Slik driver Russland med offensiv etterretning

Dette er tredje del av en kronikk i fire deler. Forsvarets forum publiserer delene fortløpende gjennom påsken, med én del hver dag. Du finner første del her og andre del her. 

I konkurransen mellom stater handler mye om å påvirke andre for å oppnå bestemte effekter, eller mål, for å sikre egne interesser. 

Åpent diplomati, møter, samtaler og mellomstatlige forhandlinger vil være en måte og metode som ikke er kontroversiell. 

Heller ikke interesse for politikk og politiske prosesser i andre land er feil eller unormalt, og er hva en kan kalle diplomati – eller sågar lovlig etterretning, selv om aktiviteten utføres av etterretningsoffiserer.

Påvirkningsoperasjoner

Noe annet er å influere – eller forsøke å påvirke – et demokratisk valg gjennom bruk og manipulering av for eksempel sosiale medier, slik en mener skjedde i Frankrike. 

Fra Frankrike er en videre kjent med at jødestjerner har blitt tagget på flere husvegger etter at krigen mellom Hamas og Israel brøt ut høsten 2023. Episoden skjedde rundt november 2023. 

Spørsmålet er naturlig nok hvem som tjener på dette? 

Hvem har interesse av å skape ytterligere splid og bråk? Hvem ønsker å sette ulike befolkningsgrupper opp imot hverandre og påvirke samfunnet i negativ retning? 

Så langt synes dette eksempelet å bli knyttet til FSB. Det er altså en kombinasjon mellom at «noe» gjøres fysisk, for så å bruke dette aktivt online i ettertid, for å øke og forsterke effekten.

Ser en historisk på dette med påvirkning, er dette en kjent metode brukt av REST, kjent som «active measures», eller aktive tiltak, som omfatter flere ulike dimensjoner og metodikk. 

Rebekah Koffler i boken Putin’s Playbook, sier følgende om dette russiske fenomenet kalt aktive tiltak, eller «aktivnye meropriyatiya» på russisk:

• Maskirovka – villedning

• Dezinformatsiya – desinformasjon

• Fal'shivka – forfalskninger

• Kompromat – kompromittering

• Provokatsiya – provokasjoner

Utenfor en norsk kontekst har EU tatt opp og drøftet denne tematikken og vurdert ulike hendelser, aktører, formål og så videre. 

Så på dette feltet, i likhet med flere andre når det gjelder bruk av etterretning, er det viktig å se det store bildet og ulike sammenhenger. 

Samtidig er det en viktig forskjell på hvordan Russland og Vesten generelt opptrer, hvor etterretningstjenester i Vesten ikke skal utforme eller gjennomføre politikk, men gi beslutningsstøtte. 

I Russland er det ikke slik, noe som blant annet materialiserer seg gjennom aktiv bruk av REST.

Sabotasje

Enda mer offensivt enn påvirkning er sabotasje, et begrep gjerne forbundet med krig eller krigsforberedende handlinger. 

Men sabotasje kan ha mange ulike karakteristikker, alt fra skum i eksospotter, ildspåsettelse og skadeverk, til ødeleggelse av digital infrastruktur. 

I denne sammenhengen er det derfor nærliggende å trekke fram gassrørledningene som ble sprengt i Østersjøen høsten 2022. 

Hva var dette egentlig? Det var definitivt ikke noe uhell, selv om en ikke vet hvem aktøren bak var og enkelte opplysninger knytter hendelsen til ukrainske dykkere.

Sprengningen viser uansett hva som kan skje i den verden vi lever i, uavhengig av hvem som stod bak gjennomføringen. 

Men at ødeleggelsen av rørene kan betraktes som sabotasje er relativt åpenbart, fordi dette var fysisk ødeleggelse av infrastruktur gjennom en villet, uønsket, bevisst handling med formål om å ødelegge.

Et annet relevant eksempel er fra høsten 2023 hvor 16 personer ble arrestert i Polen. Personene, som hadde blitt rekruttert via sosiale medier, plasserte blant annet webkamera langs jernbanelinjer i Polen. 

Signalene fra disse kameraene gikk til Russland. Det er derfor lett å tenke seg at dette var sabotasjeforberedende handlinger, slik polske myndigheter hevder. 

Årsaken? Langs disse linjene ble, og blir det, fraktet militært utstyr til Ukraina. 

