Styrkesjefen i Kabul: – Det er ingen som går rundt her og er bekymret

– Dersom avtalen blir brutt og utenlandske styrker ikke har forlatt landet på denne datoen, vil det med sikkerhet skape problemer og de som ikke etterlever avtalen vil bli stilt til ansvar.

Det skrev Talibans talsmann Zabihullah Mujahid på Twitter da USAs president Joe Biden kunngjorde at USAs tilbaketrekking fra Afghanistan skal være sluttført innen 20-årsjubileet for 11. september-angrepene. Nato har startet og sier de vil være ferdig i løpet av «noen måneder».

Den norske styrkesjefen for sanitetsbidraget i Kabul, oberstløytnant Bent Anders Salberg, er likevel ikke bekymret når han tenker på tiden de har igjen i Kabul.

– Da vi så fotballkampen mellom Real Madrid og Chelsea, var det veldig få som tenkte på trusselen fra Taliban. Det er et litt flåsete svar, men det er mitt bastante inntrykk. Det er ingen som går rundt her og er bekymret, urolige eller redde for at ting skal bli veldig annerledes etter første mai, forklarer han.

Har fylt opp lagrene

Forsvarets sanitet bidrar med omlag 35 personer til det multinasjonalt feltsykehuset ved Hamid Karzai internasjonale lufthavn i Kabul. En ny kontigent dro nylig ned for å ta over, med oberstløytnant Salberg i spissen. Han er den tredje norske sykehussjefen siden mars i fjor, og i utgangspunktet skulle de være der til slutten av september.

• Norge har også spesialsoldater i Afghanistan. Les mer her!

Selv om oberstløytnant Salberg ikke er bekymret, forsikrer han om at det norskledede feltsykehuset er forberedt.

– Vi er forberedt på at aktivitetsnivået på sykehuset kan øke og har fylt opp lagrene våre, for å si det sånn. Vi er forberedt hvis noe stort skal skje.

Han fortsetter med å forklare at det er en del av jobben.

– Å trene for å være forberedt på det vi ikke ønsker skal skje.

Den nøyaktige datoen for hjemreise er ikke klar, men de norske styrkene på Kabul flyplass vil være blant de siste som drar, har forsvarssjef Eirik Kristoffersen tidligere sagt til Forsvarets forum.

Den første uken i mai har det ikke vært tegn på økt aktivitet rettet mot allierte styrker, men Taliban har likevel trappet opp.

Tirsdag og onsdag er tusenvis av afghanere drevet på flukt, etter at det brøt ut harde kamper mellom Taliban og afghanske regjeringsstyrker i Helmand-provinsen.

Afghanske regjeringsstyrker forsøkte å holde stillingene mot Taliban-angrep en rekke steder de siste 24 timene i Helmand-provinsen, der USA søndag overlot regjeringsstyrkene en base som ledd i tilbaketrekkingen.

• Les mer om Talibans seneste offensiv her.

Besøk av forsvarsminister og forsvarssjef

Styrkesjefen beskriver en hverdag med mye trening på masseskader, pasientmottakelse og prosedyrer. De ansatte ved feltsykehuset må til enhver tid har personlig sikkerhetsutstyr i umiddelbar nærhet.

Fredsavtalen mellom USA og Taliban har sørget for forholdsmessig svært få allierte pasienter med stridsskader det siste året.

Torsdag var forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) på digitalt besøk på sykehuset. Også Forsvarssjef Eirik Kristoffersen gjennomførte et tilsvarende digitalt besøk tidligere samme uke.

Både ministeren og generalen fikk en digital omvisning og demonstrasjon av hvordan sykehuset tar imot pasienter, etterfulgt av samtaler med flere av de ansatte på sykehuset.

Før møtet med ministeren, forteller Salberg at slike besøk er viktige for personellet.

– Det er litt rart med det, men det er noe godt med det å bli sett av sjefen sin, sier Salberg.

Han skryter av eget personell og av de foregående kontingentene.

– Det var lett å ta over driften, for sykehuset var veldrevet og fungerte veldig greit da vi kom. Det har vært to norske kontingenter her før oss, som har gjort en meget god jobb. Så det var en enkel operasjon å ta over som sjef og lett for den andre å finne plassene sine, sier han.

Til sammen seks nasjoner bidrar til selve driften av sykehuset og hele elleve nasjoner holder til der. Salberg har tidligere jobbet på feltsykehus hvor flere nasjoner har bidratt, men ikke i nærheten av så mange som de er denne gangen.

– Og det går helt eksepsjonelt bra. Det er artig. Det er alltid gøy å være sjef for så flinke folk. Jeg føler jeg har en veldig enkel jobb.

• Forsvarets forum har snakket med kontigenten som er nede nå. Les mer her!

Et eksempel på lærdommen

Ifølge Bakke-Jensen er det norskledede sykehuset i Kabul et eksempel på hva det norske forsvaret har lært etter to tiår i Afghanistan.

– Vi har vært med og gjort vår del av oppdraget i en forsvarsallianse som Nato. Vi har lært mye av å være ute med våre styrker og vi har lært at våre styrker er gode på kontra-terror, sier han.

– Vi har tilegnet oss verdifull erfaring på militær samhandling, både med afghanske og allierte styrker. Den interoperabiliteten som vi søker i Nato-sammenheng har vi fått trent på gjennom Afghanistan-oppdraget. Særlig dette ROLE 2-sykehuset viset at vi har lært å jobbe sammen med veldig mange nasjoner.

At sykehuset er et ROLE 2-sykehus betyr at de driver med skadebegrensende kirurgi. Sykehuset har akuttmottak, kirurgisk avdeling, intensivavdeling og sengepost. Dermed har de kapasitet til å behandle alvorlige stridsskader, så vel som oppdukkende ting som hjerteinfarkt og blindtarmbetennelse, eller koronasyke pasienter.

• Les også: Så mye har krigen i Afghanistan kostet Norge.

– Vi skal plukke med oss de positive tingene

– Har Natos operasjon i Afghanistan vært vellykket for Afghanistan?

– Det er nesten umulig å måle det på bare ett parameter, sier Bakke-Jensen.

– Hvis dere hadde vært der borte og besøkt den Afghanske CRU-enheten , så ville dere svart ja sammen med meg. Det er en militær enhet som er veldig kapabel og de driver med kontraterrorarbeid og skaper sikkerhet for afghanske myndigheter og det afghanske folk. Sånn sett kan vi svare ja.

CRU-enheten er den afghanske avdelingen Crisis Response Unit 222. Den består av lokale afghanere og har som hovedoppgave å bekjempe terrorangrep i Kabul. Avdelingen er trent opp av norske spesialsoldater fra Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando. I dag regnes avdelingen som en av verdens mest erfarne antiterrorstyrker.

– Så vil det være utallige måter å måle innsatsen på som gjør at du blir nødt til å svare nei, men i stort skal vi plukke med oss de positive tingene med engasjementet vi har hatt disse 20 årene og så skal det være historien, fortsetter Bakke-Jensen.

– Jeg er opptatt av at når vi forteller historier skal vi huske både hvorfor vi dro ned dit, vi skal være klar over at ting har endret seg underveis, og så skal vi løfte frem de tingene vi har vært med på hvor vi har lyktes.

Både Crisis Response Unit 222 og det internasjonale feltsykehuset er ting som viser at oppdraget er vellykket, mener Bakke-Jensen.

Les også: Derfor slutter militært ansatte i Forsvaret.