Slik driver Russland med defensiv etterretning

Dette er del 2 av en kronikk i fire deler. Forsvarets forum publiserer de neste delene fortløpende de kommende dagene, med én del hver dag. Del 1 finner du her. 

Muligens en noe misvisende beskrivelse, men med defensiv menes mer passiv innhenting og innsamling, minus voldselementet. 

Defensiv innhenting av opplysninger og informasjon, kan være med på å danne grunnlaget for aktive tiltak og mer skarpe operasjoner. 

Slik sett kan skillet oppfattes kunstig, men er gjort som en slags klassifisering. De aktive metodene kan potensielt være mer farlige, fysiske og direkte truende. 

De passive er også en aktuell trussel, og kanskje mer sannsynlige.

Understøtte egen industriell utvikling – industrispionasje

President Vladimir Putin var tydelig på dette punktet sommeren 2023. Russisk etterretning skal brukes aktivt for å støtte russisk industri og egen industriell utvikling. Samtidig snakket ikke Putin konkret om hvordan REST skulle løse oppdraget, men dette framstår åpenbart som et definert mål for REST generelt og SVR spesielt, som også ble nevnt i uttalelsene. 

Punktet må også sees i lys av vestlige sanksjoner, som har gjort at Russland ikke klarer å skaffe verken teknologi eller varer som de trenger på lovlig vis, selv om reell effekt av sanksjonene er omstridt. En ting vil være rene militære behov og våpen, noe annet er behovene til den russiske industrien. 

Nå ser det ut som Russland i større grad har omstilt industrien til en krigsindustri, og det er usikkert hvor mye effekt sanksjonene altså har. Men uttalelsen til Putin illustrerer uansett åpenbart et behov – eller etterretningsmål. Metoden vil da kunne være både analog og digital for å skaffe nødvendig kunnskap og kompetanse fra norske virksomheter.

For norske virksomheter er dette verdt å merke seg. En ting er om en produserer avansert utstyr eller høypotente produkter innen maritim sektor eller forsvarssektoren. Eventuelt om varene er på listene og oversiktene som Direktoratet for Eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) opererer med. 

Da er det lett å si nei til nye kunder eller indirekte selge til Russland samtidig som alt direktesalg er i praksis forbudt høsten 2024. Men norske virksomheter kan bli forsøkt lurt og russiske omgåelser av sanksjonene er kjent modus og metode. 

Anskaffelser av produkter

Dette punktet henger sammen med foregående punkt, men omhandler det mer taktiske og konkrete en kan se i Norge, med utgangspunkt i den russiske ambassaden, konsultatet eller handelsrepresentasjonen. Sommeren 2023 var det flere oppslag i media om hvordan russiske etterretningsoffiserer fra GRU opererte i Norge og bedrev innkjøp av forskjellig utstyr. 

Dette som metodikk framstår derfor som svært aktuelt. Så blir det muligens et mer politisk spørsmål om ullsokker, sjokolade og andre mindre «farlige» ting også skal omfattes av dette, gitt at det bidrar til det russiske militæret. 

Slike anskaffelser gjøres da heller ikke av etterretningsoffiserer, men av sivile aktører og er rene kommersielle produkter. 

Saken fra The Barents Observer om russisk kampkraft, viser hvordan personer med grensekryssende aktivitet og tilgang på gode kvalitetsprodukter i norske butikker, kjøper varer for å videresendes til den russiske fronten i Ukraina og soldatene som tjenestegjør der.

Politikk og politiske prosesser – hvem og hva bidrar

Når Norge velger å sende tungt militært materiell til Ukraina med strategiske effekter, er dette ikke en beslutning som treffes hos selskapene selv. Det er åpenbare politiske prosesser bak. For å forstå disse, og kanskje søke å påvirke, eller kartlegge sentrale personer, må en innhente og identifisere. Dette går også på den generelle støtten til Ukraina, for eksempel det norske Nansenprogrammet.

At REST vil søke å kartlegge dette – altså personer og prosesser knyttet til norsk politikk og politikkutforming, framstår som et klassisk etterretningsoppdrag slik det blant annet framgår i boken til Svein Lamark, Havmåke. En har både ulike aktører, kanskje flere mål og ulik aktivitet hvor det benyttes flere forskjellige metoder og virkemidler.

Oppsøkende kontakt med personer både innenfor politikk, samfunnsliv, akademia, teknologi og så videre, er en metode som er særdeles aktuelt for REST. Dette har PST kommentert i media, for eksempel når det gjelder Arendalsuka. 

Så har nok denne muligheten blitt begrenset etter februar 2022, spesielt når det gjelder etterretningsoffiserer fra de russiske representasjonene i Drammensveien som arbeider under diplomatisk dekke. 

Russland har havnet i en slags diplomatisk «fryseboks» og de må kanskje utnytte andre metoder. Alternativt om det finnes enkeltpersoner som er kritiske til norsk Ukraina-støtte, partier som har en uttalt motvilje mot Nato og USA, grupper som er positivt innstilt til Russland, hvor disse har noen sårbarheter som kan utnyttes med tanke på tilnærming og rekruttering. 

Innhenting av opplysninger og dokumenter

Innsamling av opplysninger fra åpne kilder, for eksempel aviser, tv, offentlige utredninger og så videre, kan kalles lovlig etterretningsaktivitet. Tyveri eller underslag av graderte dokumenter er noe annet. 

REST har vist seg kapable på sistnevnte gjennom flere saker i Norge, selv om noen ligger flere år tilbake i tid. For eksempel gav både Gunvor Galtung Haavik og Arne Treholt sine føringsoffiserer fra KGB (Komiteen for Statens Sikkerhet) sikkerhetsgraderte dokumenter som de urettmessig tok fra sin arbeidsgiver. Disse historiske sakene er blant annet beskrevet av Ørnulf Tofte i Spaneren. 

