Arbeidsmigranter i Russland tvinges til krigen i Ukraina

Denne artikkelen ble først publisert av Meduza . Oversatt til norsk av Amund Trellevik.

President Vladimir Putin sendte sjokkbølger gjennom Russland da han for ett år siden kunngjorde delvis mobilisering av den russiske befolkningen. For mange russere ble dette tidspunktet da Russlands krig mot Ukraina kom «hjem». 

Drøyt 300.000 personer ble den gang innkalt for å kjempe i det som er blitt Europas blodigste krig på flere tiår. Motstanden i den russiske opinionen mot mobiliseringen var tydelig, selv om myndighetene i lang tid hadde slått hardt ned på all krigsmotstand. 

Siden den gang har russiske myndigheter benektet en ny runde med mobilisering, i tillegg til å eksplisitt instruere de Kreml-styrte mediene om å ikke bidra til å spre rykter om militær innkalling.

Men selv om russiske myndigheter håper frykten for mobilisering i befolkningen vil forsvinne bare ingen snakker om det, pågår det fremdeles en storstilt aksjon for å verve soldater på andre måter. 

– Jeg har to sønner i Russland. Den eldste driver en bedrift, og den yngste er student, sier Nargiz, en mor fra en liten by i det nordvestlige Tadsjikistan.

Hun høres både stolt og bekymret ut, og snakker lavt for ikke å vekke familiemedlemmer som sover rundt henne.

Beslutningen om å la barna flytte til Russland var ikke lett, og Nargiz sliter i dag med dette valget. Ektemannen forsvant i Russland mot slutten av 2000-tallet da han reiste dit for å finne arbeid. Av sikkerhetsårsaker ber Nargiz om at sønnenes navn ikke brukes.

– Det har vært vanskelig å høre om trakasseringen og mishandlingen de har vært utsatt for i årevis, forteller Nargiz.

– Deretter, etter at krigen i Ukraina startet, fortalte de om annonsene de så overalt som lovet en enklere vei til russisk statsborgerskap om de vervet seg. Jeg ba dem inderlig om å ikke gjøre noe dumt.

Nargiz tar en pause før hun fortsetter:

 – Jeg lurer stadig på om å la dem bli værende i Russland var et dårlig valg, og om barna mine kan forsvinne som faren deres.

Nyheter

Russisk skip ble «usynlig» utenfor norsk farvann

Politi-razziaer

Nargiz er bare en av de utallige foreldre over hele Sentral-Asia har all grunn til å bekymre seg for sine sønner i Russland. Siden midten av august har politi over hele Russland gjennomført et ukjent antall razziaer mot innvandringsmiljøer. 

Målet var å rekruttere soldater blant personer som nylig har fått russisk statsborgerskap – i all hovedsak sentral-asiatiske unge mannlige arbeidsinnvandrere som nylig har fått innvilget russisk statsborgerskap, men som ennå ikke har fullført den obligatoriske militære registreringen. Politiet har ifølge flere medier delt ut militærinnkalling på stedet. Noen personer er også med makt fraktet til vervekontorene.

– Politiet kom og ba alle vise fram sine papirer. Mine var i orden, men jeg ble redd. Det er aldri hyggelig å ha å gjøre med russisk politi, forteller Bolot, en ung arbeidsinnvandrer fra Kirgisistan.

Bolot jobbet på et stort marked i Tsjeliabinsk, en by i det sentrale Russland, da politirazziaen skjedde. Flere personer fikk innkallinger til militæret den dagen. Tre til fire personer ble tvunget til et vervekontor, forteller han.

– Jeg leste senere i grupper for sentralasiatiske migranter i sosiale medier at det hadde vært lignende aksjoner i andre byer, der folk ble tatt med til vervekontorene, sier Bolot.

Politirazziaer mot arbeidsplasser med mange arbeidsmigranter er ikke uvanlig i Russland. Normalt har slike aksjoner som mål å bekjempe kriminalitet og ulovlig innvandring, men den siste bølgen aksjoner ser ut til å ha som mål å styrke landets militære i krigen i Ukraina.

– Ved å si at disse personene ikke har registret seg hos militæret når de blir russiske statsborgere, rettferdiggjør myndighetene disse aksjonene. Dette er tydeligvis hvordan sikkerhetsapparatet hjelper landets nye innbyggere med å «oppfylle sine plikter», sier advokat Valerija Vetosjkina i den juridiske organisasjonen Første avdeling.

– Dette er en ny bølge av undertrykkelse som har som mål om å fylle militærets reserver og øke antallet soldater som kan kalles inn til verneplikt senere i høst, sier Vetosjkina.

