Her bodde pappa da han var bortreist, sier hun.

– Han hjalp de som bor der, med å beskytte landet sitt.

Hun og lillesøsteren Ella (3) er to av Forsvarets hjemmehelter. Rundt halsen bærer de det synlige beviset i form aven gullfarget medalje. Det er nemlig ikke bare hardbarkede soldater som får anerkjennelse etter endt oppdrag.

Les også:

Fem historier om livet hjemme når den du elsker, drar i krig

– En hjemmehelt er en som klarer seg selv. Jeg måtte gå frem sammen med Ella for å få medaljen. Det var litt skummelt, men mest gøy, forteller hun.

En liten apekatt

På barnerommet et sted på Østlandet bugner det av leker og kosedyr. Det er likevel en liten apekatt som har fått hedersplassen i senga. Den er lik maskoten Helmer som ble med til Irak.

– Det sto Forsvaret på genseren tidligere, men jeg har kost så mye med apekatten at skriften har blitt borte. Jeg er så glad i ham at da mamma vasket apen, satt jeg foran vaskemaskinen og gråt, sier Jenny.

– Hun har blitt veldig knyttet til apen. Den er med overalt, sier major Eirik.

I Irak

I starten av 2020 reiste han til Irak, hvor han jobbet som operasjonsoffiser. De som ble igjen hjemme, var kona Karoline og to små barn. Oppkjøringen til oppdraget ble en tøff opplevelse. Bare noen uker før avreise ble leiren hvor de norske soldatene skulle bo, angrepet av ballistiske missiler. Ingen ble drept, men over hundre amerikanske soldater ble skadet.

– Da ble jeg redd. Det var belastende å følge med på nyheter fra Irak. Man får en vekker med tanke på den risikoen soldatene blir utsatt for, sier Karoline.

– Jeg sluttet ikke å tenke på det før Eirik var hjemme igjen. Men det er andre ting som tar fokuset i hverdagen.

Det er nemlig mange baller i lufta for dem som blir igjen hjemme. Det skal kjøres til barnehage og fritidsaktiviteter. Og plutselig har det kommet en halvmeter snø, og dekkene på bilen må skiftes.

– Den største utfordringen er å få hverdagen til å gå opp når man selv er i full jobb.. Man må være to voksenpersoner på én gang, sier Karoline.

Vant til å være alene

Hun forteller at Eirik har jobbet tilnærmet to årsverk siden den eldste ble født. Hun er derfor vant med å være mye alene hjemme.

– Men det blir slitsomt når han er sammenheng-ende borte over en lengre periode. I tillegg kom koronaen på verst mulig tidspunkt, med stenge barnehager og hjemmekontor.

– Det var tøft, sier hun.

Men akkurat som i militæret handler mye om god planlegging.

– Mine foreldre bor like i nærheten. Da er det viktig å ha et godt samarbeid slik at Karoline slipper å ringe, men at de heller kommer og sjekker om de trenger noe, sier Eirik.

På veggen henger plaketter fra tidligere utenlandsoperasjoner. Han har vært ute flere ganger, blant annet i Afghanistan og Latvia. Men situasjonen ble annerledes etter at de fikk barn.

– Man tenker i større grad på hva man utsetter de hjemme for. Nå er det to til som blir påvirket av de valgene man tar. Jeg måtte gå en runde med meg selv og resten av familien slik at vi var mentalt forberedt, sier Eirik.

– Hvordan snakket dere med barna om at du skulle reise bort?

– Her valgte vi å vente til det var kort tid igjen, på grunn av manglende tidsperspektiv hos barna. Vi ønsket heller ikke at det skulle påvirke julefeiringen, sier Karoline.

Sendte brev til Irak

I forkant hadde Eirik møter med barnehageavdelingene, hvor han fortalte om oppdraget og hvilke reaksjoner de kunne forvente. I barnehagen skrev de ut bilder som Jenny sendte med brev til Irak. I motsetning til da Eirik var i Afghanistan, hadde han nå muligheten til å treffe familien digitalt hver eneste dag.

– Vi var spent på hvordan Jenny og Ella kom til å reagere da han kom hjem på perm. Fra andre familier har vi fått høre at barna reagerer på ulike måter. Noen synes det er kjempestas, mens andre har vært reserverte og avvisende, sier Karoline.

– For vår del var det nesten som at han ikke hadde vært borte i det hele tatt. Det har nok sammenheng med at de kunne treffe Eirik på FaceTime hver eneste dag.

– Hva slags oppfølging og informasjon har dere fått fra Forsvaret?

– Det har vært veldig bra. Det ble arrangert familiedag før utreise med informasjonspakke til barna med kart og bamser. Jeg har aldri vært i tvil om hvor jeg skulle henvende meg. Jeg ringte noen ganger til familiekoordinator med praktiske spørsmål om permisjonsreiser, sier Karoline.

Pendle til Bodø

Det er ikke bare i forbindelse med deployeringer utenlands at det blir mye tid borte fra familien. Etter sju år på Rena starter Eirik i ny stilling i Bodø. Det innebærer ukependling.

– Det er lett å tenke at jobben i Forsvaret er så utrolig spesiell. Men det er veldig mange yrker som kan være belastende for familielivet og hvor man er mye borte.

– Vi prøver å normalisere det litt, sier Karoline.

– Når jeg først er hjemme, har jeg lyst til å tilbringe tid med familien, sier Eirik. Denne dagen er de fire som kan lage lunsj sammen. På kjøkkenbenken sitter Jenny, mens Ella får være med å steke lapper. Apekatten tåler ikke søl, så den får ikke delta på matlagingen.

– Det var barna som var med på familiedagen før avreise, som ga apen navnet Helmer. Når vi sendte ukentlige brev fra Irak, var han alltid med på bildene, enten det var fra treningsrommet eller ute på tur i et pansret kjøretøy.

– Det vet jeg at barna satte pris på, sier Eirik.

– Jeg tror jeg har flere hundre bamser. Men det er apen jeg er mest glad i, sier Jenny.

På Facebook har Maja bilde av seg selv i mammas ørkenuniform

For Kristin er det verste å være borte fra Hanna

Når Berge reiser, hender det at Margrete ikke hører fra ham på flere uker

Første gang pappa Aksel dro til Afghanistan var Marthe fire

Velkomstbanner på Gardermoen

Sammen med de andre i barnehagen laget hun et stort velkomstbanner med påskriften «Velkommen hjem Pappa». Den var med til Gardermoen da Eirik kom hjem etter seks måneder i Irak.

– Hva savnet du mest da pappa var borte?

– Det gikk egentlig greit, sier hun.

– Han sang jo for meg på bursdagen!