Nyheter

OFFENSIV: En ukrainsk soldat i Sudzja i Russlands Kursk-region. Bildet er fra 16. august 2024 og har ingen kobling til soldatene som er intervjuet i denne saken.

– Byen er ikke lagt i grus. Vi er jo ikke dyr

Strengt hemmelighold, russere som overga seg i hopetall og mistenkelig sivilbefolkning: Tre ukrainske soldater snakker ut om den militære offensiven i Russland som kom som en overraskelse på hele verden.

Publisert

Kortversjon:

  • Avisen Ukrainskaja Pravda har snakket med tre ukrainske soldater, som alle har deltatt i kampene i Russland. 
  • Ukraina har kontrollert over 1200 kvadratkilometer av Kursk fylke i Russland siden offensiven startet 6. august.
  • Målet med offensiven er å etablere en buffersone, beskytte mot russisk beskytning og muligens påvirke fremtidige forhandlinger.
  • Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.

Det er mer enn tre uker siden Ukraina startet sin overraskende militære offensiv inn i Kursk fylke i Russland. Mer enn 1200 kvadratkilometer med russisk territorium er nå under ukrainsk kontroll, ifølge Ukrainas president. 

Målet med offensiven er uklar, utover at Ukraina ønsker å etablere en buffersone for å beskytte seg mot russisk beskytning.

Avisa Ukrainskaja Pravda har snakket med tre ukrainske soldater, én grensevakt og to fallskjermjegere, som har deltatt i kampene i Russland.

Valerij (27) har sin tjeneste ved grensen til Kursk fylke. 

Siden starten av Russlands fullskala invasjonen av Ukraina i februar 2022, har han tjenestegjort som droneoperatør i en grensevakttropp i Sumy-regionen. 

Ifølge ham var situasjonen ganske rolig i tiden før Kursk-offensiven startet 6. august. Det russiske militæret kunne beskyte området fra tid til annen, men «ofte var det helt stille» og det var ingen direkte sammenstøt mellom ukrainske og russiske styrker.

Valerij beskriver operasjonen i Kursk fylke som ekstremt hemmelighetsfull:

– Det gikk rykter blant våre egne om at noe var i ferd med å skje, og det ble transportert militært utstyr forbi våre posisjoner. Men vi fikk først vite at offensiven var i gang klokken 05.00 på morgenen den 6. august.

Valerij og hans medsoldater fikk da se en dronevideo som viste hvordan ukrainske styrker ødela russiske barrierer og ryddet minefelt. 

To timer senere rykket pansrede kjøretøy inn på russisk territorium.

Russerne svarte med å bruke glidebomber mot egne landsbyer, ifølge Valerij. Han mener dette viser at «russerne ikke kan gjøre stort med framrykkingen til våre menn».

– Hva jeg synes om denne militære operasjonen? Dette har nå pågått i mer enn to uker og jeg mener at den snart bør stoppe et sted. Alle jubler nå: «Flott, vi har brutt gjennom, vi har rykket fram». 

ØDELAGT: Restene etter det som skal ha vært russiske stridsvogner i en grøft utenfor Sudzja i Kursk.

– Men kanskje ikke alle er klar over hvilke konsekvenser dette kan få for Sumy-regionen og andre steder langs grensen til Russland. Russerne kan begynne å legge alt i grus her. Det er bare å ta i bruk glidebombene. 

Rykter om militær offensiv

En annen ukrainer, Shen (33), ble såret i kamper i Kursk-regionen.

Han tjenestegjør i en ukrainsk fallskjermjegertropp. Allerede for ett år siden begynte det å gå rykter om en forestående militær offensiv, sier han. 

– Husker du nyhetene fra i fjor om at ukrainske styrker var i Belgorod-regionen? Det ble gjort for å skaffe oss et brohode og frakte inn flere styrker. Men dette ble utsatt på grunn av mangel på mannskaper og materiell.

Før Kursk-offensiven startet, trente Shens avdelinger mye på manøvrer og på å «rydde bygninger». Det ble gitt minimalt med informasjon fra ledelsesnivå om hva som var i ferd med å skje. Shen mener dette er til det beste:

– Jo mindre militæret vet, jo lettere er det for oss å fullføre oppgaven. 

Shen og hans medsoldater kom til Sumy-regionen i starten av august. To til tre timer før offensiven var i gang, kom beskjeden om at de skulle inn på russisk territorium.

– På ettermiddagen den 10. august kom vi til Sudzja. For å være helt ærlig hadde jeg sett for meg en langt mer dyster plass. Men dette var jo en europeisk by! Den er jo ikke så presentabel nå, det foregår kamper der. Men det er en sivilisasjon i Sudzja, det er gode veier med asfalt. 

UTBRENT: En bil og en bygning som skal ha blitt ødelagt av ukrainske angrep i Kursk, søndag 11. august.

