Det transparente samfunn – en sikkerhetsrisiko
Er arven fra «den dype freden» og åpenhetssamfunnet fortsatt så sterk at mye – eller all – informasjon fortsatt må gjøres tilgjengelig?
FINLANDIA SEAWAYS: Når det gjelder åpenhet om samfunnskritisk infrastruktur, er det lett å glemme at disse ofte må beskyttes og at det involverer personell til vakthold og sikring, skriver innleggsforfatteren.
Foto: Jan Kåre Ness, NTB
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Det har opp gjennom tiden vært et større og større «folkekrav» om åpenhet og at samfunnet skulle være transparent. All informasjon skulle være tilgjengelig, ingenting holdes skjult og folket skulle vite om alt som skjedde. Nå begynner dette igjen å snu.
Trusselnivået er høynet, det er uro rundt oss og folk skal nå gjøres sikkerhetsbevisste. Men fungerer dette? Holder nasjonen Norge på med en grad av selvskading?
Det er uro og usikkerhet i verden, også i våre nærområder. Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) advarer alle mot trusler mot samfunnet.
Det er avdekket spionasje, mistanker og trusler om sabotasjer, desinformasjon og påvirkningsoperasjoner, økt kriminalitet. Kort sagt, det er blitt et mer utrygt samfunn.
Rikets sikkerhet
I krisetider og utrygghet burde vi forvente større bevissthet når det gjelder åpenhet og det å ha et transparent samfunn. Må det fortsatt være den store graden av åpenhet og informasjonsspredning som det var tidligere, da vi levde i en «dyp fred» uten trusler eller fiender?
Da skulle alt være åpent og Ola og Kari Nordmann hadde «krav» på å vite alt (nesten) som skjedde i samfunnet og som berørte landet. Nå har vi ikke lenger den «dype freden».
Vi har sikkerhetsloven som er revidert og beskriver opplysninger og infrastruktur som må beskyttes og skjermes. Det er rikets sikkerhet som skal ivaretas. Men hvor dypt stikker dette, og hvor bevisste er for eksempel pressen på hva som kan være en sikkerhetsrisiko eller ikke?
Må det nødvendigvis stå et stort stempel «Hemmelig» for at en sak skal være unntatt førstesiden i avisen eller flagges på TV i beste sendetid?
Ubåtbase og Finlandia Seaways
Jeg skal komme med noen eksempler på hva jeg mener med dette: Planer om ny stor ubåtbase på Vestlandet. Den bygges åpent (ikke i fjell). Lokalisering, størrelse, tidsplan, samarbeidsparter, kapasiteter alt kan leses åpent og omtales på riksdekkende media.
Er ikke dette kritisk infrastruktur og sensitiv informasjon? Må nødvendigvis hele verden få kjennskap til dette? Er det ikke noe som betyr noe for rikets sikkerhet?
Et annet eksempel er grunnstøtingen av Finlandia Seaways i Karmsundet. Det er i og for seg ikke noe galt i å opplyse om dette, men så kommer tilleggsinformasjonen. Skipet er lastet med luftvernsystemer som skal til Polen. Her får alle opplyst hvor disse skal utplasseres.
Greit at det tydeligvis er noe spesielt når det blir militært vakthold og sikring, men likevel. Hvorfor all åpenhet?
Når det gjelder åpenhet om samfunnskritisk infrastruktur, er det lett å glemme at disse ofte må beskyttes og at det involverer personell til vakthold og sikring.
Dette er en oppgave som i de fleste tilfeller ivaretas av Heimevernet. Heimevernet består av personell som har lokal tilhørighet og det er ikke så vanskelig å finne ut hvem de er.
Samles det inn informasjon om samfunnskritisk infrastruktur, tenker jeg det også vil være aktuelt å skaffe informasjon om hvem som har vaktholdet.
Da kan ukritisk åpenhet raskt skape en framtidig trussel mot berørt personell. Mitt spørsmål er om det transparente samfunn er i ferd med å utgjøre vår største sikkerhetsrisiko.
