Afghanistan: – Det har vært høye smittetall på basen

– Jeg har aldri hatt noe med Forsvaret å gjøre. Litt tilfeldig at jeg havnet her. Jeg så en utlysning. Jeg var litt lei av den gamle tralten, og tenkte «hvorfor ikke?». Det er en type erfaring man ikke får i Norge, sier kirurg Torill Solli.

Hun er på et førstehjelpskurs på Forsvarets leir på Sessvollmoen, utenfor Oslo. I mars drar hun sammen med rundt femti andre nordmenn til Afghanistan, der hun skal jobbe i seks måneder på feltsykehuset i Camp Hamid Kazai International Airport i Kabul.

Til daglig jobber Solli på Nordlandssykehuset i Bodø. Forsvaret så etter personell til utenlandstjeneste, men kirurgen visste ikke at hun ville bli sendt til Afghanistan før etter jobbintervjuene. Men at hun sendes til et land som preges av vold og konflikter fikk henne ikke på andre tanker.

– Det skremte vel mer familien enn meg, sier Solli.

Nord-makedonsk team

I lokalene til Forsvarets sanitet legger Afghanistan-farerne bandasjer på hverandre og undersøker imaginære skader. Dette er Norges tredje kontingent til feltsykehuset, etter at Forsvaret tok over administrasjonen for ett år siden.

– Planen er å være i Afghanistan i seks måneder, så skal vi pakke ned det norske bidraget, sier Bent Anders Salberg, sjef for den norske styrken.

Hvis det blir så lenge. I februar 2020 inngikk USA en avtale med Taliban om å trekke ut alle de amerikanske styrkene i Afghanistan innen 1. mai i år. Om amerikanerne drar, må det norske bidraget sannsynligvis gjøre det samme.

Da Natos forsvarsministre hadde møte i februar, ble de enige om å forsøke og forhandle frem en løsning som gjør at de utenlandske styrkene kan bli lenger i landet. Foreløpig gjør ikke Forsvaret forberedelser på å trekke seg ut, ifølge Salberg. Han har selv vært flere ganger i Afghanistan. Første gang var i 2006. Han kom sist hjem i 2012.

– Hovedoppgaven for styrken er kirurgisk beredskap, sier styrkesjefen.

Det kirurgiske teamet er på åtte personer, og består av kirurger, leger og sykepleiere. Sammen med nordmennene reiser også et kirurgisk team fra Nord-Makedonia.

Utbredt koronasmitte

Anestesisykepleier Olav Bjørndal var med den første norske kontingenten til feltsykehuset i fjor. Der ble de umiddelbart møtt med et virus verden ikke var forberedt på, aller minst Afghanistan.

Før deployeringen var personellet forberedt på at de etter hvert ville bli nødt til å håndtere smittespredning i leiren, men viruset var allerede begynt å spre seg da de kom ned til basen og tok over ledelsen av sykehuset.

Les også: Oppblomstring av smitte i Sør-Sudan

– Plutselig var verden i en pandemi. Vi kom ned 23. mars. Det tok noe tid og tilpasninger før vi fikk etablert et system for testing og håndtering av de registrerte positive og deres nærkontakter. Vi måtte også raskt bestille opp mer smittevernsutstyr da eksisterende beholdning ikke rakk til. Vi måtte også vente noe på at smittevernutstyr kom på plass, sier Bjørndal.

Kombinasjonen av ikke å være forberedt på pandemien, et relativt beskjedent offentlig helsevesen og mangelfull smittesporing, gjorde at viruset spredde seg raskt i Afghanistan, også på den internasjonale militærbasen.

– Vi har vært sentrale i å håndtere korona for Natos base. Det har vært store utfordringer i forbindelse med pandemien. En stor andel av kontingenten ble smittet av koronaviruset under oppholdet. Det har vært høye smittetall på basen, sier Bjørndal.

Heldigvis ble ingen alvorlig syke. Bjørndal anslår at av de 700-800 på basen som testet positivt på korona, fikk rundt 20 personer milde symptomer. Til tross for smitten, klarte de å holde feltsykehuset i gang.

– Vi har opprettholdt oppdraget, selv om en del nøkkelpersonell ble isolert i opptil fire uker som følge av smitte, sier Bjørndal.

Denne gangen er nordmennene som drar til Afghanistan bedre forberedt. Hele kontingenten som reiser til Afghanistan i mars blir vaksinert mot covid-19.

Forventer å lære

– Jeg er litt enkel. Tar ting som det kommer. Jeg har tenkt på risikoen, men du kan ikke ha fokus på det. Du blir litt hemmet i det du skal gjøre, svarer Trude Dehlin på spørsmål om hun er er bekymret for farene som venter i Afghanistan.

Til vanlig jobber hun som sykepleier og ambulansearbeider ved sykehuset i Kvalnes. I oktober fikk hun telefon med tilbud om å reise til Kabul. Hun har vært utenlands i Forsvarets tjeneste før, i Kosovo i 2000.

Les også: Taliban sterkt imot utsatt amerikansk tilbaketrekking

– Jeg forventer å lære litt. Å få nye bekjentskaper. Bruke språk. Forsvaret har forandret seg. Det blir interessant å se hvordan internasjonale operasjoner har endret seg. Og så er jeg jo litt eventyrlysten. Dette er spesielle mennesker. I hvert fall når jeg snakker for meg selv. Jeg forventer å få varige vennskap. Man jobber tett på hverandre og blir brødre og søstre med én gang. Også får du god trening, sier Dehlin.

I likhet med Dehling, har akuttsykepleier Berit Karita Mørseth tidligere utenlandserfaring. I 2000 deltok hun i FNs fredsbevarende misjon i Tsjad.

– Jeg har hatt ønske om å reise til Afghanistan siden jeg var ute sist. Når du er helsepersonell, er det greit å komme ut og lære ting på nytt, sier Mørseth, som til daglig jobber i Forsvarsmateriell (FMA).

– Det er nytt og spennende. Vi må regne med at hver dag er forskjellig, legger hun til.

– Vi er også veldig gode på å vente, skyter Dehlin inn.

– Hvis vi venter, betyr det at ingen ble skadd, sier Mørseth.

Bakgrunn: Frykten rår i Afghanistans hovedstad

De siste ukene før avreise går styrken i karantene. Selv om innstillingen i troppen er mer preget av nysgjerrige forventninger enn frykt for det ukjente, er det ikke fritt for at mye vil bli annerledes enn hjemme.

– Det er et helt annet klima. Og det er en del kulturelle forskjeller man ikke skal stikke under en stol. Og det militære, for oss som ikke har vært i militæret før. Jeg gleder meg generelt. Det blir bra å få gjort noe helt annet og å få jobbe med folk fra hele verden, sier Torill Solli fra Bodø.