For å kunne gjøre noe med dette fra russisk side, er det naturlig at en først må innhente opplysninger og analysere hva som skjer, hvor det skjer og når det skjer. 

Senest høsten 2024 kan dette ha fått enda en ny dimensjon. Tyske myndigheter har advart om flere hendelser hvor pakker i transitt har antent. 

Russiske aktører nevnes i teksten, men så langt er ikke hendelsene attribuert eller sporet til en navngitt person, gruppe eller organisasjon. 

Som metodikk rundt hva norske speditører skal være oppmerksomme på når det gjelder pakker i transitt, ble dette kommentert av meg i et intervju med Logistikk Innside november 2024. 

Bruk av vold og terror

Støtte til terrororganisasjoner og sanksjonering av terror, er et omdiskutert tema når en snakker om de tidligere sovjetiske og nåværende russiske sikkerhets- og etterretningsorganene. 

Temaet er behandlet i en historisk kontekst av Christopher Andrew og Oleg Gordievskij i KGB: The Inside Story, som dokumenterer ulike former for direkte og indirekte støtte til terrorisme. 

I en nyere kontekst er tematikken omhandlet i en artikkel av The Center for Strategic and International Studies (CSIS) kalt Russia’s Shadow War Against the West. 

Artikkelen setter flere metodikker i en historisk kontekst og omhandler både offensive og defensive metoder. Når det gjelder mer konkret informasjon om metodene, sier artikkelen følgende: 

«The most frequent type of weapon used in Russia’s shadow war were explosives or incendiaries (35 percent), including bombs; blunt or edged instruments (27 percent), such as anchors; and electronic attacks (15 percent).» 

Andre sier relativt tydelig at bruk av vold og voldelige midler er en russisk strategi og metode.

Saken med direktøren i Rheinmetall underbygger poenget og er knyttet til tematikken om likvideringer – altså planlagte og overlagte drap.

Avsløringen gikk på at direktør Armin Papperger, direktør i Rheinmetall, skulle drepes i et attentat. 

Nato bekreftet i januar 2025 at dette var en russiskstyrt operasjon som ikke var gjennomført, uten at det ble gitt detaljer om hvilken organisasjon. 

En planlegger drap på en sentral aktør og leder i et firma som bidrar til ukrainsk kampkraft gjennom våpenleveranser. 

I praksis vil det kanskje ikke redusere eller svekke våpenleveranser på kort sikt, men en slik hendelse vil definitivt skape frykt, usikkerhet og kanskje gjøre vestlige selskaper mer forsiktige. 

Skape splid og destabilisere samfunnet

Et eldre sitat fra Oleg Gordievskij i selvbiografien Next Stop Execution, sier en del om dette: 

«..the policy of the Kremlin and the KGB was to split Europe and prevent its consolidation.» 

Med andre ord var det styrt politisk og med bevisste handlinger da REST arbeidet mot vestlige mål, hvor flere organisasjoner, spesielt på den politiske venstresiden, ble infiltrert og brukt av REST. 

Det er kjent at blant annet ulike fredsbevegelser på 1970–tallet ble brukt, uten at organisasjonene nødvendigvis selv var klar over at de ble utnyttet på denne måten av REST.

Hensikten var å skape splid og uenighet, dreie den politiske debatten i anti-Nato retning, influere politikere og påvirke politikken i tråd med sovjetiske interesser. 

Men selv om tematikken er «gammel», benyttes teknikkene fortsatt med referanse til Kofflers liste, som nevnt tidligere. For eksempel å klistre opp anti-Nato klistermerker i Brussel. 

Et annet interessant eksempel er fra Sverige, hvor brenning av Koranen muligens kan knyttes til REST. 

Denne brenningen, og andre, skapte problemer for Sveriges Nato–søknad idet Tyrkia lot seg provosere av hendelsen. Stiller en spørsmålet «cui bono» – altså «hvem tjener på dette», så er svaret åpenbart Russland.

Gjennom en enkel bokbrenning, blir den politiske diskursen påvirket. Det blir støy, ulike befolkningsgrupper og interesser settes opp mot hverandre, stater reagerer negativt og så videre. 

En annen mulighet er at for eksempel miljøvernere og aktivister som i utgangspunktet er ikke-voldelige og ikke ønsker å bruke vold for å nå politiske målsettinger, kan bli forledet og utnyttet av REST: 

«The targeting of movements like environmental groups is effective because it allows the SVR to put arguments to elite groups in target countries that have legitimate political standing and are therefore protected from interference by counterintelligence organisations.»

