Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Denne kronikken ble først publisert hos Atlanterhavskomiteen.
På forsiden av Etterretningstjenestens (ETJ) åpne trusselvurdering, Fokus 2024, figurerer faretruende skikkelser av en bjørn og en drage over opprørt hav. Begge ser ned på et snødekt fjell ute i havet – kanskje et symbol på Norge eller Nordområdene. Dramatisk? Ja.
E-tjenesten tegner et alvorlig bilde av truslene som truer norsk og europeisk sikkerhet. Ikke uventet er Russland og Kina hovedaktørene. Russlands krig i Ukraina og ikke minst krigens utfall vil avgjøre Moskvas videre ambisjoner og grad av trussel mot norsk sikkerhet og norske interesser.
Vi står overfor en langvarig krig og en enda lengre konflikt med Russland. Kina støtter i stor grad Russlands krigsinnsats og øker sin etterretnings- og påvirkningsaktivitet spesielt i det digitale rom, også overfor Norge.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) trekker i Nasjonal trusselvurdering (NTV) også frem de statlige trusselaktørene Russland og Kina. Krigen i Ukraina fører til skjerpet russisk informasjonsbehov og etterretningsaktivitet i Norge. Kina utgjør samtidig en betydelig trussel som PST mener vil tilta i tiden fremover gitt økende stormaktsrivalisering, interesser i Arktis og kinesisk fokus på å kontrollere forsyningskjeder.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) legger med «Risiko 2024» vekt på demokratiske samfunns-sårbarheter, og de grep hver og enkelt av oss kan bidra med for å styrke den digitale sikkerheten. Trusselaktører som Russland og Kina anvender ny teknologi ofte hurtigere enn norske virksomheter og enkeltpersoner er forberedt på.
Når truslene endrer seg, må og vår forståelse av forskjellige sårbarheter og forsvaret av disse endres. NSM advarer mot fysiske og digitale sårbarheter, avhengighet av leverandørkjeder, utsatt kritisk infrastruktur og cybertrusler.
Behov for økt samarbeid
Tradisjonen tro de siste årene, la våre tre etterretnings- og sikkerhetstjenester sammen frem sine trussel og risikoanalyser 12. februar 2024. En koordinert fremleggelse er et godt grep for å vise samarbeid og ikke minst nødvendig ettersom trusler går på tvers av tjenestenes ansvarsområder. Det er ikke nytt at trusler er sektorovergripende, men med Russlands invasjon er det enda klarere at vi står i en forverret geopolitisk situasjon over tid.
Statlige trusselaktører vil søke å ramme hele samfunnet inklusive sivile aktører og det fulle spektrum av totalforsvarsaktører. Det er en formidabel oppgave å se helheten, og samarbeid mellom tjenestene er et godt utgangspunkt. Likevel, som tidligere nasjonale terror-hendelser har vist, samarbeid og tillitsbygging mellom tjenestene og forskjellige sektorer kan alltid bli bedre.
Trusler innen informasjonsdomenet er kanskje mest utfordrende å bekjempe. Demokratier dør som kjent innenfra. Russiske, og i økende grad kinesiske aktører, er svært gode til å utnytte splittelse og konfliktlinjer i vestlige samfunn. Kunnskap og åpen debatt er de viktigste virkemidler her hjemme for å begrense skadevirkningene av ekkokamrene i sosiale medier, hvor automatiserte påvirkningsaktører ser ut til å operere fritt. Andre virkemidler kan og vurderes, erfaring fra Ukraina viser stor effekt av å begrense handlefriheten til russiske informasjonsaktører.
Russlands krig i Ukraina er inne i en tung fase sett med ukrainske og vestlige øyne.
Russland har militarisert sin økonomi og forsvarsutgifter overgår for første gang sosiale kostnader. Samtidig får Russland missil og ammunisjon i store mengder fra Nord-Korea og Iran, med komponenter og materialer for krigsinnsats fra Kina. Russland vil i 2024 og 2025 kunne dra nytte av lagre med våpen og ammunisjon som moderniseres.
Vestlige partnere fremviser ikke tilstrekkelig vilje og Europa alene har ikke evne til å støtte Ukraina på kort sikt med nødvendig ammunisjon, luftvern, langtrekkende missiler og våpenplattformer. I 2024 vil Russland sannsynligvis ha en materiell fordel som vil kunne gi videre russisk fremgang langs frontlinjen. Dersom ikke Ukraina-støtten bedres vil vi til våren gjenoppleve ukrainske tap og lidelser som i tidligere faser av denne krigen.
Vestlige lands bidrag inn i krigen avgjør norsk sikkerhet i tiår fremover.
