Fire viktige prinsipper som kan øke din resiliens mot krise og krig

I Norge fikk vi under 2. verdenskrig føle på hvor viktig tilgang på objektiv informasjon var, i kampen om det rådende narrativet før, under, og etter Tysklands angrep på Norge 9. april 1940. Tyskland forsøkte flere ganger å skremme Norge til fredelig å la seg okkupere. 

Allerede første invasjonsdag 9. april, forsøkte kuppmakeren Quisling å få de norske styrkene til å legge ned våpnene, da han hevdet at motstand var «nytteløst» og et samarbeid med Tyskland var til Norges «beste!». Etter hvert som den tyske okkupasjonen skred frem, så konkurrerte Quisling sine radiotaler og tyskkontrollerte media med radiotaler fra eksilregjeringen i London, og illegale aviser produsert av norske motstandsfolk. 

Tilgang på uhildet informasjon sto hele tiden sentralt, og informasjonstilgangen påvirket det norske folks holdninger til den tyske okkupasjonsmakten generelt, og Norges evne til fortsatt sivil og militær motstandskamp spesielt. 

Mange sivile nordmenn ble involvert i denne kampen, og det var samarbeidet mellom sivile og militære (Milorg) motstandsfolk som samlet sett utgjorde den totale forsvarsevnen i landet vårt under okkupasjonen. 

Slik er det fortsatt i dag, selv om vi lever i en ny tid med nye utfordringer, så er dette poenget minst like viktig. Vi snakker ofte om «totalforsvaret», det som vil kunne utgjøre nasjonens samlede motstandsevne i en krigs- eller krisesituasjon. 

Forberedt – på hva? 

Spesielt for småstater som Norge, er dette viktig, da vi av ulike naturgitte årsaker ikke har muligheten til for eksempel å ha en stor militær styrke stående. Det samme gjelder sanitet, vi er helt avhengig av opprettholdelse av sivile helseinstitusjoner i en krigssituasjon.

Flere artikler i norske medier har i det siste pekt på andre nordiske lands fokus på totalforsvar, forsvarsvilje og psykologisk forsvar. Dette er svært viktige tema, og noe som vi i Norge også er opptatt av. Nylig gav forsvarssjefen tre råd til hvordan alle kan være bedre forberedt individuelt for å sikre oss. 

Temaet var blant annet etablering av personlige beredskapslager, å sørge for oppdaterte elektroniske kommunikasjonsenheter og kritisk tenkning når det gjelder sosiale medier. Dette er svært viktige råd som jeg vil støtte, og jeg vil i denne kronikken i tillegg peke på et ofte glemt tema som vil kunne øke den samlede robustheten i samfunnet: psykologisk forsvar. Resiliens handler også om å være mentalt forberedt. Men forberedt på hva? 

Nyheter

Sjef E-tjenesten: Økt terrortrussel i Europa

Den utenrikspolitiske situasjonen viser at den gamle dikotomien mellom de to tilstandene krig eller fred, i relasjonen mellom nasjoner, kanskje ikke har like stor gyldighet lengre. Nå snakkes det om «hybridkrig» og «multidomeneoperasjoner». 

Med dette så menes at det foregår en lavintensitetskrig kontinuerlig, også i domener som ligger langt fra den konvensjonelle slagmarken. I cyberdomenet foregår konflikten mer eller mindre kontinuerlig. Med dette menes at stater og ulike aktører driver med cyberoperasjoner både for å få tilgang til informasjon, og til å påføre hverandre skade. 

Psykologisk krigføring

Krigen mot Ukraina har nå snart pågått i ti år, med Russlands klare mål om overtagelse av Ukrainas territorium. En slik langsiktig strategi har nok dagens liberale Europa brukt lang tid på å ta innover seg. Vi forholder oss nå til en hybridkrig hvor Russland kjemper mot vesten, i ulike domener. Kampen utkjempes ikke minst i informasjonsdomenet, men også i rom(et) over oss, cyberdomenet, men ikke minst i informasjonsdomenet. 

Her handler kampen fra Russland sin side om å selge inn et «narrativ» om et stadig mer ekspansivt og aggressivt Nato, på bekostning av Russlands sikkerhet. Norge er ikke i en konvensjonell krig med Russland, men mange av de ordinære diplomatiske kanalene er stengt, og Norge betegnes som et «uvennlig» land. 

Hva er så psykologisk krigføring? Ifølge Wikipedia er det «å benytte seg av propaganda og andre psykologiske virkemidler for å påvirke fiendens meninger, følelser, holdninger og adferd slik at den støtter egen nasjons interesser i krigssituasjoner og/eller i fredstid.»

En metode for å vinne kampen om informasjonsdomenet er å utnytte våre «svake» sinn. Vår evne til kritisk tenkning kan svekkes av sosiale media og smarttelefoner. Sosiale medier kan utnytte de kognitive fordommene og innebygde mentale beslutningssnarveiene som ble beskrevet i Nobelprisvinneren Daniel Kahnemans bok, «Thinking, Fast and Slow». 

Nyhetsfeeds og søkemotorer viser resultater som stemmer overens med våre preferanser, og øker dermed den iboende bekreftelssesskjevheten vi tenderer mot. Vi tolker ofte ny informasjon bekreftende til forutinntatte oppfatninger. Folk bruker mindre tid til å lese innhold, selv om de øker hyppigheten av deling. Sosiale meldingssystemer er optimalisert til å distribuere korte utdrag, som ofte utelater viktig kontekst og nyanser. 

Dette kan lette spredningen av både bevisst og utilsiktet feilaktig informasjon og manipulerte fortellinger. Korte tekster kombinert med slående bilder, hindrer lesere i å få dybdeinformasjon, og dermed muligheten til å forstå andres motiver og verdier. Dette igjen kan fremme gruppetenkning, polarisering, samt at man ser meningsmotstandere som en fiende. 