Nyheter:

Eksperter tror Ukraina går en tøff krigsvinter i møte

«Fang dem med makt»

Uttalelser fra russisk offisielt hold den senere tiden bekrefter advokat Vetosjkinas mistanker.

Den 28. august fremmet politikeren Mikhail Matvejev et lovforslag i parlamentet som ville frata immigranter sitt russiske statsborgerskap om man unndrar seg militær mobilisering eller ikke følger fristene for å registrere seg i de militære registrene.

– Utlendinger som har mottatt statsborgerskap i Den russiske føderasjonen unngår ofte registrering i militæret og ignorerer det faktum at dette statsborgerskapet ikke bare gir rettigheter, men også tilsvarende ansvar, skrev Matvejev i en note til lovforslaget.

Matvejev har tidligere tatt til orde for at personer som blir fratatt sitt russiske statsborgerskap for å unngå militærtjeneste, skulle deporteres fra Russland. Det samme skulle gjelde familiemedlemmer – men denne formuleringen var utelatt i lovforslaget.

Den russiske grunnloven skiller ikke mellom personer som er født inn i det russiske statsborgerskapet og dem som tilegner seg et. Og grunnloven forbyr også å strippe mennesker av sitt russiske statsborgerskap.

Likevel finnes det flere russiske lover som sier at et statsborgerskap som er gitt til for eksempel migranter kan tilbakekalles som følge av kriminelle handlinger som terrorisme og ekstremisme. I nyere lovgivning heter det også at «diskreditering av det russiske militæret» kan gjøre at personer mister sitt russiske pass.

Lederen for Russlands menneskerettighetsråd, Valerij Fadejev, har tidligere foreslått at utstedelse av pass til nye borgere bør kobles med militærregistering.

– Hvordan dette skal gjøres er opp til de relevante myndighetene, men mine medarbeidere er klar til å hjelpe til med å finne et system for å synkronisere disse to prosessene, sa Fadejev.

Aleksej Zjuravljev, en folkevalgt og medlem i forsvarskomiteen i det russiske parlamentet, har gått enda lenger. Han foreslo at det russiske forsvaret skulle «fange dem med makt» i stedet for oppfordringer om at personer som nylig har fått russisk pass må registrere seg hos militære myndigheter.

Flere aksjoner mot migranter

Endringene i den offisielle retorikken har allerede fått konsekvenser i migrantmiljøene i Russland.

– Jeg fikk en tekstmelding fra en bekjent, en tadsjiker i St. Petersburg, som fortalte at han ble tvunget til vernepliktkontoret, forteller Muboris, en Moskva-basert kokk opprinnelig fra Tadsjikistan.

Savnet etter familien hjemme i Tadsjikistan gjør at Muboris holder kontakten med flere titalls tadsjikiske arbeidsmigranter overalt i Russland, spesielt personer fra nord i Tadsjikistan – hvor han selv er fra.

– Han sa at det hadde vært en razzia, og at han ikke visste hva han skulle gjøre. Etter det sluttet han å svare på mine tekstmeldinger.

Razziaen Muboris sikter til var rettet mot et stort fruktlager sør i St. Petersburg og varte over to dager.

Over 100 arbeidsmigranter som nylig hadde fått russisk pass ble umiddelbart pålagt militærregistrering. Lignende aksjoner fant sted i byer som Belgorod, Tsjeboksary, Novotsjeboksarsk, Kurgan, Krasnodar og Krasnojarsk.

– Jeg har ikke hørt om lignende aksjoner i Moskva ennå, men jeg har russisk statsborgerskap og jeg er bekymret. De kan komme hjem her hvor jeg bor, sier Muboris.

– En morgen, da jeg var på vei med mine barn til barnehagen, ventet to menn utenfor leiligheten vår. De ba om å få se papirene mine og ba meg deretter om å henvende meg til det lokale vernepliktskontoret, forteller Ahmad, en kelner fra Usbekistan. Sammen med familien har Ahmad bodd mer enn 15 år i Russland, men har aldri søkt om russisk statsborgerskap.

– Det viser seg at det finnes en tadsjiker med samme navn og fødselsår som meg, som har fått russisk pass. Jeg har måtte bevise overfor offiserene på vernepliktskontoret at det ikke var meg de lette etter. De var ikke uhøflige mot meg, de bare holdt meg en stund på kontoret før de lot meg gå.

Kronikk

Det viktigste Hæren har sett fra krigen i Ukraina

Papirer og problemer

Et russisk statsborgerskap er vanligvis ettertraktet for migranter fra økonomisk stagnerte land i Sentral-Asia. Uten framtidshåp og mulighet til å finne lønnsomt arbeid hjemme, drar sentralasiatere til Russland i håp om jobb og høyere inntekt. 

