Putin beordrer ansettelser – redd for «manglende lojalitet» til Kreml

Denne artikkelen ble først publisert av Meduza. Oversatt til norsk av Amund Trellevik.

I april 2022, kort tid etter at Russland hadde gått til fullskala invasjon av Ukraina, meldte den russiske avisen Kommersant at Kreml ønsket å gjeninnføre systemet med politiske offiserer, ikke ulikt hva som var vanlig under Sovjetunionen. 

Det ble pekt på «problemer med lojaliteten til den nåværende linjen til regjeringen i flere statlige etater», ifølge kilder i presidentadministrasjonen.

Dokumenter som viser hvordan president Vladimir Putin besluttet å innføre «politiske offiserer», er nå blitt lekket. Dekretet fra Putin, kjent som nummer 106, ble signert i februar 2023 og er merket med «til offisiell bruk». 

Ifølge dekretet innføres nå en stilling som kalles «nestleder for sosialt og politisk arbeid» i føderale myndighetsorganer.

 Framtidige politiske ledere i Russland skal rekrutteres først og fremst blant personene som allerede innehar denne nestlederstillingen. Og aktuelle kandidater må også si seg enig i den politikken som føres fra presidentadministrasjonen.

Skal «styrke patriotismen» 

Kommersant meldte at Kreml også ønsker å innføre politiske offiserer i statseide selskaper, men Putins dekret refererer bare til statlige etater og organiser – som det er mange av i Russland.

Det føderale byrået for naturressurser, som tilsvarer norske Miljødirektoratet, har allerede publisert de relevante metodiske anbefalingene om organisering og gjennomføring av offentlig og politisk arbeid, viser et dokument som byrået har lagt ut på egne nettsider.

Der heter det blant annet:

Den komplekse og vanskelige geopolitiske situasjonen i verden, truslene fra uvennlige land mot Russlands sikkerhet og uavhengighet, og den spesielle militære operasjonen (eller krigen i Ukraina som vi sier i Norge) som pågår, krever at statlige myndigheter utfører systematisk og effektivt arbeid for å danne og opprettholde høye moralske, politiske og psykologiske kvaliteter hos embetsmenn, en følelse av ansvar for fedrelandets skjebne, for å styrke patriotismen og den russiske identiteten, for å sikre en dyp forståelse for og støtte til Den russiske føderasjonens utvikling og sikre at Den russiske føderasjonens interesser ikke kompromitteres.

Dokumentet som er publisert på byråets nettsider viser videre at det vil bli avholdt en hel rekke utdanningsarrangement for ansatte for å «styrke patriotismen». Dette inkluderer møter med veteraner fra krigen med Ukraina.

Disse arrangementene tar sikte på å:

• Informere statsansatte om den politiske og militære situasjonen i landet og ellers i verden.
• Videre skal det drives opplysningsarbeid om russisk historie, stadiene i utviklingen av Russlands utenrikspolitikk, krigshistorie og militær historie samt undervisning om hvordan den russiske stat ble etablert.

Alt dette skal bidra til å «fylle hullene eller utvide dybdekunnskapen til de ansatte på det historie, militære og politiske området». Dette vil utvilsomt bli «en håndgripelig barriere mot den målbevisste innblandingen som utføres av medier kontrollert og finansiert av uvennlige stater.»

Meldt om suksess

Dokumentlekkasjene fra presidentadministrasjonen viser også hvordan sosialt og politisk arbeid er organisert i det russiske utdanningsdepartementet og underliggende universiteter. Der gjøres følgende for å oppfylle Putins dekret:

• Det skal opprettes en base med kvalifiserte ansatte i det russiske utdannings- og vitenskapsdepartementet. Deres deltakelse på ulike nivåer skal så sikres.

• Organisere overvåkning av lærernes og studentens politiske holdninger og valgpreferanser.
• For å bedre det sosiopolitiske kunnskapsnivået til ansatte i utdannings- og vitenskapsdepartementet skal det avholdes møter med eksperter om «aktuelle vitenskaps- utdanningspolitiske spørsmål».

Kilder innenfor landbruksdepartementet, finansdepartementet og den føderale kurertjenesten, et organ direkte underlagt presidentadministrasjonen, forteller at disse organene ennå ikke har «nestledere for sosialt og politisk arbeid».

En kilde fra presidentadministrasjonen forteller imidlertid at slike nestledere allerede er innsatt i en rekke andre statlige etater – og at de sier til statsansatte at de «må snakke» om krigen og innenrikspolitiske forhold.

Dette bekreftes også av åpne kilder. Den siste tiden har flere statlige etater meldt om suksess innenfor sosialt og politisk arbeid: Ansatte i Det føderale byrået for statlig registrering og kartografi har hørt på foredrag om «spesialoperasjonens mål og oppdrag».

Det føderale fiskeribyrået rapporterer selv i sosiale medier om arbeid innenfor «patriotisk utdanning». Videre legger tollere ned blomstrer ved minnesmerker for dem som døde i kamp mot «nazistiske inntrengere».

Denne artikkelen er et resultat av det internasjonale samarbeidsprosjektet «Kremlin leaks». I slutten av 2023 fikk det estiske mediehuset Delfi tilgang på lekkede, interne dokumenter fra den russiske presidentadministrasjonen. I et samarbeid med flere europeiske mediehus publiserer nå Meduza flere artikler om de lekkede dokumentene.

Meduza er en uavhengig russisk nettavis med hovedkontor i Riga i Latvia. Nettavisen er stiftet av journalister som måtte rømme Russland etter annekteringen av Krim i 2014. Meduza publiserer på russisk og engelsk og dekker krigen i Ukraina tett. Meduza fikk Fritt Ords pris for 2022. 

Forsvarets forum har tillatelse til å republisere Meduzas artikler på norsk. Oversatt av Amund Trellevik. 

Les også:

Arbeidsmigranter i Russland tvinges til krigen i Ukraina