De færreste tar sjansen på å bevege seg utendørs etter mørkets frembrudd.
DREPT: Afghanske sikkerhetsstyrker passerer blodflekker på bakken etter at to kvinner som jobbet for Afghanistans høyesterett ble drept søndag 17. januar.Foto: Rahmat Gul, AP photo
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hver eneste morgen da Khan Wali Kamran dro på jobben, fryktet han at barna skulle bli drept i Kabuls gater. Til slutt orket han ikke mer. For en måned siden tok den afghanske familiefaren en beslutning og sendte de fire barna hjem til sine egne foreldre i landsbyen der han vokste opp.
– Vi er redde hver gang vi setter oss i bilen, kjører til kontoret, når vi er nær hjemmet vårt og når vi går i moskeen, forteller Kamran.
Snart 20 år har gått siden USA og andre vestlige land hjalp en allianse av krigsherrer og opprørere til makten i Kabul.
Afghanistan har siden mottatt hundrevis av milliarder kroner i bistand, men ifølge Verdensbanken lever nå over 70 prosent av befolkningen i fattigdom. Det er dobbelt så mange som da Taliban styrte landet.
Nesten daglig opplever Kabul bomber, angrep og likvidasjoner. Hvem som står bak, er ofte uklart. Krigsherrer som enten støtter eller kjemper mot regjeringen står trolig bak noe av volden, og den ytterliggående islamistgruppa IS har tatt på seg ansvaret for en rekke av de siste angrepene.
Taliban, som har inngått fredsavtale med USA og nå forhandler med regimet i Kabul, nekter på sin side for å stå bak mesteparten av dem.
Sivile ofre
Selv om mange av angrepene er rettet mot medlemmer av landets sikkerhetsstyrker, tjenestemenn, dommere, journalister, menneskerettighetsaktivister og andre, så rammer de også ofte tilfeldig forbipasserende.
Krigen anslås hittil å ha kostet 160.000 mennesker livet, blant dem minst 43.000 sivile, viser tall fra FN.
Kabul har den siste tiden også opplevd en kraftig økning i kriminaliteten, noe som blant annet har gitt seg utslag av mange væpnede ran. Ranerne slår ofte til mot butikker og biler som står fast i trafikken.
Barn blir bortført fra åpen gate og løslates mot løsepenger, som kan være alt fra 50 til 5.000 dollar.
Frykten råder derfor i den afghanske hovedstaden, der de færreste lenger tar sjansen på å bevege seg utendørs etter mørkets frembrudd.
Mange afghanere frykter at den stadig forverrede sikkerhetssituasjonen i landet bærer bud om mer krig, ikke en nært forestående fredsløsning.
Mange husker anarkiet som rådet på 1990-tallet, etter at sovjetiske invasjonsstyrker trakk seg ut. Krigsherrer kjempet da om makten, statsrådenes militser kriget mot hverandre, og store deler av Kabul ble lagt i grus.
Tre av fire innbyggere flyktet fra den afghanske hovedstaden, og da Taliban rykket inn i 1996 var det derfor mange som pustet lettet ut, til tross for at den Pakistan-støttede islamistgruppa benyttet svært brutale metoder for å etablere lov og orden.
Tilbaketrekning
Taliban ble styrtet da Nordalliansen, en koalisjon av krigsherrer og opprørere, med god hjelp fra amerikanske bombefly inntok Kabul fire år senere.
USA og andre vestlige land rykket deretter inn med over 150.000 soldater og en litt uklar målsetting om å bekjempe terrorister og opprette fred og demokrati.
Snart 20 år etter er bare 11.000 utenlandske soldater tilbake, Taliban kontrollerer rundt halvparten av landet og Afghanistan er fortsatt verdens største produsent av opium, råstoffet til heroin og andre narkotiske stoffer.
Mange av krigsherrene er der fortsatt og mener å ha langt mer å vinne på fortsatt krig og kaos, enn på fred, mener Afghanistan-kjennere.
– Krigen dreier seg om makt, ikke om religion, sier en tidligere rådgiver for den afghanske regjeringen, Torek Farhadi.
– Noen av drapene står Taliban bak, noen er det visse kretser i Kabul, som er redde for å miste makt, penger og status, som står bak, sier han.
En talsmann for politiet i Kabul, Ferdaws Faramarz, gir Taliban alene skylden og hevder at de forsøker å så splid mellom innbyggerne og regjeringen.
Massiv korrupsjon
Mange afghanere mener at massiv korrupsjonen blant medlemmer av regjeringen og landets sikkerhetsstyrker gjør dem ute av stand til å skape trygge forhold for innbyggerne.
22 år gamle Malik eier en liten frisørsalong i det velstående Wazir Akbar Khan-nabolaget i Kabul, der det bor mange diplomater og mektige tjenestemenn. Tidligere holdt han åpent til klokka 22 om kvelden, men etter at han ble ranet tør han ikke lenger og stenger nå som oftest i 19-tida.
– Vi var helt sjokkerte, forteller Malik, som måtte vente i to måneder før politiet dukket opp.
– De ba oss bare være forsiktige, forteller han.
Angriper sjiamuslimer
Amir, en annen Kabul-innbygger, legger alltid igjen både penger og mobiltelefon før han går i moskeen.
– Det er ranere over alt, straks jeg går ut av døra, forteller han.
Amir er sjiamuslim og frykter derfor IS enda mer enn ranere. Den ytterliggående sunnigruppa har gjennomført en rekke angrep mot sjiamuslimske mål det siste året, blant annet mot universitetet i byen der minst 25 mennesker ble drept, de fleste av dem studenter.
IS tok i fjor også på seg ansvaret for 81 andre angrep i Kabul, blant dem mot et barnesykehus der 24 mennesker ble drept. Gruppa tok også på seg ansvaret for 21 likvideringer, og mange av ofrene var sjiamuslimer.
Depresjon og frykt
Volden preger mange afghanere sterkt og går ut over folks mentale helse, konstaterer psykologen Sharafuddin Azimi.
Han anslår at titusenvis av afghanere lider av posttraumatisk stress og forteller at stadig flere pasienter banker på hans dør. Mange av dem er dypt deprimerte, frykter morgendagen og er uten håp om en bedre framtid.
– Mange av våre elskede – unge, kvinner og barn – er livredde, forteller han.
– De frykter når som helst å havne i en eksplosjon, de føler at noen forfølger dem og de frykter å bli skutt eller knivstukket av tyver, sier Azimi.