Pengeoverføringer fra utlandet, og i hovedsak Russland, har de siste årene utgjort én tredel av Tadsjikistans brutto nasjonalprodukt. I Kirgisistan er tilsvarende tall én firedel, selv om tallet er betraktelig lavere i dag enn for to år siden grunnet krigen i Ukraina.

Arbeidsinnvandringen til Russland nådde sitt høyeste nivå på fem år i 2022, ifølge tall fra det russiske innenriksdepartementet. Rundt ti millioner personer fra de tre landene Kirgisistan (978.000), Tadsjikistan (3,5 millioner) og Usbekistan (5,8 millioner) hadde reist til Russland for å finne arbeid. 

Noen personer har sannsynligvis blitt telt to ganger i den offisielle statistikken, men tallene reflekterer det store omfanget av migrasjon fra Sentral-Asia til Russland.

Men selv om Russland fortsatt er en populær destinasjon, har migranter lenge hatt store problemer i landet. Problemene en arbeidsmigrant står overfor spenner fra lønnstyveri og et nådeløst byråkrati, til daglig trakassering og mishandling, diskriminering og dødstrusler – både fra politiet og ordinære borgere.

– Det er vanskelig for en arbeidsmigrant å skaffe bolig, arbeid, få helsehjelp og lønn. Det er også problemer å skaffe nødvendige papirer, sier Caress Schenk, forsker på politisk migrasjon i Eurasia ved Nazarbajev-universitetet i Kasakhstan.

Russisk pass kan avhjelpe noen av disse problemene. 

– Ved å bli russisk borger slipper man blant annet å samle inn de enorme mengdene dokumentene en migrant trenger for å oppholde seg lovlig i landet. Likevel løser ikke et russisk statsborgerskap problemer med diskriminering, en opplevelse migranter fra Sentral-Asia deler med mange andre ikke-slaviske folkegrupper med russisk statsborgerskap, forteller Schenk.

Mer enn 220.000 personer fra Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan ble russiske statsborgere i 2022, viser offisielle tall. 

Noen har til og med betalt titusenvis av rubler (10.000 rubler tilsvarer ca. 1000 kroner, en stor sum for migranter i Russland) i bestikkelser til mellommenn og byråkrater for å få russisk pass. Dette gjør dem enda mer sårbar i en situasjon der man risikerer å miste statsborgerskapet.

Caress Schenk forteller at migranter hun intervjuet nå ser på russisk statsborgerskap som en ulempe.

– Mange kirgisere som hadde fått dobbelt statsborgerskap, var umiddelbart bekymret for at de skulle bli kalt inn til militærtjeneste – en bekymring som sannsynligvis aldri hadde falt dem inn da de først fikk russisk pass.

«Frivillig» verneplikt

Russland har en lang tradisjon for å bruke utenlandske statsborgere i sine konflikter i utlandet. I 2003 ble det tillatt for ikke-russiske borgere å signere kontrakt med det russiske forsvaret. 

I 2008, året da Russland invaderte Georgia, tjenestegjorde 295 personer fra Usbekistan og Tadsjikistan i de ordinære avdelingene i den russiske hæren.

Da Russland intervenerte i den syriske borgerkrigen høsten 2015, signerte Vladimir Putin en presidentordre som tillot utenlandske kontraktsoldater i russiske kampoperasjoner.

Og da Russland slet med å oppnå betydelige militære gevinster i Ukraina i 2022, signerte Putin nok en ordre om å tilby et hurtigspor for statsborgerskap til utenlandske soldater som vervet seg til minst ett års tjeneste.

Kronikk

For 55 år siden rullet stridsvogner over grensen til Tsjekkoslovakia – og mot grensen vår litt før

Rekrutteringsoffiserer startet deretter sine målrettede kampanjer mot sentralasiatiske menn i russiske fengsler og andre utenlandske borgere – i bytte for forenklet søknadsprosess for å bli russisk statsborger.

– Arbeidsmigranter ber stadig vekk om hjelp på grunn det faktum at de, som utenlandske borgere, blir presset til å signere kontrakter for «frivillig» militærtjeneste når de søker om alle slags dokumenter, fra arbeidstillatelse til oppholdstillatelse, sier Valentina Tsjupik, menneskerettighetsadvokat og leder av Tong Jahoni, en organisasjon som arbeider med migrantrettigheter i Russland.

– Arbeidsmigranter i Russland er en stor og sårbar befolkningsgruppe som alltid blir brukt til landets formål. Og den russiske regjeringen har flere måter å bruke dem som kanonføde for militæret, sier Temur Umarov, analytiker ved den amerikanske tankesmien Carnegie.

– Dette gjelder særlig for dem som sitter fengslet i Russland og som tvinges til å verve seg til fronten i Ukraina.

