Kunne du blitt spion? Dette ser etterretningstjenestene etter

– Man pleier å se etter en person som kanskje føler seg forbigått på jobb og føler seg omgitt av idioter. En person som kan føle seg forbigått i arbeidet kan etter hvert utvikle frustrasjon og sinne, og kanskje et ønske om hevn, sier Stig Stenslie som er forskningssjef ved Etterretningsskolen og leder av Senter for etteretningsstudier.

Spionasjeverdenen kan grovt deles inn i profesjonelle spioner som er ansatte ved en etterretningstjeneste og spioner rekruttert av andre lands etterretningstjenester. 

Forskjellen mellom disse to gruppene avgjør ikke bare hvordan du blir spion, men også hvor farlig det er.

Stig Stenslie har vært en del av etterretningsverdenen og hatt en hverdag full av hemmeligheter i mange år. Nå kommer han ut med boka «Spionasje. På innsiden av etterretningens hemmelige verden», hvor han beskriver et yrke som er ukjent for de fleste.

Har du sett James Bond eller Jason Bourne, og tenker at spionasjelivet er noe for deg? Kanskje kan biljakt og honningfeller virke som en fristende hverdag? 

Hvis dette var motivasjonen for å bli ansatt i en etterretningstjeneste, vil virkeligheten virke ganske kjedelig. Stenslie skriver at hverdagen i Etterretningstjenesten er en helt annen enn slik det vises på film.

– Det er en vanlig myte, nå har jeg jobbet i etterretningsbransjen i 22 år, og jeg har aldri hoppet i fallskjerm, vært med på en biljakt, eller blitt sjekket opp av en honningfelle, sier Stenslie til Forsvarets forum.

Spioneksperten beskriver i boka blant annet hva etterretningstjenestene ser etter når de skal rekruttere spioner i andre land, og grunnen til at noen blir spioner for fremmede makter. 

Hvorfor bli spion?

Hvis du har pengeproblemer, kan kanskje å selge statshemmeligheter virke interessant for å tjene en ekstra slant. Stenslie skriver i boken sin at det å tjene penger er et vanlig motiv for å la seg rekruttere som spion, men at det ofte ikke er hovedårsaken til at folk lar seg rekruttere som spioner. 

Hvis du har veldig sterk tro på en eller annen sak som går imot ditt land, er det å selge statshemmeligheter mye enklere. Ideologisk overbevisning er ofte en faktor som gjør at noen blir spioner. 

Stenslie skriver at enkelte blir tvunget inn i spionasjelivet. Dette kan gjøres gjennom utpressing. Hvis det finnes avslørende bilder eller andre snuskete materiale, kan det være et effektivt virkemiddel for å få deg til å utlevere informasjon du ellers ikke hadde gitt. 

Tvang har historisk blitt brukt av Russland. Gunvor Galtung Haavik er en av de norske spionene som ble utnyttet av Etterretningstjenesten i Russland, KGB. Hun forelsket seg i en russisk krigsfange under 2. verdenskrig. 

Da krigen var over fulgte hun etter han tilbake til Moskva, til sjokket av at han var nygift og pappa, KGB fant ut av dette og brukte kjærligheten Gunvor hadde for denne russeren til å få henne til å bli spion for dem.

Hvem blir rekruttert?

– Det første som blir sett på er om det er en person med tilganger til interessant informasjon, det er sentralt. Deretter finner man ut om noen har mulige motiver til å bli spion, sier Stenslie.

Stenslie  sier at de som rekrutterer pleier å si «se alltid etter han som er misfornøyd». 

Han skriver at middelaldrende menn er særlig tilbøyelige til å bli rekruttert. Hvor han spekulerer at det kanskje kan være en måte å leve ut 40- årskrisen på. 

Folk som er i denne alderen har  en tendens til å ha mistet motivasjon for jobben og kanskje de sliter med privatlivet.

Hvis du føler deg lokket til å bli en etterretningsagent, kan det hende at du enten er narsissist eller psykopat. 

– Det finnes to personlighetstyper som ofte blir dratt til spionasje viser forskning, det er narsissisten og psykopaten, sier Stenslie.

Etterretningsverdenen kryr av narsissister. 

Selv om narsissister er overdrevent selvsentrerte er de også usikre og ønsker bekreftelse fra mennesker de oppfatter innflytelsesrike. Dette gjør de lettere å manipulere.

 Derimot ønsker ikke etterretningstjenesten psykopater, for selv om de er vanskelige å gjennomskue, er de like vanskelig å styre. 

– Psykopaten er ikke styrbar. Det er vanskelig å ha tillit til en psykopat, sier Stenslie.