Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Jeg tror ikke at Taliban er spesielt opptatt av om folk har vært tolker eller sjåfører. De kommer neppe til å vise noen nåde, uansett, sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Forsvarets forum.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Han er tydelig på at de som jobbet for Forsvaret i Afghanistan, også de som ikke var tolker, bør få opphold i Norge.
Norge hadde soldater i Mazar-e Sharif fra 2006 til 2014. Etter at den norsk basen Camp Nidaros ble avviklet i 2014, fikk flere afghanere som hadde jobbet som tolker for Forsvaret opphold i Norge. Ansatte i andre jobber fikk derimot avslag på sine søknader om opphold.
– Meget risikabelt
Diesen var forsvarssjef fra 2005 til 2009, perioden da Norge startet sin tilstedeværelse i Mazar-e Sharif. Basert på sikkerhetssituasjonene til afghanerne som har jobbet for Norge, er den tidligere forsvarssjefen uenig i regjeringens vurdering i at de ikke trenger beskyttelse.
– Jeg synes ikke umiddelbart at regjeringens vurdering er god. Ser vi på hvem som ellers gis opphold i Norge og begrunnelsen for det, synes jeg det er lite konsekvent å avslå disse søknadene. Det røper manglende forståelse for at det bør være forskjell på en hvilken som helst asylsøker og en som aktivt har støttet Norge i en væpnet konflikt, sier Diesen.
Han legger til at han tror at en avgjørelse om å ikke gi afghanerne opphold, vil være uklokt også med tanke på fremtidig norsk deltagelse i konfliktområder.
– Det sender et signal om at dersom vi skal bidra i konfliktområder rundt om i verden, trenger vi ikke overanstrenge oss for å finne støttespillere blant lokalbefolkningen. Det kan bli meget risikabelt for dem.
Diesen mener at utviklingen i Afghanistan gir grunn å være bekymret for sikkerheten til afghanerne som jobbet for Forsvaret.
– Slik situasjonen har utviklet seg de siste månedene, der Nato har gitt slipp på forestillingen om at tilbaketrekningen skal være situasjonsbestemt, men i stedet skal være tidsbestemt, har det gitt hardlinerne i Taliban større selvtillit og innflytelse. Det vil ikke gjøre situasjonen enklere for dem det gjelder. Talibans velvilje blir ikke større av det som skjer om dagen, sier han.
– Individuell behandling
Forsvarets forum har kontaktet alle de fire tidligere forsvarssjefene Norge har hatt siden krigen i Afghanistan begynte, og spurt dem om hvordan regjeringen bør forholde seg til lokalt ansatte afghanere.
– Dette er et etisk dilemma, sier Harald Sunde, som var forsvarssjef i perioden 2009-2013.
Han understreker at han ikke kjenner til de konkrete sakene i Forsvarets forum, men uttaler seg på et generelt grunnlag om behandlingen av afghanere som har jobbet for norske styrker.
– Det er åpenbart at de som har jobbet tett sammen med norske styrker som tolker og støttepersonell har vært eksponert. Det er ikke tvil om at disse er kjent i den afghanske befolkningen, også blant de som vil dem ondt. Den risikoen er vel kjent, sier Sunde.
Han trekker samtidig frem at det er mange afghanere som har kjempet for landets fremtid. Det er alt fra medlemmer av det afghanske forsvaret og politiet, til guvernører og offentlige personer.
– Disse er eksponert på samme måte, og i mange tilfeller i større grad enn personell som har fraktet drivstoff eller jobbet med rengjøring for utenlandske styrker. Det er vanskelig å sette en klar grense for hvilke kategorier av personell som skal få opphold.
– Derfor mener jeg at det må være et en individuell behandling av hvert enkelt tilfelle og ikke et generelt amnesti, sier Sunde.
Han har selv besøkt Afghanistan flere ganger som forsvarssjef og fremhever den viktige jobben som lokale afghanere gjorde for norske styrker i landet.
– Noe av det viktigste i denne type operasjoner, hvor man støtter sikkerhetsoppbyggingen i landet, er å snakke med folk. Vi hadde begrenset antall tolker og språkkyndige på egen hånd. Derfor var det viktig å rekruttere lokale afghanere. Jeg opplevde at de så på seg selv som deltagere i kampen for et bedre Afghanistan, sier Sunde.
Tillit til regjeringen
Sigurd Frisvold var forsvarssjef da Norge gikk inn i Afghanistan ved årsskiftet 2001/2002.
– Jeg håper at regjeringen viser storsinn og tar inn så mange de finner rimelig. De har hjulpet oss, og når man ser situasjonen de er i nå, må man vise storsinn, sier Frisvold til Forsvaret forum.
Den pensjonerte generalen tror at Taliban kan komme til å utgjøre en sikkerhetsrisiko for de lokalt ansatte avghanerne.
– Det er en ganske vanskelig situasjon. Taliban tar flere og flere distrikter, sier han.
Forsvaret forum har også vært i kontakt med Haakon Bruun-Hanssen, som var forsvarssjef fra 2013 til 2020. Han ønsker ikke å uttale seg om saken, siden han ikke har full oversikt over avtaler Norge har inngått eller de juridiske forpliktelsene Norge har.
– Jeg har tillit til at norske myndigheter gjør den rette vurderingen, sier han til Forsvarets forum.
«Vi blir sett på som spioner av Taliban uavhengig av hvilken rolle vi har hatt som ansatte for norske myndigheter. Dette straffes hardt av Taliban», står det i brevet.
Ifølge Forsvarsdepartementet er det to gjeldende instrukser vedrørende Forsvarets bidrag i Afghanistan fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet: Én som gjelder tolker ansatt av Resolute Support Mission (RSM) og én som gjelder overføring av lokalt personell som har vært ansatt av Forsvaret eller den norske ambassaden i Afghanistan ved avslutningen av RSM. RSM var Natos operasjon i Afghanistan fra 2015.
Statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Justis- og beredskapsdepartementet skriver i e-post til Forsvarets forum at afghanerne som jobbet for Forsvaret i Mazar-e Sharif har fått anledning til å søke om opphold i Norge.
– Brevet har ikke kommet til oss, men vi har lest det etter at det ble publisert i Forsvarets forum. Vi har forståelse for at situasjonen i Afghanistan er krevende. De som tidligere var ansatt av Forsvaret i Afghanistan er ikke omfattet av den nye instruksen. Disse har hatt mulighet til å søke om opphold tidligere, etter de ordningene som gjaldt da. De som søkte og fikk avslag har fått søknadene sine vurdert. Det legges ikke opp til noen fornyet vurdering for dem, skriver Hiim.