Hundrevis av migranter har også endt opp med å jobbe i de russisk-okkuperte områdene i Ukraina. Ifølge BBCs russiskspråklige tjeneste har minst 93 borgere fra sentralasiatiske land hittil falt i kamper for Russland i Ukraina. 

Russland holder ikke bare tapstallene fra kamphandlingene hemmelig. Også hvor mange soldater som senes til fronten, og hvor disse kommer fra, er hemmelige. Det er dermed vanskelig å finne ut nøyaktig hvor mange migranter som er drept under russisk militær kommando.

– Jeg tror vi bør forvente at omfanget av migranter som tvinges til russisk militærtjeneste etter innvilget statsborgerskap vil øke, sier Umarov.

– Russlands egne ressurser tynnes ut. Kreml vil nok ikke tørre å gjennomføre en ny mobiliseringsrunde og det er behov for å unngå enhver form for sosial panikk i det russiske samfunnet. Så det er arbeidsmigrantene, den minst beskyttede gruppen i Russland, som vil bære byrden av krigen, sier Umarov.

Advokat Vetosjkina fra organisasjonen Første avdeling er enig med Umarov:

– Stadig flere migranter får innvilget russisk statsborgerskap. Det betyr et økt potensial for soldater. 

Kronikk

Hvorfor Natos avskrekking ikke virker

En mor ber for sine sønner

Det siste Nargiz ønsker er å se sønnene sine innrullert i den russiske hæren.

– Guttene mine reiste til Russland for å bygge et bedre liv, og jeg vil bare at de skal være trygge, sier hun.

– Selvfølgelig må de følge lovene til landet som har latt dem bo der, men må det være mine sønner som drar av sted for å dø?

En tadsjikisk migrant i Tsjelyabinsk forklarer at den 20 år gamle broren hans, som har russisk statsborgerskap og for tiden studerer økonomi ved et universitet i Ufa, forteller hva som skjedde med ham i sommer.

Offiserene truet med å arrestere ham, men han foreslo selv å melde seg ved vernepliktkontoret. Der var de mer enn villig til å ta imot ham.

Det er ting som tyder på at myndighetene som er involvert i razziaene mot migrantmiljøene er mer enn villig til å bruke grov makt. 

Saken til Muboris, kokken fra Moskva, gir et skremmende bilde av hva de nye russiske borgerne kan vente seg i tiden fremover. Muboris forteller at han nylig var i retten for å vitne i en sak mot en venn som ble anklaget for angrep mot politiet under en razzia.

Ifølge Muboris ble vennen stoppet av politiet og bedt om å legitimere seg. Han hadde ikke russisk statsborgerskap, men politiet insisterte på å ta ham med til vervingskontoret. Migranten protesterte og ble lagt i bakken av politiet. 

Da han forsøkte å beskytte seg mot politiets slag, ble han i stedet arrestert og siktet for «motstand mot politiet».

Vennen sitter i varetekt og risikerer lang fengselsstraff.

– De kan enkelt finne på å anklage ham for hva som helst nå.

Les også: 

Ukraina brukte «Sea Baby» i angrep mot Krym-broen

Spillet er over

Arbeidsmigranter med russisk statsborgerskap er nå i en umulig situasjon. Hvis de unndrar seg militær registrering og mobilisering, risikerer de å bli tvangsinnrullert i militæret eller utvist fra landet.

– Det ser ut til at mange migranter nå er del av et politisk spill, der de uansett er taperne. Dette er en situasjon der de selv må vurdere hvor mye de er villig til å betale for å unngå mobilisering og krig, sier Caress Schenk, forsker på politisk ved Nazarbajev-universitetet. 

Om migrantene frivillig verver seg, blir de sendt til Ukraina for å kjempe i en krig de aldri ønsket å delta i. Uavhengig av hva som skjer i krigen mot Ukraina, ser russiske myndigheter ut til å forberede en mobilisering i løpet av de neste månedene. 

Hva dette betyr for de mange hundretusener av migranter med et ferskt russisk pass i lomma, gjenstår å se. Men en ting er klart: De er fanget i et farlig politisk spill som kan koste dem enten livet eller det russiske statsborgerskapet. Og i noen tilfeller begge deler.

Meduza er en uavhengig russisk nettavis med hovedkontor i Riga i Latvia. Nettavisen er stiftet av journalister som måtte rømme Russland etter annekteringen av Krim i 2014. Meduza publiserer på russisk og engelsk og dekker krigen i Ukraina tett. Meduza fikk Fritt Ords pris for 2022. 

Forsvarets forum har tillatelse til å republisere Meduzas artikler på norsk. Oversatt av Amund Trellevik.