Forsvarsekspert: Russland har flere militære midler

– Hadde du spurt meg forrige uke, ville jeg sagt at krigen vil være i over i løpet av kort tid. Slik situasjonen er nå, der ukrainske styrker befester seg i byer, samtidig som Russland har problemer med blant annet logistikk, kan dette vare i mange måneder, sier Tor Ivar Strømmen.

Han er forsker og doktorgradsstipendiat ved Sjøkrigsskolen og har fulgt krigen i Ukraina tett siden invasjonen 24. februar. Strømmen peker på at Russland har blitt påført store tap i løpet av fire uker med krigføring.

Ukraina har også ytt overraskende stor motstand.

– Vi har sett stor effekt av en kombinasjon av lav- og høyteknologisk krigføring gjennomført av ukrainske styrker. Effektiviteten deres har vært overraskende god, med tanke på at store deler av styrkene deres i beste fall kan sammenlignes med det norske Heimevernet. De har påført russiske styrker, som stort sett har ført krigen med pansret infanteri og stridsvogner, store tap, sier Strømmen.

Les også:

– Russarane bryr seg ikkje om sivile tap

– Russland har tilsynelatende manglet en plan B for krigen, de var i alle fall ikke disponert for en effektiv tradisjonell krigføring og det har trolig tatt mye lenger tid å nedkjempe Ukraina enn det de så for seg.

Kan håpe på maktskifte

Strømmen understreker likevel at det er lite sannsynlig at Ukraina kan vinne militært mot Russland. Det de kan håpe på er å påføre Russland så store tap over tid, at det i sum medfører at de russiske målene ikke lengre kan forsvares i en kost-nytte-vurdering.

Da vil Russland søke kompromiss på delvis ukrainske premisser, mener Strømmen.

Les også: Putins ord og handlinger reiser spørsmål om forstanden hans

– Zelenskyj-regimet kan håpe at Putin blir styrtet, at det blir en maktovertakelse i Russland. Det er lite som tyder på det, og det er ikke sikkert at eventuell Putin-erstatter er godt nytt for Ukraina heller, sier Strømmen før han fortsetter.

Les også: Russlands invasjon kan slippe løs krefter Kreml ikke klarer å kontrollere, mener tidligere CIA-offiser

– Og det er fortsatt militære midler Russland kan ta i bruk som de har holdt tilbake.

Strategiske bombefly

Han viser til at Russland i liten grad har tatt i bruk elektronisk krigføring, noe som også ble pekt på i en analyse av krigen i Ukraina. Russland har også i liten grad bombet Ukraina fra luften. Ifølge Strømmen er det flere forhold som gjør det vanskelig for Ukraina å holde ut mot Russland.

• Russland har ikke/i liten grad tatt i bruk strategiske bombefly som kan «teppebombe» ukrainske byer hvis de føler at det er «nødvendig»
• Russland har opprettet en blokade i Svartehavet som forhindrer forsyninger sjøveien til Ukraina (Strømmen viser likevel til at Ukraina får forsyninger og våpen over grensene fra blant annet Polen og Slovakia)
• Russland har flere landgangsfartøy som kan ilandsette store amfibiske styrker. Disse binder opp betydelige ukrainske styrker i kystforsvar
• Hvis Russland vinner kontrollen over den strategisk viktige havnebyen Odesa vil det gi momentum for videre kontroll over større deler av Ukraina. En reportasje fra nyhetskanalen France 24 viser at byen har forberedt seg for langvarig krigføring

– Kan krigføringen i Mariupol være et varsel på hva andre ukrainske byer står overfor?

– Ja, det kan det. Russland har brukt mye av sine kryssermissiler og har tatt ut viktige strategiske mål. Krigen kan bli blodigere enn den allerede er, sier Strømmen som sier det fort kan gå retning av en utmattelseskrig.

Les også:

Hva ser vi etter tre uker med krig i Ukraina?

Da blir krigen en styrkeprøve mellom Russlands evne til å ødelegge og overta områder mot Ukrainas evne til å påføre «nålestikk» som svekker Russlands kampkraft.

– Ukraina vil sannsynligvis tape hvis de går mer offensivt til verks og kjemper på russernes premisser. Det er også derfor de befester seg i byene og tvinger krigen inn et spor som utnytter deres fordeler, sier Strømmen.

Hva betyr det for Norge?

Til tross for at Strømmen sier at krigføringen i Ukraina har vist store svakheter ved den russiske militærmakten, advarer han mot å trekke for mange slutninger. Russland vil lære av feilene sine, mener orlogskapteinen.

– Den russiske militærmakten vil trolig være sterkere om noen år enn den er i dag. Vi kan derfor ikke trekke direkte lærdommer og overføre dem til hvordan Forsvaret bør innrettes. Likevel ser vi at Russland i stor grad benytter seg av langtrekkende presisjonsvåpen som missiler.

Les også: Luftvern kan avhjelpe noe, men det er nok lurere med full spredning av kapasiteter, skriver Jon Wicklund

– Det gjør blant annet at Ørland flystasjon er sårbart, noe som understreker betydningen av luftvern, sier Strømmen.

Les også:

Folk har trodd for godt om Putin

– Dessuten viser krigen at Russland er villig til å bruke små og sårbare styrker uten støtte for å oppnå strategisk viktige mål. Dette bør vi merke oss, fortsetter Strømmen som mener det er viktig, både med tanke på hvor Forsvaret må ha styrker i landet og hvor mobile de bør være.

Flere ubåter

I kronikken «La ikkje krigen kome først» listet orlogskapteinen opp en rekke forslag han mente ville styrke norsk forsvarsevne: Det handlet blant annet om større satsing på sjøminer, oppbemanning samt bedre vedlikehold og mer ammunisjon.

– I tillegg vil ubåtvåpenet få minst 50 prosent mer kapasitet ved å kjøpe fem ubåter fremfor fire. Da kan vi seile flere ubåter samtidig. Og så mener jeg det er et behov å vurdere å opprette en amfibiestyrke i Forsvaret som er i stand å nå et hvilket som helst område i hele Nord-Norge i løpet av 24 timer, sier Strømmen.