Vi trenger et psykologisk forsvar

Scenarier som ikke innebærer en fullskala krig, men som likevel kan skje i framtiden, er således mange, i en ikke uttømmende liste vil man kunne nevne ulike provokasjoner, sabotasje av infrastruktur, informasjonskrig og cyberangrep. Strøm, vann, varme, infrastruktur, olje- og gassinstallasjoner, samt internett og databaser kan skades eller settes ut av spill, og redusere nasjonens fungering over kortere eller lengre perioder. 

Dette er relativt sett mindre krevende scenarier, sett opp mot de klart større samfunnsmessige konsekvensene av en militær invasjon, eller en militær konfrontasjon mellom Nato og Russland.

Kronikk

Mental trening kan redusere forekomst av mobbing og trakassering

Mange med militær bakgrunn kjenner til Carl von Clausewitz, en offiser og krigsfilosof som levde under napoleonstiden, og utarbeidet en krigsfilosofi. Noe av det som er spesielt med dette forfatterskapet er at Clausewitz ikke skrev en teknisk «krigermanual», men en helhetlig filosofi som fortsatt har relevans for konflikt mellom moderne stater. I sin bok «Om krigen». 1832 skrev han blant annet: «Self-reliance is the best defence against the pressures of the moment.» «On War (Book 1)» 1832.

Å forberede seg på krisen er kanskje den beste måten å unngå den på, da det å bygge styrke også har en avskrekkende effekt. Så hva kan vi som enkeltmenneske og nasjon gjøre i usikre tider? Vi må bygge opp vår resiliens, både militært, som land og mennesker, materielt og psykologisk.

Som sanitetsoffiser med et lederansvar for psykisk helse i Forsvaret, er jeg mest opptatt av det siste aspektet. Vi trenger et psykologisk forsvar, som øker evnen vår til å motstå stress i møte med krise og krig. Vårt forsvar mot påvirkningsoperasjoner i det kognitive domene bør økes, slik at vi klarer å forbli kritiske til kilder og (des)informasjon. 

Råd for å bygge resiliens i usikre tider

Forsvarets sanitet ved Institutt for Militærpsykiatri og Stressmestring utga i forbindelse med i 2022 en veileder til ivaretakelse av psykisk helse i forbindelse med Russlands angrep på Ukraina. 

Alle disse rådene vil være gyldige også for sivilbefolkningen, og kan forstått anbefales. Her følger en noe fortettet utgave av de viktigste prinsippene som kan øke din resiliens mot krise og krig.

1. Fokuser på din egen resiliens. Ved å øke din individuelle resiliens, både materielt og økonomisk, samt forebygge psykisk og fysiske uhelse, vil vi lettere kunne stå imot påkjenninger. Ved å investere i deg selv, så vil du kunne stå sterkere i en eventuell krise og krigssituasjon. Ved å være i pluss når det røyner på, får du overskuddskapasitet til å hjelpe andre. Er du i tvil om egen helse, så oppsøk profesjonell hjelp.
2. Forhold deg til fakta. Vær kritisk til informasjonens kilder, og innholdet. Hvorfor kommer denne informasjonen akkurat nå, på denne måten, hvem kan ønske at du tenker på denne måten? Bruk sider for faktasjekking, det kan være opplysende, og avsløre faktafeil og konspirasjonsteorier. 
3. Vær fleksibel og åpen. Vi kan ikke kontrollere alt som skjer rundt oss, men hvordan vi tenker og forholder oss til det som skjer og ikke skjer. Ved å være åpen for endringer kan man være forberedt, uten å gå rundt og gruble på katastrofescenarier. Tenk igjennom de scenariene som kan skje, men uten å binde deg til dem, dvs. tenke at de må skje. Hva er det verste som kan skje, og hva gjør jeg da? 
4. Samhold gjør sterk. Er du usikker og redd for framtiden? Snakk med andre, vær åpen om dine tanker. Dette hjelper mot grubling og negative tankespiraler. Sosiale relasjoner vil alltid være vårt viktigste vern mot psykisk stress. Samtidig kan du drøfte informasjon som gir usikkerhet med andre. Tenk også på om du har alternative måter å nå nettverket ditt på, dersom internett og strømnett går ned. 

Individuelt og kollektivt

«Løs oppdraget og ta vare på folka dine.» Det er det vi som ansatte i Forsvaret skal gjøre i fredstid, i krise og krig. Men sivilsamfunnet er også en del av totalforsvaret, og vi bør ha en strategi for beredskap og resiliens også her. Vi har alle forpliktelser til samfunnet vårt, og i krise og krig er det totalforsvaret som gjelder. Da vil også de sivile ha en stor rolle å spille i forsvaret av landet vårt.

Vårt psykologiske forsvar bør derfor både bygges individuelt, som er rådet i denne kronikken, men helst også kollektivt. I Sverige har man etablert MFP, som er forkortelsen «myndigheten for psykologisk forsvar». Denne «myndigheten» arbeider systematisk med å gjøre sivilsamfunnet mer robust mot for eksempel påvirkningsoperasjoner. 

Hvordan kan Norge som stat i framtiden bidra til å gjøre samfunnet vårt mer psykologisk robust, slik at vi ikke taper kampen i det kognitive domenet? I Forsvaret er vi vant med denne typen resilienstenkning. Det vi bør få på plass er en overordnet plan som kan overføre kunnskapen Forsvaret og andre aktører sitter med til en overordnet nasjonal strategi, for å øke resiliensen i befolkingen, og derved motstandsevnen til totalforsvaret i krise og krig.

Kronikk

Krigen i Ukraina har ikke gått i lås