Dette var våre hovedsaker i 2021

Soldaten fra Gjerdrum

Natt til 30. desember 2020 ble Gjerdrum rammet av et fatalt jordras. En rekke hus ble tatt av skredet og ti mennesker omkom. Kenneth Løwe var hjemme alene i huset som ligger 150 til 200 meter fra rasområdet, mens resten av familien var på hytten.

Løwe var derfor blant de evakuerte den natten. Han er også soldat i Heimevernets innsatsstyrke Derby og kort tid etter at han selv ble evakuert, ble han spurt om han kunne stille til tjeneste da Forsvaret skulle bistå i Gjerdrum.

– Det var som en bryter ble skrudd på. Jeg leverte registreringsskjemaet mitt til en politimann og informerte om at jeg var kalt inn til tjeneste. Han sa bare «god vakt». En halvtime senere var jeg på Lutvann.

Kenneth kjente flere av dem som omkom i raset. Men det var aldri aktuelt å be om å slippe HV-tjeneste.

– Det er derfor jeg er i Derby. Det er en innsatsvilje og en vilje til å stille opp når det er krise og krig. Jeg er over vernepliktsalderen og kan slippe å bli kalt inn til tjeneste. Men jeg har valgt å delta og tegnet ny kontrakt i høst.

– Men jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle rykke ut til mitt egen hjemby og mitt eget nabolag. Det er hjemstedet mitt, der det er trygt.

Les hele F1 her!

De som venter hjemme

For hver soldat Norge sender ut, er det minst like mange som er berørt hjemme. Men de vet Forsvaret alt for lite om.

«Det er en klar sammenheng mellom samlivsbrudd og antall deployeringer», sa Forsvarets samlivsundersøkelse fra 2011.

Omtrent halvparten av dem som har vært ute i internasjonal operasjon tre eller flere ganger, har vært gjennom et samlivsbrudd, sto det i undersøkelsen. Problemet er at Forsvaret ikke vet hvordan det er i dag. Ti år gamle tall er de eneste Forsvaret har å vise til.

– Mye har endret seg siden 2011, sier Hilde Lindboe i Forsvarets personell- og vernepliktsenter.

– Vi trenger mer kunnskap. Vi vet for lite om hva som trengs, og hva som virker.

I samlivsundersøkelsen fra 2011 sa nesten halvparten (43 prosent) at de stadig helt eller delvis vurderte å slutte i Forsvaret på grunn av familien.

I den samme undersøkelsen sa partnerne til dem som reiste ut, at de opplevde egne følelsesmessige reaksjoner «som mer belastende enn praktiske problemer og følelsesmessige reaksjoner hos barna».

I F2 kan du lese om syv år gamle Jenny og pappaen hennes som jobber i Irak, og samboerparet Berge og Margrete som begge er løytnanter og har jobbet henholdsvis på ubåt og i Mali. Du blir også kjent med piloten Kristin, som har en kone som jobber i Sør-Sudan, og Marthe og Maja som begge har en forelder som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner.

Les hele F2 her!

20-årskrigen i Afghanistan

11. september 2001, klokken 14:45 norsk tid, treffer det første passasjerflyet World Trade Center i New York. 18 minutter senere treffer fly nummer to og eksploderer i en enorm ildkule.

Det er en helt vanlig tirsdag på øya Vealøs utenfor Horten. Norske spesialjegere er i ferd med å avslutte en intens periode med dykking og trening på maritim kontraterror i Oslofjorden. Blant dem er Eirik og Frode Kristoffersen.

Begge er ferske spesialjegere etter at de noen år tidligere kom gjennom nåløyet på opptaket til Forsvarets spesialkommando (FSK). Nå skal de til Bergen for å øve på utslusing fra ubåt. Så skjer noe som kommer til å få enorme konsekvenser, ikke bare for brødrene Kristoffersen, men for hele verden.

Fra messa på Karljohansvern i Horten følger Kristoffersen-brødrene utviklingen.

– Skvadronsjefen forsto ganske raskt at norske spesialstyrker kunne bli spurt om å bidra. Vaktholdet på Vealøs ble forsterket, og treningen ble avbrutt. Ganske snart dukket det opp et bilde av Osama Bin Laden på en tavle, forteller Eirik.

Bildet var hengt opp av en legende innenfor spesialstyrkemiljøet, Bjørn Bjørnø.

– Han ga oss klar beskjed: «Nå er det i gang».

Les hele F3 her!

For høyt under taket

De siste månedene har et overraskende ordinært bygg stått i sentrum for et uvanlig drama i Bærum kommune. Byggingen av en ny kaserne i Kolsås leir møtte nemlig sterk motbør fra naboer, som ikke aksepterte at det var 1,95 meter høyere enn det loven egentlig tillater.

Etter flere klager til både kommunen og statsforvalteren, vant naboene frem. Nå må Forsvarsbygg senke taket på den splitter nye kasernen. Det innebærer en ekstrakostnad på 8 millioner kroner, mens soldatene som venter på å flytte inn, må smøre seg med enda mer tålmodighet.

Kolsås-kasernen er imidlertid bare én av flere kaserner bygd de siste årene. Men selv om det er den første til å så splid, blir den kanskje ikke den siste. Forsvarets forum har gransket ytterligere ni kaserner oppført det siste tiåret. Etter en gjennomgang av kontrakter, reguleringsplaner og korrespondanse mellom de involverte partene, samt samtaler med kommunene og Forsvarsbygg, kan Forsvarets forum nå dokumentere:

Fire av ni kaserner er bygd høyere enn det som er lov, uten at det er søkt om de nødvendige tillatelsene.

Årsaken til at det er sånn, har vi ikke fått rede på. Men granskingen har avdekket feil i byggeprosessen og manglende dokumentasjon. Nå kan Forsvarsbygg vente seg mulige ulovlighetsoppfølginger og kanskje også overtredelsesgebyr. Skuffede forsvarskommuner forteller om dyrt og tidkrevende merarbeid.

– Det er ganske klart at denne erfaringen som er brakt til oss nå, gjør at vi kommer til å være meget skjerpet ved senere prosjekter med Forsvarsbygg, sier Per Åke Heimdal til Forsvarets forum.

Les hele F4 her!