Den såkalte DNV-saken er også relevant, selv om dommen lød på korrupsjon. Skillet er – forenklet forklart, at det som SVR fikk overlevert ikke var gradert eller direkte truet norsk sikkerhet. Men det var like fullt ikke tillatt for senioringeniøren å dele dokumentene han gav fra seg og han er dømt for korrupsjon. 

Det er ikke dokumentert at senioringeniøren gav fra seg opplysninger som kunne betraktes som trusler mot grunnleggende nasjonale funksjoner eller interesser (GNF og GNI). På den andre siden er det allment kjent fra litteraturen, for eksempel omtalt i nevnte bok av Lamark, at en vil diskutere og drøfte mer enn hva som kanskje overleveres fysisk. Utnyttelse av kilder har derfor flere aspekter enn hva som alltid er synlig. 

Å innhente opplysninger kan betraktes som en av flere kjerneoppgaver for REST. Hvorvidt REST ønsker opplysninger som går imot det offisielle synet til Putin og Kreml, er en annen sak. 

Teknisk innhenting

Blant de 15 russiske etterretningsoffiserene som ble utvist fra Norge i april 2023, var det ikke bare personell som drev med menneskebasert innhenting eller Human Intelligence (HUMINT). 

sør-varanger

Vil ha UD nær grensa til Russland

PST har tidligere kommentert at ambassaden har vært brukt som plattform for teknisk innhenting rettet mot norske mål. En kan dermed legge til grunn at utvisningen også omfattet støttepersonell og andre spesialister utover de som bedrev menneskebasert innhenting.

Med andre ord så henger mye sammen, og tekniske kapasiteter med utgangspunkt i ambassaden vil typisk understøtte annen aktivitet. 

Det vil for eksempel kunne være regelrett innhenting og kartlegging via norske mobilnett, monitorering av sambandskanaler og nett som brukes av nødetatene i Norge, avlytting av bestemte frekvenser eller andre former for kommunikasjonsavlytting. 

Dette vil nødvendigvis kreve både utstyr og trent personell. SIGINT (signals intelligence) er én av de klassiske innhentingsmetodene, og REST vil nok alltid forsøke å bruke denne metoden.

Identifisere målpersoner

Før en kan komme til en rekruttering av en kilde eller agent, må en målperson identifiseres og kartlegges. Dette kan naturligvis gjøres fra mange steder, både i og utenfor Norge. 

Kartlegging av målpersoner henger sammen med hvilke etterretningsmål en har og hvem som kan skaffe aksess til disse målene. For eksempel vil ansatte med tilgang til kritisk informasjon, tilgang til politiske beslutningstagere eller militære underleverandører og norske våpenprodusenter, også framstå som interessante fra et russisk perspektiv.

Dette er naturlig nok ikke noe særrussisk og noe alle etterretningsorganisasjoner bedriver. Samtidig er det grunn til å være ekstra oppmerksom på denne tematikken når det gjelder REST, og hvilken nytteverdi personer i Norge har – både med og uten tilgang til sensitive opplysninger, og med og uten relasjoner til Russland. 

Poenget, slik blant annet PST kommuniserer, er at autoritære og totalitære land som Russland i større grad vil kunne bruke tvang, press og trusler for å framtvinge et samarbeid. Men først vil det være en kartlegging, som kan være en relativt lett jobb, gitt vår aktive selvovervåkning i sosiale medier og alt som finnes om hver enkelt av oss på Internett. 

Rekruttering

Etterretningsorganisasjoner ønsker alltid å rekruttere en kilde eller en agent. Det er ofte målet med de fleste menneskebaserte relasjoner og er en sentral innhentingsdisiplin. 

En kan hevde at dette kan betraktes som offensivt og operativt, men karakteriseres her som defensivt når det gjelder selve rekrutteringsfasen og etableringen av en slik relasjon, enten den er åpen eller skjult.

Rekruttering av kilder er også noe PST advarte mot i NTV 2024, som sier at statlige aktører, inkludert Russland, vil forsøke å rekruttere personer i Norge og norske virksomheter.

Rekruttering kan foregå i mange ulike settinger, alt fra analoge til digitale plattformer. Den klassiske framgangsmåten går ut på å benytte tilstelninger, foredrag, seminarer, konferanser, utstillinger eller andre steder hvor folk møtes, diskuterer og utveksler data, for å initiere kontakt og avtale et senere møte. 

Hendelsen med nevnte senioringeniør fra DNV illustrerer poenget. Saken er relativt ny, men veldig lik eldre historiske eksempler slik det ble kommentert i Dagbladet: «Klassisk spionsak», hvor saken med Treholt nevnes i teksten.

Den mer moderne varianten er digital via Telegram for eksempel. Det trenger altså ikke skje fysiske møter lengre, men personer kan rekrutteres, føres og kontrolleres digitalt. En fordel med dette er selvsagt lokasjon. En trenger ikke «boots on the ground» – altså folk til stede – når en kan sitte på et kontor i Moskva og gjennomføre alle faser. 

Spesielt etter utvisningen av mange hundre russiske etterretningsoffiserer fra Vesten etter februar 2022, har direkte og fysisk kontakt blitt gjort vanskeligere av den enkle grunn at REST ikke har personell fysisk på plass. 

Med andre ord vil digital kilderekruttering, herunder via ulike facebookgrupper eller telegramkonti, være en aktuell erstatning, slik for eksempel PST-sjef Beate Gangås har advart imot når det gjelder REST.

LES OGSÅ:

etterretning

Haga får etterretningspris

Meninger

Sikkerhetsklarering er på mange måter urettferdig av natur

Kronikk

Krigen, bjørnen, dragen og nasjonens sikkerhet