Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Mamma har bursdag i dag, sier Maja.
17-åringen har selv bursdag om to uker. Men mens Maja er i Oslo sammen med pappaen sin og snart ferdig med videregående, er mamma Siv i Sør-Sudan som sjef for den norske militære kontingenten i FN. Når Siv kommer hjem i juni, skal de ta igjen feiringene.
– Da tror jeg mamma kommer til å lage pavlova. Hun er veldig glad i det. Og så skal jeg hjelpe til.
– Jeg begynte med det da jeg var liten. Jeg lagde tegninger, og mamma elsket det. Så jeg har fortsatt. Nå tegner jeg ting i naturen, forteller hun.
– Planen var å sende den ned til Sør-Sudan, men jeg har hatt så mye å gjøre på skolen, så nå får hun heller få den når hun kommer hjem. Det er greit for meg. Da slipper jeg unna med de syv siste månedene i året.
– Hehe. Jeg er ikke tegner, altså. Jeg er vel omtrent like flink nå som da jeg var ti.
– Men mamma blir fortsatt like glad.
Maja tegner kalender til mammaen sin. Den skal hun få i gave når hun kommer hjem i juni.Foto: Krister Sørbø
– En ekstra venn
Rundt henne logrer dvergpuddelen Leia. Den fikk Maja for et par år siden da de bodde i Belgia, hvor Siv jobbet for Nato.
– Det har vært godt å ha en ekstra venn når mamma er borte. Siv dro for snart ett år siden. Når hun er hjemme, går de turer med Leia sammen, forteller Maja.
– Det er ikke nødvendigvis det at vi gjør så mye spennende, men vi gjør det sammen. Det jeg savner mest, er de små tingene. Å lage mat sammen. Å snakke om framtida. At hun er der hver dag.
– Jeg gleder meg veldig til hun kommer hjem. De snakker sammen ofte nå også, forteller Maja.
Dro til Uganda
Siv har vært i internasjonal operasjon før. Første gang var i 2011, da var Maja ni år gammel. Også da dro hun til Sør-Sudan – i 15 måneder.
– Det jeg husker best, er at jeg fikk dra ned til Uganda i sommerferien. Mamma jobbet i både Uganda og Sør-Sudan.
– Jeg reiste alene ned som tiåring og mellomlandet i Amsterdam og Kigali. Det var spennende å reise alene ut i verden for første gang.
Forrige gangen Siv dro utenlands, deltok familien på Forsvarets familiedag.
Når mamma Siv er hjemme, pleier de å gå tur sammen med hunden Leia.Foto: Krister Sørbø
– Det var hyggelig, men jeg skulle gjerne vært med på flere samlinger, sier Maja.
– Vi fikk en julehilsen med sjokolade og blader i fjor, men vi kunne godt møttes flere ganger. Det hjelper å snakke med andre i samme situasjon og ikke minst andre på min alder.
– Alltid litt urolig
Mamma Siv i Sør-Sudan.Foto: Privat
Maja sier at hun har satt seg godt inn i situasjonen i Sør-Sudan. Hun har skrevet skoleoppgaver, og mamma har vært til god støtte. Første gang mamma dro ut, kom hun på skolen og holdt foredrag. Maja vet at det er ustabilt i Sør-Sudan og sier at hun skvetter litt når hun hører om skyting i eller utenfor FN-leiren.
– Jeg vet at mamma er relativt trygg. Hun forteller hva som skal skje, om hun skal ut å kjøre eller fly i helikopter. Skal hun ut av leir, er jeg alltid litt urolig. Selv om jeg vet at hun klarer seg fint.
– Hun har fortalt at hun har blitt kastet stein mot mens hun var på løpetur. Det er ikke så veldig hyggelig å høre. Selv om jeg tror at den største faren for mamma er malaria og slangebitt.
Hun skvatt likevel da hun skulle skrive skoleoppgave og fant den amerikanske ambassadens reiseråd.
– Det stod at du burde dele dine ønsker for begravelsen før du dro. Og der var mamma.
– Men jeg tror at hvis jeg hadde vært veldig imot, så ville hun ikke dratt.
På Facebook har hun bilde av seg selv i mammas ørkenuniform. Det er tatt i 2011. Uniformen er altfor stor. Men hun bruker det fortsatt som profilbilde.
– Noen syns det er søtt. Og kanskje litt rart?
– Jeg ser jo ut som den barnesoldaten!
– Men jeg har tenkt litt på det. Og på en måte så er det del av identiteten min.
Til høsten skal hun studere geografi. Og ser ikke bort fra at hun kommer til å jobbe med noe av det samme som mamma på sikt.
– Jeg er veldig stolt av mamma. Hun er den modigste jeg kjenner.