Villedning og PSYOPS

Etter at U.S. Marine Corps formaliserte sin tilstedeværelse i Norge rundt 2016, kom det en uttalelse fra det russiske forsvarsrådet om at Stjørdal nå var et mål for russiske atomvåpen. 

Det er meget mulig at dette var seriøst og alvorlig ment, og kanskje ikke noen overraskende uttalelse. 

Samtidig er det interessant å se hvordan slike uttalelser blir brukt i Norge og tillagt vekt. Da har muligens Russland oppnådd ønsket effekt, samtidig som en nødvendigvis må høre på hva Russland sier. 

Spørsmålet er uansett: var det villedning, en seriøs advarsel eller PSYOPS  for å skremme Norge, hvor metoden var bruk av media?

Et annet interessant poeng i dette er den såkalte uvennlisten som Russland opererer med. Hva Russland ønsker å oppnå er uvisst, foruten å sende et tydelig politisk signal til Norge. 

Historisk har Russland (og Sovjetunionen) alltid forsøkt å drive ulike former for psykologiske operasjoner mot Norge, spesielt knyttet til vår rolle i Nato. 

Nyere forskning, utført av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), har sett på hvordan media brukes aktivt som et ledd for å påvirke eller endre narrativet i en bestemt retning. 

Kronikk

Har russisk etterretning noen framtid?

Av Dag Røhjell

Ikke overraskende er det norsk støtte til Ukraina som er gjenstand for falske nyheter, villedning, omskrivning av hendelser og misvisende rapportering primært via sosiale medier, som dekker hovedinnholdet i rapporten. 

Kanskje greit summert opp i konklusjonen til rapporten: «Russiske aktører forsøker å undergrave støtten til Ukraina og portrettere Norge (og Vesten) som fiendtlig innstilt til Russland.»

I en russisk kontekst omtales PSYOPS på en annen måte, og er definert som tiltak med informasjonspsykologiske effekter. I likhet med andre begreper og definisjoner, er de russiske noe annerledes enn hva Vesten, Norge og Nato bruker. 

Det er allment kjent at de fleste større tv-kanaler, og andre medier i Russland, er under kontroll av Kreml. Media brukes aktivt eksternt utenfor Russland, men har kanskje primært en intern målgruppe. 

Metoden med informasjonskampanjer, psykologiske operasjoner og bruk av media er uansett velprøvd med historiske linjer.

Testing av motreaksjoner og norsk beredskap

Hvordan reagerer Norge når det flyr droner ved oljeinstallasjoner eller militære anlegg? Hva skjer når militære øvelser kartlegges? Hvordan agerer norske myndigheter når GPS eller GSM–nett faller bort? Hva er «våre» mottiltak? 

Dette er sentrale spørsmål som Russland typisk vil bruke sine etterretningsorganisasjoner til å besvare. 

Poenget er at dette henger tett sammen hva som er russiske kapasiteter og evner, spesielt i en militær kontekst. Det finnes relativt mange eksempler som kan være – og som ikke trenger å være – styrt aktivitet fra REST.

Samtidig er det nærliggende å tro at i den konflikten Russland har med Vesten, vil REST ha en aktiv rolle for å understøtte russiske interesser i et forsøk på å svekke eller teste Norge gjennom ulik metodikk. 

Det er med andre ord viktig å se ting i sammenheng. 

Uforklarlige små og uviktige hendelser kan få annen betydning om den settes i sammenheng med andre opplysninger. Det handler om Norges omforente situasjonsforståelse basert på et så komplett trusselbilde som mulig. 

Men det fordrer samarbeid, rapportering og innmelding av alle små og store hendelser som kan være relevante. 

Spesielt der verdien kan sies å være en del av norsk totalberedskap, forsvarsevne, kritisk infrastruktur, militære mål, strategiske viktige mål for Russland og så videre. 

Men som russisk metode framstår dette som aktuelt, blant annet for å vurdere norsk totalberedskap og totale forsvarsevne.

fikk du med deg disse?

Nyheter

Haga får etterretningspris

etterretningstjenesten

Kunne du blitt spion? Dette ser E-tjenestene etter

Nytt om navn

Blir assisterende stabssjef for etterretning i Nato