«Ikke norsk nok» – et forsvar for fellesskapet

Som en stolt nordmann, forsvarsmann og politiker føler jeg nå at det er min plikt å kommentere. Det gjør vondt i hjertet når jeg leser saker i media om unge mennesker med flerkulturell bakgrunn som blir nektet sikkerhetsklarering, selv om deres fedre og familier har tjent – og fortsatt tjener – det norske Forsvaret. 

Det smerter enda mer når beskjeden mellom linjene er: «Du er ikke norsk nok.»

La meg ta deg med tilbake til 1993. Jeg dro som en rekrutt til Evjemoen, full av glede og håp. Jeg ville gjøre en innsats for landet mitt. Resultatet ble en plass i Hans Majestet Kongens Garde – en tid jeg ser tilbake på som noen av de beste årene i livet. 

Fra den dagen har jeg jobbet meg oppover, og i dag er jeg befal i Heimevernet. Jeg bærer uniformen med stolthet, og flagget på armen betyr noe for meg – det symboliserer fellesskapet, samholdet og vår felles kamp for å beskytte dette landet.

Men hva skjer når signalene fra samfunnet og Forsvaret – selve ryggraden i nasjonens forsvar – er noe annet? Hva skjer når unge mennesker som ønsker å gi tilbake til landet sitt, risikerer å bli fortalt at de ikke er «norske nok»?

En storm av historier

Sosiale medier flommer nå over av folk som deler sine egne historier, om hvordan de eller deres familie har opplevd å bli mistenkeliggjort eller ekskludert. Mange av dem er mennesker med pakistansk bakgrunn, som opplever å bli uglesett i Forsvaret og ellers. 

Les også:

Får likestillingspris: – Jeg var en del av problemet

Hvorfor? Grunnen synes å være en kombinasjon av ny lovgivning og politiske signaler.

Den nye sikkerhetsloven, som ble vedtatt i 2019 med Fremskrittspartiet i spissen, legger til rette for strengere vurderinger og mer omfattende granskning. 

Videre peker PSTs åpne trusselvurdering fra 2023 – og tidligere rapporter – spesifikt på Pakistan som en mulig trussel, på lik linje med Russland. Dette skaper grunnlag for mistanke og usikkerhet, uansett hvor feil det måtte være for enkeltpersoner.

Men er dette riktig? Er det «fair»? Er det rettferdig å sette hele grupper i en kategori basert på nasjonalitet, til tross for at enkeltpersonene i mange tilfeller har bevist sin lojalitet til Norge gjennom tjeneste i Forsvaret?

Vil min sønn også bli ekskludert?

Min egen sønn vurderer nå å søke seg til Forsvaret. Jeg har alltid oppfordret ham til det, med stolthet og glede. Men i dagens klima spør jeg meg selv: Vil han også risikere å bli fortalt at han ikke er norsk nok? 

At han, til tross for å være født og oppvokst i Norge, og med en far som har tjent i Forsvaret i flere tiår, kan bli nektet sikkerhetsklarering fordi hans mor ble født i et annet land?

Jeg synes det er tynt – og jeg synes det sender helt feil signaler. Hva slags budskap gir dette til dem som tilfeldigvis er født med foreldre som ikke er etniske nordmenn, eller som har partnere med annen nasjonal bakgrunn? 

De har ikke valgt sin situasjon, men de har valgt å tjene Norge. Skal de virkelig stilles til ansvar for noe de ikke kan kontrollere?

Burde det ikke vært motsatt? At det teller positivt om du har hatt familie i Forsvaret? At det teller til din fordel at du ikke er etnisk norsk, fordi du bringer med deg et mangfold av erfaringer, kultur og perspektiver som gjør Forsvaret sterkere?

Humor med et alvorlig budskap

Så hva er egentlig beskjeden fra Norge? «Vi trenger dere, men ikke helt.» Eller kanskje: «Dere er velkomne, så lenge dere passer inn i en bestemt boks.» 

Kanskje det er på tide at vi lager en ny uniform? Hva med å sy inn en liten prosentandel i flagget som viser akkurat hvor norsk du er ifølge noen byråkrater?

Vi kan ikke fortsette på denne måten. Norge er et land bygget på mangfold og fellesskap. Hvis Forsvaret virkelig skal forsvare Norge, må det begynne med å forsvare alle som er en del av dette landet – ikke bare de som er «hvite nok» eller har de «rette» foreldrene.

En oppfordring til politikerne og media

Dette er ikke bare et problem for Forsvaret, men for samfunnet som helhet. Jeg forventer nå at flere politikere kommer på banen og tar denne debatten. Vi trenger flere oppslag i media som belyser hva slike avgjørelser faktisk betyr for enkeltpersoner, familier og nasjonen som helhet.

Samtidig må Forsvaret ta et tydeligere standpunkt. Hvordan kan vi forvente lojalitet fra alle grupper i samfunnet hvis vi samtidig stenger dem ute?

Jeg håper denne teksten vekker noe i både Forsvaret og samfunnet. Vi trenger et Norge der vi alle er på samme lag – og der ingen står igjen og spør: «Er jeg norsk nok?»