Hvordan denne krigen ender vil påvirke videre russisk ambisjon. Et Moskva som kommer ut på den andre siden med en hel eller delvis suksess vil ha videre territorielle ambisjoner. Å tro noe annet er regelrett ønsketenkning. Putin og Moskva har uttalt klare ambisjoner for alle russisktalende og områder som tidligere var under den russiske tommel. Slike stater skal ikke velge selv. Russland vil opptre mer selvsikkert i Nordområdene, overfor Nato-land, og kanskje teste artikkel 5 i Atlanterhavstraktaten.
Spesielt om det utvikles splid internt i Nato-alliansen om byrdefordeling eller USA uttrykker tvil om sine forpliktelser. Slikt gir økt handlingsrom for Moskva. Et slikt scenario vil kreve høy satsning på forsvar i lang tid. Et Russland som fremstår å ha tapt krigen, eller å ikke ha vunnet, er klart å foretrekke. Det kan føre til russiske refleksjoner rundt veien videre og åpner mulighetene for politiske endringer. Et svekket Russland vil i stor grad ha nok med seg selv, men fortsatt sannsynligvis være en destabiliserende aktør i europeisk sikkerhetspolitikk. Det siste scenariet gir likevel klart lavere kostnader på forsvar.
Hvor raskt og hvordan er norsk sikkerhet truet?
E-tjenesten trekker frem i sin vurdering at det vil ta to til fem år etter opphør av krigshandlinger for Russland å gjenoppbygge sitt forsvar til pre-invasjon status. Det er raskt og langt kortere tid enn hva fjorårets Fokus vurderte, grunnet endring i krigsstøtten til Russland og en militarisering av økonomien.
Det kan argumenteres at Russland før 2022 var svakere konvensjonelt enn Nato og at det dermed ikke er rasjonelt for Russland å teste eller utfordre Nato. Minner om at det egentlig ikke ble vurdert som «rasjonelt» av Russland å angripe Ukraina.
Videre, Moskva vil ikke slutte å ha en militarisert økonomi straks det har gjenoppbygget sine landmilitære styrker og missillagre. En omstilling tilbake til normalen er vanskelig, om det i hele vil være ønsket. Trusselpersepsjonen mot Nato vil vedvare selv etter en våpenhvile. Russland vil fortsatt få krigsstøtte fra autoritære regimer, hvor Kinas vil være viktigst.
Erobring av territorier gir krigsgevinst gjennom tilgang til ressurser og befolkning, som igjen styrker russisk militærproduksjon og mobiliseringsmasse. Om ti år kan derfor Russland stå frem som langt mer kapabel og truende enn før 2022. Vi må imidlertid ikke se oss blinde på kjølig rasjonale rundt militære konvensjonelle virkemidler.
Usikkerheten øker fremover, og det er viktig for E-tjenesten, PST og NSM å formidle trusler og risiko slik at beslutningstakerne kan prioritere bedret forsikring gjennom styrket forsvar og totalforsvar. Vi bør planlegge for en langvarig konflikt der Moskva anvender alle tilgjengelige virkemidler til å forstyrre, utfordre og splitte vestlige samfunn - og spesielt Nato-land. Russiske militære styrker opptrer allerede aggressivt og det kan oppstå potensielt eskalerende hendelser overfor Nato-aktører i Svartehavet, Østersjøen eller i Nordområdene.
Maritim sikkerhet blir viktig med økt fare for sabotasje på infrastruktur. Stormaktsrivaliseringen mellom Kina og USA vil føre til økt kinesisk aktivitet; gjennom Russland i Arktis, digitale trusler, påvirkning, og etterretningsoperasjoner. Våre etterretnings- og sikkerhetstjenester får dermed en hektisk periode i lang tid fremover, innen hele trusselspekteret.
Den umiddelbare prioritet bør være økt støtte til Ukraina fordi det er moralsk viktig å bidra stilt overfor en autoritær aggressor - og fordi det sterkt er i vår egeninteresse. En russisk oppfattelse av suksess i Ukraina vil sterkt negativt påvirke norsk sikkerhet i lang tid fremover og bli dyrere enn å hjelpe Ukraina nå. Det kan også virke preventivt på Kinas ambisjoner.
Samtidig er det viktig å ta grep nå for å styrke eget forsvar frem i tid, gitt usikkerheten forbundet med Ukraina-krigen og hovedaktørene Russland, Kina og USA. Ifølge E-tjenesten står Russland sterkere nå i krigen enn for ett år siden, altså er sannsynligheten for russisk suksess eller delsuksess større nå.
Det er alvorlig, og noe Vesten kan endre, om det er tilstrekkelig vilje. Det haster.
