhet skape problemer og de som ikke etterlever avtalen vil bli stilt til ansvar, skriver Talibans talsmann Zabihullah Mujahid på Twitter.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har tidligere forklart overfor Forsvarets forum at de må være forberedt på at bidraget kan endre karakter fra 1. mai.

– Fra å mentorere til å være enda mer i leir enn det vi er i dag, forklarte han ved en tidligere anledning.

Han gjentar i dag at soldatene er klare til å løse oppdraget, men meldingen fra Taliban på Twitter bekymrer.

– Det ville være klokt av Taliban å erkjenne at det nå er kommet en plan for uttrekning.

– Det å angripe vestlige styrker vil de ikke vinne noe på, fortsetter han.

Viktige roller

Sykehuset som driftes av Forsvarets sanitet ligger ved Camp Hamid Kazai International Airport i Kabul. Her blir personellet som deltar i den Nato-ledede operasjonen Resolute Support Mission behandlet for skader og sykdom.

– Kabul er viktig med tanke på uttrekningen, forteller Kristoffersen og fortsetter:

– Mentorstyrker er viktig for sikkerheten i Kabul og ikke minst må vi ha sanitet til stedet, frem til siste soldat har reist hjem.

Da Kabuls universitet ble angrepet i november 2020 deltok norske spesialstyrker i aksjonen mot angriperne. Minst 22 personer er drept, de fleste var studenter.

Norske spesialstyrker bisto også afghansk politi da et sykehus i Kabul ble angrepet av væpnede menn i mai 2020. 24 mennesker ble drept, blant dem sykepleiere, mødre og babyer.

Kristoffersen tror at landet vil bli kastet ut i en borgerkrig hvis ikke Taliban og myndighetene nå klarer å komme til en enighet og er tydelig på at hovedansvaret hviler på hvordan Taliban oppfører seg i tiden fremover.