– Kanskje dette skyldes at Sudzja er en grenseby. Det er velstående mennesker som bor der, det ser jeg på bilene og husene som er velholdt.

Shens oppgave var å «rydde» hus og bygninger i områdene de ukrainske styrkene rykket fram i. Sivile som de ukrainske styrkene møtte på, framstod som «mennesker med våpen, og som umiddelbart ikke vekker tillit». 

De russiske grensevaktene overga seg i flokk de første dagene av operasjonen. Men etter hvert som ukrainerne rykket lenger inn på russisk territorium, ytte russiske styrker mer motstand. Det typiske var å barrikadere seg i bygninger i bosetningene. 

Med støtte fra artilleri klarte ukrainske avdelinger å kjempe russerne ned, og mulig ta krigsfanger. 

Shen hevder at 80 til 90 prosent av de russiske soldatene til slutt overga seg selv.

Seks dager etter innmarsjen i Sudzja, den 16. august, ble Shen såret. Russiske styrker hadde satt opp en stilling i noen bygninger. En granatsplint traff ham i beinet. 

KOLONNE: Flere russiske kjøretøy som skal ha blitt skadet i ukrainske angrep i Kursk, 9. august 2024.

Dette var hans tredje skade siden starten av fullskala-invasjonen. Han ble evakuert til behandling på sykehus.

– Om jeg følte meg som en okkupant der jeg stod på gata i Sudzja? De andre guttene snakket slik seg imellom. Men jeg følte ikke det. Jeg følte meg som en mann som var villig til å ofre meg selv for freden i mitt eget land, sier Shen. 

– Det er akkurat som når du spiller sjakk: Jeg flytter mine egne brikker inn på motstanderens felt for å oppnå bedre fordeler på mitt eget. Jeg tror det vil bli et bytte av territorium her. Og for å gjøre det trenger vi et godt fotfeste. 

– Vi er jo ikke dyr

Sanchez (25) har som oppgave å «rydde» tettbebygde strøk. 

Han er rekognoseringsoffiser i en luftbåren angrepsbrigade. Han har sans for den ukrainske framrykkingen på russisk territorium:

– Da vi var på defensiven, kunne jobben min bestå i å rydde miner eller hjelpe soldater med å innta nye stillinger. Men nå – her driver vi med bakholdsangrep og «opprydding». Det gir rett og slett pågangsmot. 

Sanchez mener de ukrainske styrkenes oppførsel på russisk territorium er fundamental forskjellig fra hva russerne holder på med i Ukraina:

– Se på Sudzja. Byen er intakt. Dette er ikke Bakhmut, Marjinka eller Avdijivka. 

– Ja, selvsagt er det ødelagte hus her og der, det er det ikke mulig å komme utenom, men byen er ikke lagt i grus. Vi er jo ikke dyr. 

Sanches første kamper i Kursk fylke var den 16. august. Da var oppdraget å «rydde hus» i en bosetning. De ukrainske styrkene hørte stemmene til russiske soldater og valgte å vente på dem i et bakhold. 

SOVJET-LEDER: En statue til ære for den tidligere sovjetiske lederen Vladimir Lenin. Statuen står i Sudzja i Kursk-regionen og er blitt påført skader.

Ukrainerne forlangte at russerne skulle legge ned våpnene sine, men da den ene russeren forsøkte å avsikre automatvåpenet sitt «måtte de skytes», forteller Sanchez. 

– Hva jeg vil kalle det som skjer i Kursk-regionen nå? Jeg vil gjerne si at det er hevn. Men det ser ikke ut som hevn. Vi bomber ikke husene sønder og sammen, vi dreper ikke sivile. 

– I Sudzja har jeg sett at våre folk deler ut mat og vann til sivile. Vi forholder oss rolig i denne offensiven. Jeg vil si at den kun har fordeler, sett bort fra at vi mister våre egne folk. Men russerne mister også sine soldater og må hente inn reserver. 

– Nå må de ikke bare tenke på hvordan de skal angripe oss i Donbas. Men også på hvordan de skal forsvare seg i Kursk. 

Sanches mener det er riktig å flytte krigen til russisk territorium:

– Å angripe deres territorium er også en form for forsvar. 

 Alle navnene i denne atiklene er endret for å beskytte identiteten til de ukrainske soldatene. 

Meduza er en anerkjent, uavhengig russisk nettavis, stiftet av journalister som måtte rømme Russland etter annekteringen av Krim i 2014. Meduza publiserer på russisk og engelsk og dekker krigen i Ukraina tett. Meduza fikk Fritt Ords pris for 2022. Forsvarets forum har tillatelse til å republisere Meduzas artikler på norsk.

Artikkelen er oversatt fra russisk av Amund Trellevik. 

 

 

Powered by Labrador CMS