Fra Arizona-ørkenen til iskaldt vann i Norge - Kayla fra US Marine Corps har fått smaken på vafler med brunost

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

>>> Read the English version here >>>

1. Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

Jeg har aldri vært noen morgenfugl. De fleste morgener blir jeg vekket av alarmen min kl. 07.00. Det eneste som motiverer meg fra å trykke på snooze-knappen er brunosten som venter i messen.

2. Hva er det første du gjør?

Først sjekker jeg eposten min og skroller igjennom kontoene mine på sosiale medier. Delvis for underholdning og for å opprettholde kontakt med venner og familie rundt om i verden, og også for å holde meg informert, som er en del av jobben. Jeg liker spesielt Instagram og LinkedIn.

3. Når starter arbeidet?

Cirka 15 minutter etter min første kaffekopp. For å være seriøs, begynner jeg vanligvis med mine daglige gjøremål rundt kl. 08.30. Det er senere enn jeg er vant med i Camp Lejeune i Nord-Carolina. Jeg har uansett hatt glede av de senere morgenene fordi jeg har kunne dele frokost med mine kolleger daglig.

4. Pensko eller feltstøvler?

Jeg elsker å pynte meg, men jeg har aldri møtt et par pensko som ikke var vonde å ha på beina. Helt klart feltstøvler!

5. Pumpe jern eller løpe maraton?

Løpe maraton! I løp faktisk min første halvmaraton rundt brakkene i Setermoen leir under karanteneperioden min da jeg kom. (Jeg ville gjerne løpt enda en halvmaraton, men ikke rundt den samme, korte løypa.)

6. Beste triks for velferd på øvelse?

Jeg liker å pakke en liten hånddesinfeksjon som lukter godt. Det minner meg om at det bare er et tidsspørsmål til jeg ikke lenger vil lukte skit!

7. Rareste kulturkræsjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

Jeg kunne ikke tro hvor selvsikkert de norske soldatene løper utendørs. Det tok meg noen uker å bli vant med å løpe ute, uten å være for bekymret for å skli på isen.

8. Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

Jeg skulle gjerne delt en feltrasjon i Norge med min beste barndomsvenn, Rad. Vi vokste opp sammen i en liten ørkenby i Arizona, og nå jobber hun som matematikklærer på en ungdomsskole der. Selv om vi har valgt veldig forskjellige yrker, holder vi jevnlig kontakt, og det ville vært minneverdig å dele en feltrasjon (eller en norsk vaffel med brunost) med henne i arktis.

9. Smartklokke – yay or nay?

Yay! Jeg har glede av smartklokken for å spore løpeturer og holde oversikt over helseinformasjonen min.

10. Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for det amerikanske forsvaret generelt?

For meg personlig, har klimaet her vært en sto overgang. Som jeg nevnte tidligere, vokste jeg opp i Arizona-ørkenen hvor det ikke snør. Utenom kulden, har vintermørket hatt innvirkning på humøret mitt. Nå verdsetter jeg solskinn igjen!

Jeg tror tilpasningsevne er en universell utfordring enhver organisasjon står overfor, og det er absolutt en utfordring jeg oppfatter som prioritert av vårt militære. Jeg tror hver av våre grener alltid jobber med å takle spørsmålene: Hvordan opprettholder vi et konkurransefortrinn? Hvordan viser vi relevans? Hvordan påvirker disse endringene vår evne til å beholde talenter? Dette er alle utfordringer jeg har satt pris på under trening i Norge og lærer av mine kolleger i det norske Forsvaret.