Nyheter:
ANSATTE: Hovedårsakene til at militært personell slutter er at de heller ønsker å ta en sivil utdannelse eller ønsker jobb i det sivile liv, viser en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt.
Torgeir Haugaard / Forsvaret
FFI-rapport: Derfor slutter militært ansatte i Forsvaret
Uklare karriereveier, misnøye med lønnsbetingelser og ønske om sivil utdannelse er de viktigste årsakene til at Forsvarets militære personell slutter.
Hovedårsakene til at militært personell slutter er at de heller ønsker å ta en sivil utdannelse eller ønsker jobb i det sivile liv, viser en rapport Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) publiserte fredag. FFI har kartlagt årsakene til at militære ansatte har sluttet i perioden 2016–2020.
Blant andre sluttårsaker var uklare karrieremuligheter, misnøye med lønnsbetingelsene og manglende muligheter til faglig utvikling i Forsvaret de vanligste, står det i rapporten.
Resultatene fra studiene peker på at sluttårsakene blant militært personell i Forsvaret har vært stabile de siste årene.
Må beholde personell
Bakgrunnen for rapporten er den nye langtidsplanen for forsvarssektoren som peker på at Forsvarets evne til å rekruttere og beholde personell lenger må styrkes, i tillegg til at planen legger opp til en gradvis økning i antall årsverk frem mot 2028.
I rapporten står det:
«For at Forsvaret skal nå målet om å beholde personell lenger, er det viktig at de forstår hvorfor folk slutter. I denne rapporten beskriver vi en spørreundersøkelse om sluttårsaker blant alle militære som sluttet i Forsvaret i 2019 og 2020. Studien er en oppfølging av en tilsvarende spørreundersøkelse vi gjennomførte i 2019. Undersøkelsen i 2019 var den første som henvendte seg til alt militært personell som hadde sluttet i Forsvaret i en periode. Den gangen la vi spesielt vekt på sluttårsaker blant spesialistene som sluttet i Forsvaret i perioden 2016–2018, mens vi denne gangen ser på alle militære.»
I perioden for studiene har Forsvaret implementert den nye ordningen for militært tilsatte (OMT) som har til hensikt å legge til rette for bedre rekruttering, kompetanseutvikling og økt ståtid blant det militære personellet.
OMT har fått virke relativt kort tid, og det er for tidlig å si noe om hvilken effekt reformen har hatt, står det i rapporten.
Over 1800 sluttet – flest unge
FFI sendte ut spørreundersøkelsen til 1857 personer som sluttet i Forsvaret i perioden 2019–2020. De består av tre grupper, de som sluttet som følge av pensjon, utgått kontrakt og de som sluttet før kontrakten gikk ut.
Undersøkelsen hadde en svarprosent på rundt 50 prosent.
I undersøkelsen kommer det frem at det er flest personer som er født i 1997 som sluttet i Forsvaret i 2019–2020. De var da 22–23 år gamle.
For de som var T35, som er tilsetting til 35 år, var den vanligste ståtiden 2–4 år. I følge undersøkelsen er dette i tråd med tidligere funn om ståtiden til spesialistene som sluttet i Forsvaret i 2016–2018. For T60, som er tilsetting til 60 år, er ståtiden rundt 8–10 år.
For T35 er det 11 prosent som hadde stått kontrakten ut før de sluttet, og hele 89 prosent som sluttet frivillig før utgått kontrakt.
Misfornøyde med lønn
Det ble spurt om hvor lenge personene hadde tenkt å slutte, før de faktisk gjorde det.
Hele 48 prosent for de som sluttet i 2019–2020 tenkte mer enn 1 år på å slutte, før de gjorde det. 7 prosent svarte at de ikke hadde tenkt på å slutte før de fikk et annet jobbtilbud.
Blant de fast tilsatte på T35 eller T60 var det 25 prosent som sluttet blant annet på grunn av at de ønsket å ta en sivil utdannelse. 21 prosent fikk en annen jobb som fristet mer.
Hele 18 prosent svarer at en av årsakene til at de sluttet var at det var uklart for vedkommende hvilke karrieremuligheter han eller hun hadde i Forsvaret.
17 prosent sluttet blant annet på grunn av misnøye med lønnsbetingelsene, og 13 prosent sluttet grunnet lang reisevei. 10 prosent krysset av for høy arbeidsbelastning.
Bare fire prosent krysset av for at dårlig standard på bolig og kvarter var en av årsakene til at de sluttet, og bare to prosent krysset av for at de sluttet på grunn av mobbing eller trakassering.
Respondentene hadde i undersøkelsen mulighet til å krysse av på tre årsaker til at de sluttet.
De aller vanligste sluttårsakene i 2019 og 2020 var:
- «Jeg ønsket å ta en sivil utdannelse». Denne sluttårsaken var vanligere for de med T35- kontrakt enn de med T60-kontrakt, den var vanligere for den yngre aldersgruppa enn den eldre aldersgruppa, og den var vanligere for kvinnene enn for mennene. Blant forsvarsgrenene var det flest som valgte denne sluttårsaken i Hæren og færrest som valgte den i Sjøforsvaret.
- «Jeg søkte/fikk en annen jobb som fristet mer». Denne sluttårsaken var mer vanlig for de med T60-kontrakt enn for de med T35-kontrakt i den yngre aldersgruppa, og den var mer vanlig blant mennene enn blant kvinnene.
- «Det var uklart for meg hvilke karrieremuligheter jeg hadde i Forsvaret». Denne sluttårsaken var vanlig for begge kjønn og for både de med T35-kontrakt og de med T60- kontrakt. Blant forsvarsgrenene var det flest som krysset av for denne sluttårsaken i Sjøforsvaret og færrest som krysset av for den i Luftforsvaret.
- «Jeg var misfornøyd med lønnsbetingelsene». Denne sluttårsaken var vanligere for mennene enn for kvinnene. Blant forsvarsgrenene var den vanligere i Luftforsvaret enn i Sjøforsvaret og i Hæren.
- «Jeg opplevde dårlige muligheter til å utvikle meg faglig». Denne sluttårsaken var vanligst for de med T60-kontrakt i den yngre aldersgruppa, mens den var mest vanlig for de med T35-kontrakt for alle respondentene sett under ett. Den var vanligere for kvinnene enn for mennene i den yngre aldersgruppa.
Vi har gjort justeringer og presiseringer etter innspill fra rapport-forfatterne. Endringene ble publisert fredag 30. april klokken 11.35.