Russisk etterretning i Norge – hva kan vi forvente? 

Dette er del 1 av en kronikk i fire deler. Forsvarets forum publiserer de neste delene fortløpende de kommende tre dagene, med én del hver dag.

24. februar 2025 var det tre år siden Russlands brutale fullskala invasjon av et naboland. Norges nabo i øst valgte å «kaste kortene» og president Vladimir Putin viste kanskje sitt sanne ansikt. 

En russisk leder med tydelige nasjonalistiske og imperialistiske ambisjoner hvor respekten for menneskeliv, andre nasjoners rett til selvbestemmelse og internasjonale regler ikke har betydning. 

Norge har fulgt Den europeiske union (EU), Nato og andre partnere og allierte i fordømmelsen av Russland, og har innført flere sanksjonspakker rettet mot Russland for blant annet å hindre russisk militær kapasitetsbygging. 

Dette har igjen ført til at Putin hevder at Russland er i en økonomisk krig med Vesten, herunder Norge, hvor Etterretningstjenesten vurderer at det er et varig brudd mellom de gamle motpolene fra den kalde krigen. 

Større sabotasjetrussel

I Norge har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i sin Nasjonale Trusselvurdering 2025 (NTV) framhevet konflikten med Russland som en driver for en skjerpet etterretningstrussel mot norske etterretningsmål. I tillegg er sabotasjetrusselen viet større fokus i år i forhold til tidligere år.

Sabotasjetrusselen omfatter heller ikke utelukkende våpendonasjoner og militært materiell, men også andre leveranser, varer og produkter fra Norge og norske virksomheter. 

I tillegg har nestsjef i PST, Inga Engh, påpekt i desember 2024 at: «Vi har vært tydelige på at faren for sabotasje er absolutt til stede. Vi må ikke være naive i forhold til hvilke virkemidler som kan brukes mot Norge.»

I Storbritannia har sjefen for Secret Intelligence Service (SIS), Sir Richard Moore, uttalt at: «Russian intelligence service has gone a bit feral …» («Den russiske etterretningstjenesten har blitt litt vill…»). 

Så sent som høsten 2024 uttalte hans kollega i British Security Service (MI5), Ken McCallum, at: «[MI5] had one hell of a job on its hands» ([«MI5] har en omfattende oppgave foran seg»). Referansen var til flere eksempler med branner, skadeverk, sabotasje, hærverk og innbrudd hvor en mente at russisk etterretning sto bak og at sikkerhetstjenesten hadde en krevende jobb å gjøre. 

Putin – en pøbel

Det er bred enighet om at Putin og hans regime identifiserer seg helt og holdent med den såkalte «spesialoperasjonen» i Ukraina, og ingenting tyder på at Russland vil trekke seg tilbake til de internasjonalt anerkjente grensene som ble krysset allerede i 2014. 

Er Putin den rampete guttungen fra Leningrad (St. Petersburg) med grandiose planer som ikke stanser før noen faktisk stopper ham? En Putin som selv har beskrevet sin egen atferd på den tiden som følgende i First person: An Astonishing Frank Self-portrait by Russia’s president Vladimir Putin: «I was a hooligan.» («Jeg var en pøbel»). 

Enn så lenge ser Putin til å ha et godt grep om makten, støttet av nettopp REST og skaren av siloviki – «men of force» – som har gjennomsyret det russiske byråkratiet. 

Én som turte å utfordre Putins makt var Jevgenij Prigozjin, mangeårig leder av Wagner-gruppen, som sommeren 2023 gjorde et slags opprør mot den russiske militære ledelsen. Men opprøret lyktes ikke og Prigozjin selv omkom i en flystyrt i august 2023. 

Kort oppsummert, så befinner Norge seg i en svært alvorlig geo- og sikkerhetspolitisk situasjon som potensielt kan eskalere, og det er mulig ting må bli verre før de kan bli bedre. 

Brukes før regulær krig

Samtidig er det betimelig å stille spørsmål ved hva dette har å si for Norge, norske sikkerhetsinteresser, norsk næringsliv og samfunnet generelt. 

Røhjell har tidligere skrevet:

Har russisk etterretning noen framtid?

Den prøyssiske offiseren Carl von Clausewitz, som kanskje er tidenes mest betydelige militærteoretiker, påpekte i sin tid at krig bare er videreføringen av politikk med andre virkemidler. 

