Njål tar seg gjerne en «feltsigar» i ny og ne, og frykter en dalende interesse for norske veteraner

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Når, og kanskje viktigst, hvordan står du opp om morgenen?

– Jeg står opp litt før 07.00, noen dager tidligere også. Da rekker jeg å trene før jeg reiser på jobb.

Hva er det første du gjør?

– Det første som hender er at jeg rer opp sengen, det er dagens første oppgave. Deretter følger frokost og min daglige nyhetsoppdatering eller «morgenbrief». Oppdateringen starter normalt med NRKs Nyhetsmorgen og Politisk Kvarter, og avsluttes med gjennomlesning av utvalgte aviser og magasin. Etter dette er jeg orientert om dagens nyhetsbilde, særlig den forsvarspolitiske situasjonen. Dette har vært et fast ritual for meg siden studietiden i Bergen.

Når starter arbeidet?

– Det daglige arbeidet starter egentlig med en gang på trikken eller bussen på vei til Kongens gate 9. Normalt med lesing av jobbmail, kalender og notater eller utkast til skriftlig arbeid.

Pensko eller feltstøvler?

– Feltstøvler er å foretrekke, men det blir flere dager med pensko og joggesko i mitt daglige virke. Fortsatt synes jeg at Forsvarets M/77 er et utmerket fottøy til turer i skog- og mark.

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Liker best å løpe, så maraton. Men ønsker en jevn kombinasjon med både styrke og kondisjon. Det langsiktige målet er mer pumping av jern.

Beste triks for velferd på øvelse?

– En god bok eller to, særlig sakprosa om politikk eller biografier om historiske lederskikkelser. Kanskje også en sigar i ny og ne, «feltsigar».

Meninger

Veteranivaretakelse styrker norsk forsvarsevne

Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Man opplever jo at allierte har mange fellestrekk, men forskjeller finnes naturligvis. En kulinarisk kontrast opplevde jeg på en Nato-øvelse sørpå da jeg tjenestegjorde i HV-14s innsatstyrke Heron ved siden av universitetsstudiene. Amerikanerne og italienerne hadde et helt annet nivå på matinnholdet sammenlignet med våre feltrasjoner da. Ellers kunne en observere ulikhet i tilnærmingen i ledelse, særlig mellom den mer detaljstyrte ledelsesfilosofien forfektet blant militærpersonell fra enkelte land, og vår tillits- og oppdragsbaserte ledelse.

Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Her tyr jeg til ønsketenkningen. Jeg kunne ha valgt noen av mine personlige helter fra historiens gang som generalmajor Carl Gustav Fleischer, Milorg-leder og forsvarsminister Jens Christian Hauge eller tidligere stortingspresident C.J. Hambro, men lander på to familie- og slektsmedlemmer. Jeg hadde valgt min bestefar, og hans fetter, vår felles slektning, hæroffiseren og motstandsmannen Halfdan Haneborg Hansen.

– Bestefaren min var krigsseiler under den andre verdenskrig, og opplevde dramatiske hendelser i konvoiene over Atlanterhavet. Dette var to menn som på hver sin måte ble kastet inn i datidens farlige sikkerhetspolitiske virkelighet, en offiser og en sivil sjømann mot den militære overmakt i et oppsplittet Europa. Min bestefar ble som mange andre merket av krigsopplevelsene sine, og bar krigen med seg lenge etter at freden var vunnet i 1945. Krigstraumer er noe som påvirker mer en enn familiegenerasjon. Dette er krigsskader som ikke umiddelbart synes på den enkelte.

– Jeg hadde valgt disse to for å samtale om deres syn på dagens utenriks- og sikkerhetspolitiske situasjon, og særlig om hvordan de opplevde opptakten til sist verdenskrig på 1930-tallet. Som «History Buff» hadde jeg virkelig satt pris på den gode samtale om historiens lærdom og politikkens innvirkning med disse herrene, to jeg dessverre aldri har opplevd. Hvaler-bonden og hovedstads-offiseren ville nok begge foretrukket en FR til inngående samtaler og diskusjoner om dagens verdenssituasjon.

Smartklokke – yay or nay?

– Nay, det har jeg ikke behov for. Men det kan endre seg med tiden.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– For SIOPS og de andre veteranorganisasjonene i Norge er det en stadig utfordring å holde myndighetene opptatt av veteranrelaterte spørsmål, særlig i en situasjon der Norge har færre misjoner ute enn før. Vi frykter en dalende interesse for veteransaken. For oss er det viktig at myndighetene bygger opp og styrker kompetansen på veteranområdet. Vi vet ikke hvor norske soldater er utstasjonert i fremtiden. En god veteranivaretakelse er meget viktig, også i spørsmål om norsk forsvarsevne.

– Flere veteraner, også skadde, som kan bidra med sin operative erfaring styrker landets samlede motstandskraft mot en aggressor. Innen saksfeltet ser vi flere utfordringer i dag. Fortsatt er kompetansen på veteraners helseutforinger i det sivile behandlingsapparat varierende og mangelfull, det mangler nevneverdig sivil forskning på veteraner i Norge, og fortsatt er ikke erstatningsordningene for veteraner med fysiske skader vurdert.

– Forsvaret har en stor utfordring i sin personalpolitiske holdning mot skadde veteraner. Etaten bør opprette egne stillingshjemler for skadde veteraner. Med dette sikrer og videreutvikler Forsvaret den unike operative og militærfaglige kompetanse i avdelingene, også ute i internasjonale operasjoner. Dette gjøres blant annet av allierte som USA og Italia i dag.