Et slikt virkemiddel som brukes før en regulær krig, er etter min oppfatning REST. REST som statsfunksjon har et langt dypere virkeområde for Russland generelt og Putin spesielt, sett i forhold til hva en er vant med i Norge fra de norske EOS-tjenestene.

Denne kronikken, og da spesielt del 2 og 3, vil derfor se nærmere på dette spørsmålet: Hva kan vi i Norge forvente fra Russland generelt og REST spesielt i tiden som kommer? 

Fokuset mitt er på REST, hvor dette omfatter både den føderale sikkerhetstjenesten FSB, den sivile utenlandsetterretning SVR og den militære etterretningen (GU/GRU). 

Etterretning i denne konteksten omfatter både etterretning som kunnskap, organisasjon og aktivitet i tråd med den klassiske forståelsen til Sherman Kent slik han beskrev det i Strategic Intelligence for American World Policy. 

Samtidig har for eksempel Rebekah Koffler beskrevet ulike former for «active measures», som inngår som en integrert del av kjernefunksjonen til REST. Dette i motstrid til de norske EOS-tjenestene, som primært skal gi beslutningsstøtte og objektive råd. 

Defensiv og offensiv etterretning

Forebyggende tiltak og håndtering, som både PST og NSM bedriver, har noen likhetstrekk med «active measures», men omfatter ikke drap, kidnappinger, ildspåsettelse, skadeverk og så videre. 

Noe som spesielt GRU har bedrevet:

• Aktiv under flere invasjoner; Ungarn 1956, Tsjekkoslovakia 1969, Afghanistan 1979 og Georgia i 2008.

• Eksplosjon i tsjekkisk ammunisjonslager i 2014.

• Forgiftning av våpenhandler i Bulgaria i 2015 involvert i våpensalg til Ukraina.

• Involvering i kuppforsøk i Montenegro i 2016.

• Påvirkning og manipulering i det amerikanske valget i 2016.

• Spionasje i Polen 2017–2023.

• Sergej Skripal, tidligere GRU – offiser, forgiftet med Novitsjok i Salisbury i 2018. 

• Nettverksoperasjon mot The Organization for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW) i 2018.

• Destabilisering av Moldova i 2022/2023.

• Drap i Spania 2024 på den russiske avhopperen Maxim Kuzminov.

• Forstyrrelser av åpningen til Paris-OL i 2024.

For å drøfte og se på denne trusselen fra et norsk perspektiv og ut ifra mine personlige vurderinger, har jeg delt inn aktiviteten fra REST i defensiv og offensiv etterretning. 

Kronikken vil altså belyse enkelte metoder, eller metodikk, som REST kan tenkes å benytte framover for å tjene hva de oppfatter som russiske interesser. Samtidig er det grunn til å påpeke at gjennomføringen eller bruken av enkelte metoder kan være et mål i seg selv. 

Kronikken vil ikke fokusere på etterretningsmål, men altså se primært på metodikk og metoder.

Hvor sannsynlig det er at metodene vil bli benyttet eller ikke, vurderes ikke. REST er tidvis opportunistisk, benytter oppdukkende hendelser til propaganda eller operative tiltak, og kan vise fleksibilitet der det trengs. Eller sagt på godt norsk: Hoppe over gjerdet der det er lavest. 

Økt russisk risikovilje

På samme tid er det en kostnad forbundet med å bli oppdaget og avslørt, som fra RESTs perspektiv vil måtte vektes mot hva en kan oppnå. Blant annet har Etterretningstjenesten advart mot økt russisk risikovilje som på en måte «beveger» seg i takt med krigen i Ukraina. 

Paradokset er selvsagt at der Russland taper militært og blir svekket på slagmarken i Ukraina, finner man desto større vilje til offensive operasjoner hos REST, fordi de har mindre å tape på en avsløring med påfølgende politisk kostnad. 

Samtidig er det ingen grunn til å tro at russisk etterretningsaktivitet mot Norge vil opphøre. Sovjetunionen og Russland har spionert i Norge i over 100 år, slik blant annet Tim Greve har beskrevet de historiske aspektene i boken Spionjakt i Norge. 

Dette vil nok fortsette uavhengig av hva som skjer i Ukraina.

LES OGSÅ:

spionasje

Kunne du blitt spion? Dette ser etterretningstjenestene etter

Meninger

Det transparente samfunn – en sikkerhetsrisiko

Meninger

Utvidet bruk av strategiske partnere fører til økt risiko